Monthly Archives: februar 2012

En historie fra virkeligheten

Ellen Vaughan har bodd i Norge og Quatar før hun kom tilbake til USA. Dette er hennes historie. En historie om  hvordan det kan føles å være en jente med eksepsjonelle evner, hvor vanskelig det kan være, og hvor godt det er å endelig å få utfolde seg:

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=mCC1mlMZcLw

– som ogås kan leses her:

Elitism of Gifted Education debunked; a first person story – National gifted education | Examiner.com.

Får ungdomsskoleelever lov til å ta fag på videregående??

Aftenposten fredag 24.2. skriver om to ungdomsskoleelever som får ta matematikk på videregående skole. Tilsynelatende en solskinnshistorie dette! – De to guttene rusler to ganger i uken til den lokale videregående skolen og får matematikkundervisning, noe som er helt å tråd med intensjonen hos sentrale utdanningsmyndigheter. Kunnskapsløftet åpnet for dette i fagene språk og realfag i 2006. Read the rest of this entry

«Tilpassing også for de flinkeste»

I desember 2011 hadde Dagsavisens «Nye meninger» noen innlegg jeg leste med interesse.

Først «Om eleven som vil lære mer» den 9.12.11. skrevet av Siv Måseidvåg Gamlem. Hun gjengir en henvendelse hun har fått fra en mamma. En mamma som er fortvilet over at sønnen på 9 får skjenn for å ha regnet «for langt» i matteboken. En mamma som ser at gutten mister motivasjonen fordi han ikke får tilpasset opplæring, men «ekstrahefter» som i realiteten bare er mer av det han allerede har gjort. En mamma som sier at skolen dreper guttens læringsmotivasjon. Read the rest of this entry

Dansk forskning på talentklasser – del 2

Poul Nissen: Differensiert undervisning er EN mulig løsning

Poul Nissen har altså forsket på elever som fikk være med i talentklasser. De trivdes både faglig og sosialt med prosjektet, men opplevde også at det var vanskelig å være borte fra klassen sin. De var også redde for å bli sett på som «nerder.» Løsningen, mener Poul Nissen, kan være såkaldt «potensialebasert differensiert undervisning». Her møter man elevene innenfor klassen på hvert deres nivå, og innretter undervisningen deretter. Read the rest of this entry

Dansk forskning på talentklasser – del 1

I Danmark har de nylig gjennomført en stor undersøkelse som viser at mange av elevene får altfår lite faglige utfordringer i Folkeskolen. I «Københavnerbarometeret» er det 80 % av elevene i 4.–9. klasse i hele København som har deltatt (13.120 elever).

Undersøkelsen viser at 17 % av elevene synes at undervisningen er for lett. I den andre delen av skalaen sitter så også 17% og synes at undervisningen er alfor vanskelig. Mer enn en 1/3-del av elevene opplever altså at undervisningen ikke «treffer dem» hjemme. Read the rest of this entry

Konferansen «Hvad ved vi om de kloge børn?» i Danmark

(Hentet fra http://www.dpu.dk)
Hvad ved vi om de kloge børn?

«Hvad ved vi om de kloge børn?» var en konferanse avholdt i av Aarhus Universitet i september 2011.

Temaet for konferansen var kunnskap om talentfulle barn nasjonalt og internasjonalt, erfaringer fra Danmark, forskning og ulike typer undervisningsdifferensiering.

Konferansen hadde innlegg fra flere forskere, lærere, elever og foreldre. I tillegg gikk man gjennom Undervisningsministeriets talentarbejdsgruppes anbefalinger. (Når har det norske departementet tenkt å ha en talentgruppe??)

Ta gjerne en kikk på konferansens nettside og se nærmere på bl.a. Web-TV der du kan se ulike foredrag. Det ligger også ulike linker til artikler og ytterligere informasjon om temaet.

Evnerike barn i Danmark

I Danmark har temaet evnerike barn vært fremme litt lenger enn i Norge. Bl.a. har man kjørt et eget program for «BMSF» (Børn med særlige forudsætninger) i kommunen Lyngby-Taarbæk (Projekt elever med særlige forudsætninger Lyngby-Taarbæk). Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som arbeider med tematikken i vårt naboland, se www.olekyed.dk.

Ole Kyed finner du igjen i artikkelen «Kloge børn i klem» fra i Psykolog Nyt fra 2006. Den finner du her.

Det finnes flere danske fagbøker som er beregnet for lærere og pedagoger. Her er et lite knippe bøker:

  1. På det jævne – i det himmelblå, Danmarks Pædagogiske Institut, 1996
  2. Undervisning af børn med særlige forudsætninger.
    Ole Kyed, Kirsten Baltzer (red.), Vejle: Krogh’s Forlag A/S, 2002.
  3. De intelligente Børn. Ole Kyed, København: Aschehougs Forlag (2007) (utgått fra forlaget, kan finnes på biblioteket)
  4. Teamets arbejde med Talentpleje.
    Kirsten Baltzer og Ole Kyed Dafolo Forlag (2008)
  5. Talent i skolen. Identifikation, undervisning og udvikling.Poul Nissen, Ole Kyed og Kirsten Baltzer. (2003)

Foreningen Gifted Children finner du på http://giftedchildren.dk/

Det finnes også et internettforum på http://www.intelligenteboern.dk/

WISC og Wechslers skala for vurdering av barns kognitive evner

Wechslertestene er blant de mest populære enkelttestene som brukes for å identifisere «evner», ja de kalles ofte en «evnetest». Den mest kjente er kanskje WISC som brukes fra 6 års alder, men dette testbatteriet inneholder flere tester for såvel yngre barn og som voksne. Wechslerbatteriet består av disse testene:

  • WPPSI: Wechsler Preschool and Primary Scale of Intelligence (fra 2 ½ til 7 år og 4 mndr)
  • WISC: Wechsler Intelligence Scale for Children (fra 6 år til 16 år og 11 mndr)
    Per i dag brukes den fjerde, reviderte utgaven: WISC-IV. Den femte – WISC-V – er utgitt i USA
  • WAIS: Wechsler Adult Intelligence Scale (fra 16 år og oppover)

WISC-IV er den fjerde reviderte utgaven av WISC. Den er svært mye brukt, også i Norge.
Read the rest of this entry

Hvor kan du finne kunnskap om #evnerike barn?

Det finnes en mengde nettsider og blogger som omhandler temaet «gifted children» internasjonalt. Jeg lar dem ligge til et senere innlegg.

I Norge finnes foreldrenettverket «Lykkelige barn» som har noe informasjon på sin nettside. I tillegg driver «Lykkelige barn» et nettforum der man kan lese andres innlegg og diskutere temaer selv. Nettforumet har en åpen del (for alle) og en lukket del (for medlemmer).

Hvis du primært er ute etter faglitteratur på norsk kan jeg anbefale:
1) «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» av Ella Cosmovici Idsøe og Kjell Skogen. (Høyskoleforlaget: 2011, 162 sider).

2) «Begavede Barn. En veiledning for foreldre og pedagoger» av Franz Mönks. Utgitt på tysk og oversatt til norsk. (Abstrakt forlag: 2008, 105 sider)

Det finnes en blogg til som omhandler temaet evnerike barn: http://annenplanet.wordpress.com/ og en ny nettside fra Ole Alstad som kan gi ytterligere informasjon: http://www.olealstad.com/Pages/default.aspx

Ta gjerne også en titt på:

Når barnet er særbegavet. En glede – eller bare sorger?

Som forelder til et evnerikt barn vil du antagelig stå med et bein gledene, og et bein i bekymringene. Du har store gleder – men også mange ekstra bekymringer. Bekymringer som det er vanskelig å dele med omverdenen nettopp fordi det finnes svært lite kunnskap og aksept om temaet i den norske bef0lkningen generelt, og i det pedagogiske miljøet spesielt.

Dette kan eksempelvis være noe av gledene ved å ha et evnerikt barn
Foreldre til evnerike barn forteller at de:

  • gleder seg over at barnet er så åpent overfor verden og andre mennesker
  • er stolte over at barnet kan så mye
  • gleder seg over at barnet er sensitivt og at de derfor kan leve seg inn i mange følelser
  • lar seg imponere over at barnet er verbalt sterk og klarer å uttrykke seg så klart
  • beundrer at barnet er så kreativt og fantasifullt
  • er lykkelige over at barnet husker godt og lærer raskt
  • nyter at barnet er så selvstendig i sin vei gjennom livet
  • lar seg imponere av at barnet tidlig har tanker om livet.
    (Listen kan selvsagt gjøres lengre…….)

