Torsdag forrige uke var jeg så heldig å få være med da Jøsendalutvalgets rapport ble presentert og overlevert kunnskapsministeren. Den splitter nye NOU 2016: 14 har fått tittelen «Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial» og kommer med mye klokt om evnerike elever, eller «elever med stort læringspotensial» som er utvalgets prefererte begrep (godkjent av Språkrådet).

Nå har vi altså et offisielt valgt begrep for evnerike elever: «elever med stort læringspotensial» og dette viser til elever som:

• presterer på høyt faglig nivå.
• har spesielle evner og talent.
• har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene.

NOU 16:14

Jøsendalutvalget har kommet frem til at det er mange elever i denne gruppen som ikke opplever å være en del av et læringsmiljø som motiverer dem og gir faglige utfordringer. Følgelig kommer de med en rekke anbefalinger (se også utvalgets mandat). Særlig påpeker de at det er viktig å gi oss som jobber i skolen kompetanse som gjør at vi kan gjenkjenne og anerkjenne elevgruppen i norsk skole:

Før nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere planlegger og setter i gang tiltak for elever med stort læringspotensial, må elevene gjenkjennes og anerkjennes. Uten denne grunnleggende kompetansen vil tilfeldige tiltak ha liten effekt. Identifisering krever forskningsbasert kunnskap om elevenes behov, og om hva som kjennetegner deres utfordringer og styrker.

NOUens anbefalinger kan deles inn i disse områdene;

1. rammebetingelser
2. kunnskap, forskning og utdanning
3. kompetanse og undervisningspraksis.

1. Rammebetingelser

Utvalget sier: det meste ligger til rette, men det er behov for å tydeliggjøre handlingsrommet skolen faktiak har. Her anbefaler utvalget at nasjonale myndigheter:

• Justerer opplæringslovens § 1-3 for å tydeliggjøre at lovbestemmelsen også inkluderer elever med stort læringspotensial.
• Tydeliggjør handlingsrommet i dagens regelverk for skoleleder, skoleeier og fylkesmannen, for eksempel gjennom nasjonale kompetanseutviklingstiltak som Regelverk i praksis og RefLex.
• Sørger for at progresjonsbeskrivelsene i veiledningene til fag skal vise eksempler på kompetanse på et høyt og avansert nivå og gi støtte til lærerens arbeid med å tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial. Utviklingen av beskrivelsene må skje parallelt med fagfornyelsen i Kunnskapsløftet.

2. Kunnskap, forskning og erfaring

Her er det et stort behov for å styrke feltet slik at dette kan bidra inn mot vår undervisningspraksis. Utvalget gir anbefalinger både til forskningsmiljøene og til nasjonale myndigheter her.

Jøsendalutvalget anbefaler at forskningsmiljøene

• Utfører forskning av høy kvalitet om elever med stort læringspotensial i tett kobling og samarbeid med lærerutdanning og skoler.

Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

• Konsentrerer ressurser til forskning dedikert til elevgruppen. Kritiske suksessfaktorer er sterke forskningsmiljøer, og at forbindelser mellom forskning, lærerutdanning og skole styrkes for å påvirke praksis i klasserommet.
• Sikrer at forskning koordineres og formidles til sektoren.
• Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i skoleleder- og lærerutdanning, utdanning i spesialpedagogikk, og utdanning til PP-tjenesten. Dessuten peker de på behov for videreutdanning for oss som allerede virker i skolen.
• Hvert fjerde år systematisk kartlegger og evaluerer effekter av tiltak for elever med stort læringspotensial.
• Utvalget peker også på behov for kunnskap om dobbelteksepsjonelle elever. De anbefaler at det utvikles kompetanseprogram for PPT og spesialpedagogiske institusjoner om lærevansker hos barn og unge med stort læringspotensial.

3. Kompetanse og undervisningspraksis 

Dette er det viktigste feltet, mener utvalget. En forutsetning for å få resultater som gjør at denne elevgruppen gjenkjennes og anerkjennes. Dette oppnås gjennom systematisk arbeid mot fremragende læringsmiljø, noe som igjen krever nasjonalt fokus og profesjonssamarbeid.

Utvalget anbefaler her at skoleeier: 

• Bygger kapasitet på den enkelte skole og mellom skoler slik at det arbeides systematisk med oppfølging av elevenes læring.
• Tar ansvar for at skole og PPT har kompetanse i og ressurser til å identifisere elever med stort læringspotensial og tilpasse opplæring for dem.

Utvalget anbefaler at skoleleder:

• Tar i bruk eksisterende forskning og tilrettelegger for fleksibel organisering for elever med stort læringspotensial.

Utvalget anbefaler at lærere:

• Bruker forskningsbasert kunnskap og varierer undervisningsmetoder gjennom for eksempel dybdelæring og berikelse.

Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter:

• Vurderer tiltak for å sikre at skoleeiere samarbeider og tar ansvar for tilbud om forsering til aktuelle elever.
• Sørger for at det utvikles digitale læringsressurser for elever som blant annet ivaretar dybdelæring i alle fag.
• Sørger for utvikling og bruk av e-læringsmodul for skole og PPT og for å øke kompetanse om elever med stort læringspotensial.
• Vurderer utvidelse av lærerspesialistordningen til å inkludere kunnskap om elever med stort læringspotensial.
• Utvikler kunnskapsbasert kartleggings- og veiledningsmateriell for identifisering og didaktiske råd i fag for skoler, kommuner og PPT.
• Sørger for at tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial inkluderes som tema i nasjonale satsinger og veiledningsmateriell

Denne filmen fra Jøsendalutvalget  gir en visuell oppsummering av hovedanbefalingene.

Hva nå?

Jøsendalutvalget har kommet med sine anbefalinger. Et godt dokument som gir mye god kunnskap til utdanningsfeltet. (Kjære skoleleder: print den ut i flere eksemplarer og legg den frem på personalrommet slik at den er tilgjengelig for alle, sett temaet på dagsorden og etterspør tiltak i din kommune. Se til Bærums nettressurs, se til Stavanger kommune, og Asker. Se til Skedsmo kommune der jeg skal kurse alle lærere dette skoleåret.)

Så er NOU-en lagt ut til høring og etter hvert skal anbefalingene omgjøres til praktiske tiltak der oppe i toppen av pyramiden vår. Jeg håper at Jøsendalutvalgets anbefalinger er så tydelige at de ikke utvannes i prosessen, men blir til målbare tiltak i feltet. For elevenes skyld.

På Kunnskapsdepartementets nettsider kan du nå finne NOU-en og departementet skriver:

Plikten til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene. Utredningen viser at mange av disse elevene ikke opplever å være en del av et læringsmiljø som motiverer og som gir dem faglige utfordringer. Utvalget anbefaler en rekke tiltak som til sammen har som mål å gi elever med stort læringspotensial et bedre skoletilbud. Tiltakene er knyttet til rammebetingelser, kunnskap, forskning og utdanning og kompetanse og undervisningspraksis.

Finn alt sammen på nettsiden  her.

De nasjonale sentrene

• Se også Lesesenterets nettsider her (om NOU 2016:14) og en eldre artikkel om «svært kompetente lesere» her.
• Matematikksenterets nettsider om denne elevgruppen her.
• Se Senter for IKT i utdanning som skriver «Alle elever skal få faglige utfordringer på skolen» og mer om DVM pluss her.