Kjennetegn for evnerike barn

Hvordan kan du kjenne igjen et evnerikt barn? Det finnes en rekke oversikter over typiske trekk hos et evnerikt barn (se f.eks. lenker til ulike beskrivelser hos ByrdseedGifted her, Martin Ystenes sin nettside har også en liste med kjennetegn, se også en artikkel om yngre evnerike barn her). Slike lister kan sette igang noen tanker, men jeg vil også gi deg noe mer å tenke på.

Hva kan kjennetegne et evnerikt barn?

Det første ordet jeg tenker er det jeg kaller læringshunger. En stadig søken etter kunnskap og ofte en endeløs rekke av «hvorfor»-spørsmål. Koble så dette til en sterk hukommelse som gjør at faktainformasjon fester seg raskt, og en evne til å se «den store sammenhengen» uten nødvendigvis å ha fått alle de små puslespillbitene først. (Til sammen gjør dette at skolens velkjente bruk av spiralprinsippet nærmest kan bli uutholdelig.)

Det neste ordet jeg tenker på er ordrikdom. Disse ungene snakker gjerne tidlig og har ofte et avansert språk for alderen. Kanskje er det nettopp dette du legger merke til i klasserommet også?

Det tredje ordet er sensitivitet. Det kan være at de føler sterkt og mye, så mye at omverdenen synes de overreagerer. Her kan det også passe å nevne at disse barna ofte har «mange aldre på en gang»; at eleven foran det er 7 år fysisk, kan resonnere som en 12-åring når han er rolig, men agerer som en 4-åring når han er frustrert. Helt typisk!

Det kan mye vi ser i barnehagen eller i klasserommet. Og det er langt fra sikkert at det evnerike barnet er slik DU forestiller deg at et evnerikt barn er. Det er nemlig ikke alltid barnets evner manifesterer seg i atferd som f.eks. skolen SER som tegn på evnerikhet. Hvis du tenker over hvordan ditt indre bilde av en «flink elev» er, vil det svært ofte IKKE stemme over ens med det evnerike barnets atferd i barnehage/skole.

Til deg som er lærer vil jeg gjengi Professor Roland S. Persson fra hans intervju med Svensk TV’s Aktuellt i mars 2013:

En studie jeg har gjort tidligere viser at lærerne har en kultur i seg og med seg at de begavede barna er “de flinke barna som gjør som de blir tilsagt”. Om man har med seg en slik kultur, uansett hvor dyktig man er som lærer, mangler man totalt kunnskap om hvordan de evnerike barna er og hvordan de agerer i skolen.

Ovennevnte sitat stemmer også med min masteroppgave fra 2015 med 15000 lærere i datamaterialet. Vi tenker oftest på den produktive høytpresterende eleven. MEN legg bort ditt mentale bilde av den «flinke»: pliktoppfyllende, rekker opp hånden, svarer nøyaktig det du stiller spørsmål om, selvregulert, «mønsterelev». Ta på et sett nye briller og se på barneflokken/elevgruppa på nytt. Kanskje har du et barn/en ungdom i din nærhet som du må se på med nye øyne? – Her kommer mine tanker som jeg håper kan hjelpe til med et lite brilleskifte:

Som lærer kan du gjerne komme til å møte noen av disse elevene:

• Den «overaktive» og ivrige gutten som aldri klarer å rekke opp hånda før han svarer.
  Han er svært kunnskapsrik og vil gjerne dele alt han kan med DEG som lærer. For denne eleven er det svært vanskelig å forstå at de andre ikke tenker like fort. Han kan bli dypt ulykkelig over ikke å få svare.
  (- Snakk med ham! Forklar hva du tenker og at du ser at han kan mye. Kanskje kan dere snakke sammen i friminuttet noen ganger slik at han føler seg sett? Det er ikke sikkert det skal så mye til, men en god relasjon og kommunikasjon med læreren er gull verdt også for denne eleven.)
• Eleven som, når han får ordet i klasserommet, ikke bare svarer nøyaktig på ditt spørsmål, men gir en uhorvelig mengde detaljer..
  Med ditt første spørsmål denne timen har han skjønt hvor du skal de neste to timene. Minst. De andre trenger oftest en helt annen progresjon, men han «ser» det umiddelbart. Enten fordi han kan dette fra før, eller fordi han har en enestående evne til å koble sammen informasjon.
  (- Hva gjør du? – Snakk med ham! Anerkjenn at han kan så mye, men forklar at noen ganger kommer han med for mye informasjon, og at de andre kan bli forvirret. Kanskje kan dere avtale et tegn slik at du kan hjelpe ham å stanse i rett tid? Kanskje kan dere ta en prat etter skoletid eller i et friminutt, så han får «luftet» kunnskapen sin og føler seg sett?)
• Jenta som virker helt fjern. Hun sitter kanskje og ser ut av vinduet, følger tilsynelatende ikke med.
  Likevel kan hun som oftest svare når du stiller henne et spørsmål. Hun er ganske typisk en elev som aldri får gjort oppgavene i timen selv om du vet at «dette kan hun jo». Som lærer blir du frustrert over at hun ikke yter opp mot sitt potensiale.
  (Denne eleven har kanskje «logget av» fordi hun ikke har fått utfordringer nok. Test henne – prøv å finne temaer som kan trigge henne og vekke læringslysten igjen. Bruk interessene hennes som grunnlag for utfordringer, la henne få gå i dybden, følg opp tett, samarbeid med foreldre. – Les deg opp på temaet «underachievers«.)
• Eleven som stadig er i konflikt med de andre elevene i klassen.
  Han er ekstremt opptatt av regler og er dypt rettferdig. Det kan resultere i store misforståelser med medelevene. Noen av disse gutta slåss av «ren nødvendighet» (føler de).
  (Han er gjerne en regelrytter, en rettferdighetens ridder som ikke tåler urettferdighet. Han kan havne i mye trøbbel på grunn av dette og trenger din veiledning for å finne andre løsninger en nevene. )
• Barnet som er «sjefete», dirigerer leken og vil ha det på sin måte.
  Hun er opptatt av regler og å følge dem. Ofte fordi hun forstår at reglene er viktige (f.eks. passer hun gjerne på at alle står og venter på tur i akebakken slik at det ikke skal skje uhell). Imidlertid kan hun bli fortvilet når de andre IKKE bryr seg om reglene, at de andre kanskje gjør som barn flest ofte gjør og blåser i køsystemet (de er barn!). De andre kan bli sint på henne fordi hun «bestemmer så mye» og hun kan bli lei seg fordi de andre ikke følger relgene.
  Hun kan også ha stor glede av å finne på avanserte regler i leken, styre og stå i. Til de andre gir opp leken fordi de ikke forstår, fordi det blir for vanskelig, fordi hun bestemmer «alt».
  (- Hun trenger hjelp til å lufte sine frustrasjoner, til å snakke om hva hun opplever. Og hun trenger kanskje å snakke om hvordan de andre reagerer når hun «sjefer».  Voksnes veiledning kan hjelpe henne.)
• Eleven med det utrolige ordforrådet som aldri klarer å skrive skikkelig med blyant.
  Han er gjerne umoden finmotorisk og blir raskt uvenn med blyanten.
  (Ved å pushe ham til å fullføre nok en rekke med «A – A – A – A» i første klasse kan du risikere å drepe skrivegleden med blyant. Gi ham en PC! Her kan han fantasere og skrive uten at frustrasjonen over blyanten tar overhånd. Men støtt samtidig opp slik at han etter hvert kan bli venn med blyanten. Kanskje kan han trene litt ekstra hjemme? Kanskje kan skole-hjem sammen heie litt ekstra. En tysk undersøkelse av evnerike elever på 4.trinn peker på at elever som fortsatt strever med skriving på 4.trinn utvikler seg til underytere. Ergo er det viktig å ha dette i bakhodet!)
• Den åpenbare underyteren.
  «Han har jo så gode evner«, tenker du – «Hvorfor bruker han dem bare ikke?»
  (Du bør tenke på om han faktisk har prestasjonsangst. Kanskje har han så store tanker om det han skal prestere at han aldri klarer å begynne. Noen ganger har han begynt, men så blir det ikke så bra som han hadde håpet – og boka går i veggen i ren frustrasjon..
  Eller han har bare logget av mentalt etter gjentatte ganger har blitt nektet å gå i dybden, eller gå videre faglig. Å bli møtt av manglende tilpasset opplæring over tid vil kunne gi en evnerik elev et dårlig bilde av læring og skole. Reversering av slik underytelse krever tid og innsats. Spill på lag, inkluder foresatte i tiltak. Kanskje må A-planen vike for en mer styrt arbeidsplan. Det er langt fra sikkert at en evnerik elev har blitt selvregulert nok til å takle en 2-ukersplan. De er fortsatt barn selv om de har sterke evner!)
• Eleven som demonstrerer store kunnskaper eller interesser om et emne, men som ikke «gidder» yte ellers.
  Prøv og se om du kan bruke dette emnet til å vekke eleven til å yte også i andre sammenhenger. Snakk med eleven, gjerne som en likeverdig. Og for all del, ikke skryt av hvor «flink» han er – det kan nemlig hende at de ukeordene han får 100% riktig på hver uke er ord han har kunnet i årevis allerede. Utfordre ham – og for all del: ros innsats!
  
• Eleven som er så redd for å ikke male/tegne fint nok at han ikke får gjort noe som helst.
  Halvferdige arbeider blir kanskje revet i stykker og kastet i papirkurven i frustrasjon.
  Han har kanskje et klart bilde inni hodet sitt av det han skal tegne, men så er ikke de umodne fingrene med på å gjøre jobben. Det blir ikke like fint som han har tenkt, og hvis dette kombineres med lav frustrasjonstoleranse blir det vondt og sårt for ham. Du kan gjerne se prestasjonsangst i andre sammenhenger også.
• Eleven som vandrer og ikke klarer sitte stille på stolen.
  «Når jeg ikke får noe stimulerende å gjøre kan jeg like gjerne forstyrre de andre!» – Eleven er gjerne understimulert. Løs dette problemet – og det er sannsynlig at du får ro i klasserommet. (NB! Her er det mulig å ha to tanker i hodet på en gang. Ikke tenk: først må han oppføre seg, og SÅ får vi se om vi kan utfordre ham faglig. NEI! Gjør begge deler!)
• Klassens klovn
  Det kan hende du har en elev i ditt klasserom som faktisk kjeder vettet av seg fordi han/hun ikke får utfordrende oppgaver. Da kan man like gjerne lage klovnerier, tenker barnet. Og får tiden til å gå på den måten.
  Gi eleven faglige utfordringer, så kan det hende du får mer ro i klasserommet også!
• Den flinke jenta som blir din hjelpelærer.
  Pass på. Hun må få utvikle seg på faglige områder hun også. Det kan være positivt og utviklende å hjelpe sine medelever. men pass på at det ikke blir for mye. Hun skal også få lov til å strekke seg. Hun har også krav på tilpasset opplæring! (Merk deg også et sitat fra Linda Silverman: «Gifted girls learn teacher-pleasing behavior much faster than gifted boys.» = evnerike jenter lærer seg «lærer-behagende» oppførsel mye raskere enn evnerike gutter. L.K. Silverman, 1989 – «Reclaiming lost giftedness in girls. i «Understanding our Gifted.» November, 5, 17-18.).
• Gutten eller jenta som har store sammenbrudd over tilsynelatende småting.
  Evnerike barn kan være svært, svært sensitive. De blir dypt ulykkelige over hendelser som andre barn kanskje trekker på skuldrene av. De kan «føle litt for mye».. Du kan hjelpe ved å forstå, akseptere, støtte dem og være klippen de trenger. Gi dem faste rammer og empati. Denne supersensitiviteten kan også gjelde lyder, lukter, konsistens på mat osv., så jo mer du klarer å se i stedet for å tenke at barnet bare må «ta seg sammen», jo bedre. Les gjerne om Dabrowski’s Overexitabilities.
• Eleven med den sære humoren, kanskje voksenhumor. De andre ungene skjønner ingen ting.
  Eleven trenger deg – for å forstå seg selv og de andre. Ta gjerne en prat i friminuttet for å anerkjenne noe du synes var godt sagt, men som de andre elevene ikke forstod.
• Eleven som forstår at han eller hun er annerledes, og tror at det er noe galt med dem. Kanskje blir hun/han mobbet.
  Ved å anerkjenne barnet og SE hennes talenter kan du faktisk hjelpe ham/henne mer enn du aner!

Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten å nevne foreldrene til den evnerike eleven.
Kjære lærerkollega, du kan komme til å møte:

Foreldrene som maser om at barnet kjeder seg på skolen.

Som lærer er det fort gjort å gå rett i skyttergrava når vi hører uttrykket «kjeder seg». Vi er mange som har ALLERGI mot dette begrepet, tror jeg (forståelig nok), men «kjeder seg» betyr ulike ting. Det kan bety «dette er vanskelig», «jeg har problemer med å organisere meg», «jeg er lei meg akkurat nå», eller at «det er mange andre ting jeg heller synes er gøy». Altså bør vi prøve å gå bak «kjede seg»-ordet og forsøke å forstå.

Å kjede seg en smule er neppe noe farlig for oss mennesker. Men i denne sammenhenger er det faktisk ikke «å kjede seg litt» vi snakker om. Det er snakk om elever som ligger på et helt annet nivå faglig enn de andre (selv om dette ikke nødvendigvis manifesterer seg i «flink elev»-oppførsel i klasserommet), og er det snarere «meningsløshet» barnet føler.

Når skole = meningsløst er veien kort til eksempelvis 1) dagdrømmerier, 2) opposisjon og utagerende atferd, 3) klovnerier eller 4) jeg-er-en-flink-elev-som-passer-på-alle-andre. Alt sammen lite produktivt, og en ulempe både for barnet selv, og for klassemiljøet. 

Flere internasjonale undersøkelser viser at lærere kun klarer å identifisere ca 50% av evnerike elever i en klasse (Fox 1983 i Ole Kyeds bok «De intelligente børn» fra 2007). – Dette betyr at skolen må tenke utenfor boksen (noe som kan være vanskelig i en skolekultur der «evnerikhet» lenge har vært ikke-eksisterende…)! Det er ikke alltid de elevene vi vanligvis forestiller oss som «de flinke» som faktisk har størst potensiale i klasserommet. Ved å tilby en bedre tilpasset opplæring til eleven som agerer klassens klovn kan vi kanskje få et bedre klassemiljø attpå.  

Det viktigste du kan gjøre overfor denne elevgruppen?
Skaffe kunnskap om evnerike barn!
Anerkjenne, veilede, utforske, le og lære!
Utfordre dem faglig!

SE barna! Samarbeide med foreldrene!

Les gjerne mitt blogginnlegg «Annerledesbarnet – hva trenger det egentlig?»

Råd til lærere

Skoleforskerne Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe gir følgende råd til deg som lærer i denne artikkelen:

1. Gi de evnerike elevene mulighet til å avansere i undervisningen.
   (Kommentar: Behersker de temaet? La dem gå videre. Kalles «akselerasjon».)
2. Gi modifiserte oppgaver. Slik utfordres de evnerike elevene intellektuelt, samtidig som de er engasjert i hva resten av klassen gjør.
   (Kommentar: Mer avanserte oppgaver innenfor samme tema, la dem gå i dybden, utfordre dem til å utnytte sin evne til å se sammenhenger, utfordre dem språklig. Dette kalles «beriking» eller «enrichment» i faglitteraturen.)
3. Opprett en gruppe for de evnerike barna der de kan arbeide med avanserte prosjekter i ulike fag som de er interessert i. Denne gruppen kan for eksempel møtes før og etter skoletid eller mens de er på SFO/AKS.
   (Kommentar: Ved å gi evnerike elever denne typen ekstra utfordringer vil hjelpe dem også i de andre timene. De føler seg sett faglig, noe som kan støtte dem både følelsesmessig og faglig. I tillegg trenger også de evnerike barna å møte andre som ligner på dem selv, noen å speile seg i. Dette er ikke alltid lett i det vanlige klasserommet, å lage en gruppe som treffes ellers er derfor viktig også på det personlige planet!)

ADHD og evnerik? Lærevansker, men samtidig evnerik?

• Evnerike barns atferd kan ligne på uroen du ser i et barn med ADHD. Faktisk kan mange av trekkene «stemme» så godt at noen barn blir feildiagnostisert, særlig om fagpersonene rundt barnet ikke har kunnskaper om evnerike barn. Se dette blogginnlegget for ytterligere informasjon.
• Det finnes også barn som er evnerike og i tillegg har en diagnose (som ADHD eller asperger), eller en lærevanske (som dysleksi f.eks.). Disse kalles dobbelt eksepsjonelle eller twice exceptional/2e.
  NB! Det har kommet en ny norsk bok om denne elevgruppa (her), men det finnes også mye publisert fagstoff på engelsk – se f.eks. denne artikkelen hos Hoagies Gifted for «Teaching Strategies» for 2e-barna. Foreldre kan f.eks. se denne artikkelen fra DavidsonGifted.
• Dersom barnet har lærevansker (f.eks. dysleksi) kan de sterke evnene maskere disse vanskene slik at lærevansken ikke blir oppdaget. Det kan også være slik at lærevanskene maskerer de sterke evnene. – Med andre ord: vær OBS!