Det kan også være tungt å ha et begavet barn. Foreldre forteller ofte dette:

  • føler at dette blir for mye for dem å håndtere.
  • de har aldri lenger et øyeblikk for seg selv.
  • de blir utslitt av alle spørsmålene barnet kommer med.
  • de aner ikke hvordan de kan hjelpe sitt barn.
  • de kan føle seg avvist fordi barnet ikke vil ha hjelp.
  • de kan bli oppgitt fordi barnet vil bestemme alt selv.
  • de vet ikke hva de skal gjøre: det er alltid vanskeligheter i barnehagen/på skolen.
  • de forstår ikke hvorfor barnet overhodet ikke yter noe på skolen.
  • de er fortvilet fordi barnet aldri leker med jevnaldrende.
  • de forstår ikke hvorfor barnet aldri er fornøyd med seg selv og det han/hun  har prestert.
  • de blir fortvilet fordi barnet trekker seg helt tilbake fra resten av verden.

(Også denne listen kunne vi gjøre lengre…)

Selvsagt vil noen foreldre også si at deres særbegavede barn leker med andre uten problemer, og at de ikke har opplevd vansker i barnehage/ på skolen. Imidlertid ser vi ofte at foreldre til begavede barn er fortvilet, da det som oftest må bedrives brannslokning på et eller flere områder, og verken foreldre eller barn vet hva de skal gjøre for å løse problemene.

Som forelder er du barnets viktigste støttespiller. Du må være bevisst på situasjonen, akseptere at barnet er begavet og de dertil hørende fakta. (Les deg opp på temaet!) Ta barnets behov på alvor og forsøk å gi barnet utviklingsmuligheter både på det personlige plan, og innenfor barnets interesser. Erfaringer tilsier at dette ikke er helt enkelt.

Problemer kan (men altså ikke!) oppstå på følgende områder:

  1. Følelser: Barnet er svært sensitivt: tenker på alt og alle, føler seg annerledes, føler seg mindreverdig, er ikke fornøyd med seg selv og det han/hun gjør (perfeksjonisme), er engstelig, har “elefanthukommelse” hvis han har blitt ertet og tilgir ikke lett.
  2. Sosialt: Barnet leker ikke med jevnaldrende (søker ofte til voksne, eldre barn eller yngre barn). Hun vil alltid lede leken, vil ikke la de andre bestemme, kan være aggressiv. Eller hun tilpasser seg hele tiden og klarer ikke hevde seg selv.
    Barnet hører kanskje ikke etter beskjeder fra de voksne, men vil bestemme alt selv.
  3. På skolen: Barnet følger ikke med i undervisningen. Dette kan arte seg som dagdrømming eller at han forstyrrer undervisningen. Han nekter kanskje å samarbeide med andre, underyter, nekter å gjøre repetitive oppgaver, gjør ofte slurvefeil, har ikke lyst til å gå på skolen, klager over at han kjeder seg. På skolen viser barnet ikke hva han kan slik at læreren har vansker for å tro på evnene hans.
  4. Kroppslig: Barnet klager over hode- eller magesmerter.

Det er viktig at du som forelder følger nøye med ved alle slike problemer. Vær åpen overfor barnet, snakk med ham om hvordan han har det, undre dere sammen. Forsøk så godt du kan å etabler en dialog med barnehage, skole og andre som har med barnet å gjøre.

Fremfor alt: Les og lær om det å være særbegavet/evnerik eller «gifted».

Kanskje trenger du hjelp fra andre og søker hjelp hos faginstanser som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP). Dersom den lokale PP-tjenesten ikke innehar kompetanse på fagfeltet særbegavede barn, prøv å finne andre som kan hjelpe.

Som forelder kan du ta kontakt med foreldrenettverket Lykkelige barn (nettadresse: lykkeligebarn.no). Der får du kontakt med andre foreldre, noe som kan være gull verdt!

Til tross for eventuelle problemer som du som forelder må ta tak i: Gled deg over barnet og alt hun klarer. Glem ikke at et særbegavet barn trenger like mye støtte og omsorg som alle andre barn. Husk også at et barn som er langt foran sine jevnaldrende på et område, gjerne kan reagere aldersadekvat på andre områder. Særlig kan du kanskje se dette når barnet er følelsesmessig engasjert. Prøv å roe ned barnet med kos og omsorg, for så å ta opp det som er vanskelig når hun har roet seg.

Dette innlegget er dels hentet fra www.logios.de/hochbegabung_eltern.htm.
En utmerket nettside dersom du behersker tysk.

%d bloggere like this: