Om bloggen

Velkommen til Krumelurebloggen!

Jeg heter Kari Kolberg, jeg er lektor og har en master i tilpasset opplæring fra Høyskolen i Hedmark. Til daglig er jeg kontaktlærer i Bærum og fra 1.8.17 også spesialkonsulent i grunnskoleadministrasjonen i Bærum nettopp med evnerike elever som spesiale. Ellers freelancer jeg som kursholder med tema tilpasset opplæring for evnerike elever, både på egen kjøl (f.eks. i Bærum og Skedsmo) og hos Bro Aschehoug. Barnehage? Ja, jeg kurser om det også, bl.a. i Skedsmo.

Krumelurebloggen startet opp i januar 2012 fordi jeg så et stort behov av norskspråklig kunnskap & informasjon om barn som ble kalt evnerike,  eller begavede, intelligente, smarte, eller høyt begavede (HB-barn). Den gang var  «evnerikhet» fortsatt et sort hull innenfor det norske pedagogikkfeltet. Det fantes ikke kurs, ingen videreutdanningstilbud, ingen kommuner som hadde satt temaet på dagsorden. Ei heller hos Kunnskapsdepartementet eller hos Utdanningsdirektoratet fantes det informasjon.

Vi var fortsatt i det jeg kaller «den store stillheten«.

Den store stillheten

Fra 1970-tallet og utpå 2000-tallet var disse barna nærmest et ikke-tema i Norge. Mange trodde at dette var barn som «klarer seg uansett». Noen anså det som elitistisk å gi evnerike barn oppmerksomhet – «de har jo allerede fått så mye fra naturens side», og ikke minst var det fortsatt mange som har hevdet at disse barna bare hadde «pushy» foreldre. Disse mytene kom fra både ukunnskap og ideologiske rullegardiner, og for å knekke dem trengtes  det et informasjon.

Tenk at professor Arnold Hofset i 1970 skrev at disse barna satt i norske klasserom og ventet på å bli sett, og at det «spørs om vi har råd til å vente lenger«. Det er mange barn som har ventet…

Da jeg startet bloggen i 2012 var det i hovedsak Foreldrenettverket Lykkelige barn som snakket om disse barna. Det manglet fullstendig informasjon for oss lærere, og bloggen ble mitt bidrag. En åpen og gratis nettside der jeg siden har skrevet, delt, fundert og samlet det jeg mente kunne være nyttig. Primært med oss lærere som målgruppe, men jeg vet at også hjelpeapparatet, skoleledere og byråkrater har fulgt med her i lang tid. Mange i «hjelpeprofesjonene» har tatt kontakt gjennom disse årene, foreldre også.

Først og fremst barn

For meg er det viktig å fremheve at evnerike barn og ungdommer først og fremst er nettopp det: BARN!

Det er viktig å ha i bakhodet at disse elevene først og fremst er barn/ungdommer, og dernest har de sterke evner. Evner som har stor innvirkning på hvordan de lærer, og hvordan de interagerer med andre. Hvilken rolle de inntar i klasserommet, følger av disse evnene, men også av hvordan de møtes av oss i skolen. Den evnerike eleven har det samme behovet for å bli sett, få relevante fremovermeldinger og støttende stillas i læringsarbeidet som alle andre elever. Denne eleven vil bare ha behov for litt annerledes hjelp og støtte, og derfor trenger vi kunnskap også om denne elevgruppen når vi planlegger og gjennomfører vår undervisning. (Kolberg, 2014)

Så altså: Krumelurebloggen.no er først og fremst til for å dele kunnskap om evnerike barn på norsk. Artikler, nyhetssaker, konferanser, foredrag osv. blir enten blogget om her – eller (stadig oftere) delt på Krumelurebloggens facebook-side (her).

Leserne ble fler, og fler. Ikke på rosablogg-nivå, men anstendig. At over 150 000 har vært innom her siden starten, og at over 1100 aktivt følger med på ulike plattformer gjør meg utrolig glad.

Hvem er jeg?

Stolt lærer/lektor. Master i tilpasset opplæring. Kontaktlærer i Bærumsskolen.  Spesialkonsulent i grunnskoleadministrasjonen i Bærum fra 1.8.17. 

Etter snart 6 år kan jeg se av besøkene & følgerne, etterspørselen etter mine kurs og aktiviteten generelt at bevisstheten rundt temaet har økt betraktelig. Jeg har fått møte Kunnskapsministeren, vi har hatt et regjeringsutvalg på saken, vi har et offisielt begrep («elever med stort læringspotensial») og en NOU om temaet. Hurra!

Vil du vite mer? Du kan f.eks. kjøpe pedagogikkboken «Pedagogikk 8.-13. trinn; profesjonsutdanning av lærere» der jeg har skrevet et kapittel om denne elevgruppen og strategier for tilpasset opplæring. Kapitlet er forøvrig tatt inn i pensum for lektorstudentene som tar PPU ved Universitetet i Oslo høst 2015 også vår 2016 (pensumlisten finnes her). (Hurra!)

Du finner meg på Twitter som Kariekol. På Facebook finner du Krumelurebloggen.no her.
Lærer/pedagog/fagperson med spørsmål? Ta kontakt via meldingsfunksjonen under eller via Facebooksiden.

Vennlig hilsen
Kari Kolberg
Krumelurebloggen.no og Kolberg Kompetanse

Jeg er også representant i Norge for The European Council for High Ability (ECHA) og World Council for Gifted and Talented Children (WCGTC), sitter i styringskomiteen for Nor

disk Talentnettverk (NTN) og så holder jeg kurs/foredrag om evnerike barn for lærere. I skoleåret 2016-2017 har jeg kurset i Bærumsskolen, i tillegg til alle lærerne i Skedsmo. Dette fortsetter i 2017-2018.  Jeg har også holdt flere kurs på Østlandsk lærerstevne og stadig flere i regi av Bro Aschehoug.

Kari portrett

Ta gjerne kontakt via denne:

Welcome to Krumelure’s Blog!

My name is Kari Kolberg, I am a teacher with a master´s degree in adaptive teaching. This is my Norwegian blog regarding Gifted & Talented Children, and the situation of these children in Norway. I blog to increase awareness on giftedness in our country, and to highlight these children’s challenges in the mixed ability classroom. When not teaching my wonderful 4th grade class, I also do teacher training courses on the identification and adaptation for gifted students. 

logo_grp

I am also the national correspondent to Norway for The European Council of High Ability (ECHA) and a delegate of the World Council for Gifted and Talented Children (http://www.world-gifted.org), as well as the Nordic Talent Support Network. For more information on giftedness in Norway, see the article in Giftedness in Norway – ECHA News vol 29 no 1 2015.

logo

You´ll find me @ Twitter as Kariekol. Maybe we´ll meet at the ECHA 2018 Conference in Dublin? 

  1. Hei. Jeg leter etter et tilbud for mitt barn, som har fått dokumentert «Einstein-nivå» på visse evner. Skolen er oppmerksom på dette, men har selvfølgelig ikke ressurser til å følge opp. Hvor kan jeg henvende meg? Noen som vet?

  2. Hei og takk for henvendelse. Som forelder til et begavet barn går det mange tanker gjennom hodet når man får et slikt testresultat. Det beste du kan gjøre er å lese deg opp på temaet og bli ditt barns «advokat». Når du sier at skolen «ikke har ressurser» skal du vite at også ditt barn har krav på tilpasset opplæring – se gjerne en bekreftelse fra departementet her: http://www.lykkeligebarn.no/index-5.htm. M.a.o. SKAL skolen gi barnet undrevisning utfra dets evner og forutsetninger.

    I Norge finnes intet tilbud for barn som har særlige evner for å lære, unntatt innenfor musikk og idrett. Jeg kan si noe om hva jeg vet andre foreldre gjør: samabeider med skolen for å finne løsninger, skaffer privatlærer for ekstra undervisning, barna deltar på forskerkurs hos Forskerfabrikken.. OG ikke minst: foreldre hjemmeunderviser barna en god del (leter opp gode bøker på biblioteket, kjøper skolebøker for trinn over etc.)

    Jeg vil anbefale deg å sende en e-post til foreldrekontakt@lykkeligebarn.no. Så blir du kontaktet av en foreldrekontakt for en samtale og evt. medlemskap i Lykkelige barn. Medlemsforumet er en gullgruve for mange, også det å treffe andre barn med samme evner OG å kunne diskutere fritt med andre foreldre.

    Ønsker deg masse lykke til!

  3. Hei,

    Jeg har et par kjappe spørsmål: Du fokuserer i bloggen din på evnerike barn, men hvordan helt konkret går du frem når du definerer et barn som evnerikt? Hva er kriteriene for å komme inn under den klassifikasjonen?

    Og videre: Anslagsvis hvor stor andel av et alderskull vil du anta kan defineres som evnerike?

    (Jeg regner med at jeg hadde kunnet fått svar på disse spørsmålene om jeg hadde lest mer på den meget lenkerike bloggen din. Velger den late løsningen nå …)

    • Ja, da får vi se om jeg klarer å gi et par kjappe svar. Mnei.. Det blir ikke kjapt. Værs’go’ og les:

      1.Evnerike barn – hvem er det? – Jeg siterer fra Kjell Skogen/Ella C. Idsøes utmerkede bok «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen,» (Høyskoleforlaget, 2011) – s. 55:

      «Det dreier seg bl.a. om sentrale variabler i relasjon til skole og opplæring som språklig styrke, vitebegjær, læringskapasitet, logisk sans, hukommelse, energi, konsentrasjonsevne og utholdenhet. Disse egenskapene gir seg ofte også utslag i utpreget kreativitet, humoristisk sans, kritisk sans og selvstendighet, og de vil ofte bli utpreget velorganiserte.»

      Siden jeg kjenner barnehage og barneskole best vil mine eksempler være farget av dette: småtassen som begynner å snakke svært tidlig, og korrekt. Lange setninger i halvannet års alder, f.eks. – (Kan drive sine omgivelser til vannvidd med uendelige hvorfor-det-da-rekker). De kan være svært fokusert på regler, og misforstår ofte andre barns «lemfeldige omgang» med regler i lek. – KAN være ensomme siden de ikke finner noen å speile seg i faglig og sosialt, men kan også være svært sosiale. (Like ulike som alle andre unger!)

      Mange av disse barna lærer seg å lese lenge før skolestart – gjerne på egen hånd. De oppdager også tidlig mønstre i tallenes verden, oppdager f.eks. multiplikasjon selv. – Foreldre og andre vil oppdage at barnet har et nærmest umettelig vitebegjær.

      Barnet har gjerne gledet seg enormt til å begynne på skolen. Og så blir skuffelsen enorm når hun (som har lest et par år allerede og er langt over stadiet «fonologisk bevisst») må sitte og leke språkleker med de andre, og ikke får undervisning tilpasset sitt nivå.
      Barnet kan reagere enten ved tilbaketrekking (stille) – eller ved å bli utagerende. Begge deler skyldes frustrasjon over å ikke bli sett, og over ikke å få slukket kunnskapstørsten.

      Du spør : «Hva kriteriene er» og da tenker du kanskje på en-eller-annen evnetest? Ja, det går an å bruke evnetester som WISC for å fastslå hvor «landet ligger». Dette skjer ofte: barnet blir utagerende, forstyrrer, henvises PPT, står i kø noen måneder, så starter utredningen med at PPT kjører en WISC på barnet. Resultatet kan bli en skyhøy skår, hvorpå barnet ikke har rett på spesialpedagogisk bistand og skolen overlates til seg selv ift. å løse problemene i klasserommet.

      Men du er ikke avhengig av å gjøre en evnetest (som WISC). Har du en ungdomsskoleelev som du lurer litt på? En elev som tilsynelatende sløver i timen, men alltid kan svare likevel? Prøv å finne litt mer ut om ham, fiske ut interesser, kanskje utfordre ham faglig? – Det kan hende at han aldri har opplevd faglige utfordringer før, så han har blitt sløv/lat, men prøv. (Anbefaler denne: Smart, men lat og Kjennetegn)

      Ellers vil jeg fokusere på de tingene Skogen/Idsøe nevner.

      • Og så vil du gjerne vite hvor mange elever det er snakk om.

        Der er det mange tall i omløp. Mellom 2 og 5 % omtrentlig vil trolig regnes som evnerike. Dvs. at de skiller seg sterkt fra den gjennomsnittseleven.

        Men det sitter i dag mange flere elever i norske klasserom og sier at de ikke blir utfordret (Tall fra 2011 elevundersøkelse: På spørsmålet “Får du nok utfordringer på skolen” svarte 1,2 % “ikke i noen fag”, 2,7% “i svært få fag” og 16,3% “i noen fag”.)

        Utfordrer du de 16,3 + 2,7 + 1,2 % = 20,2% sterkeste elevene i dine timer hver dag? Eller gjør du et valg: «Jeg har så mange svake elever i min klasse at jeg må fokusere på dem. De sterke klarer seg alltids.» -?

  4. Dette er to bra artikler fra Aftenposten om de evnerike barna:

    «Skoleforskere bekymret for de smarteste barna» med Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe: (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Skoleforskere-bekymret-for-de-smarteste-barna-5123148.html)

    Og Morten slet med leksene – hadde kjempe-IQ
    (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Morten-11-slet-med-leksene—hadde-kjempe-IQ-5123215.html)

    • Takk!

      Trenger litt tid til å sette meg inn i dette, men det er fint å bli pekt i riktig retning av en som tydeligvis både brenner for temaet, og som har god kjennskap til feltet.

      Som du sikkert har gjettet, er jeg en del av bloggkollektivet Lærerråd (http://laererraad.wordpress.com/). Noen av oss har vel spurt deg om dette før, på twitter, men jeg spør likevel: Kunne du tenke deg å sammenfatte et svar på noen av disse spørsmålene i form av et innlegg på bloggen vår? Temaet er jo aktuelt, og det er sikkert mange med meg som lurer på noen av de samme tingene som jeg har spurt om over her.

      Uansett, takk for omfattende svar!

      • Hei Eivind,
        Jeg tar gjerne utfordringen med et vikarinnlegg på Lærerråd.
        Er vant til å være «Tante Rundtomkring»-lærer og trives med det, så dette passer ypperlig 🙂

        Jobber med saken. Gir dere en tilbakemelding.

  5. Supert, det ser vi frem til! 🙂

  6. Jeg var et evnerikt barn. En av de som grudde seg til å gå på skolen; som ble oversett og undervurdert av lærerne og mobbet av andre barn fordi jeg var «for flink». Jeg pløyet meg gjennom dette fæle, norske systemet og er nå blitt phdkandidat i en alder av 26. Takk for at du bryr om oss. Vi trenger flere som deg i Norge.

  1. Tilbaketråkk: Østlandsk Lærerstevne 2013: #Evnerike barn i skolen – læringshunger på ville veier? | Krumelurebloggen

  2. Tilbaketråkk: Europeisk forskning om #evnerike og #ECHA14 | Krumelurebloggen

  3. Tilbaketråkk: Europeisk forskning om #evnerike og #ECHA14 | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: