Det er en glede å dele invitasjonen til følgende konferanse om matematisk kreativitet og evnerikhet i Hamburg i august:
EvnerikeBarn
Det har vært en glede for undertegnede å kurse lærerne i skedsmoskolen de to foregående skoleårene. Skedsmo kommune var den første kommunen i landet som valgte å kurse samtlige lærere, skoleledere og ressurspersoner om evnerike elever. (Jeg holdt halvdagskurs for alle lærere, skoleledere, ansatte i PP-tjenesten og andre ressurspersoner i skoleåret 16-17). Forrige skoleår (17-18) holdt jeg også et fordypningskurs over seks samlinger der lærere som ønsket ytterligere kunnskap deltok. – Hjertelig takk til alle dere flinke folk jeg har møtt i Skedsmo de siste to skoleårene!
Nå har skedsmoskolen også valgt å lage en veileder/plan: «Plan for kvalitetssikring av opplæringen for elever med stort læringspotensial» Read Full Article
Her kommer enda en masteroppgave, denne gang fra 2017. Oppgaven «De «klarer seg selv». Om å identifisere og tilrettelegge undervisning for evnerike elever» er skrevet av Ann-Charloth Norum Eidesen og Marianne Sodefjed ved UiT, Norges arktiske universitet. Dette er en masteroppgave i Integrert Master i Lærerutdanning 1.-7. trinn. Read Full Article
Her strømmer det på! Nok en masteroppgave har sett på læreres holdninger til evnerike elever bl.a. Alexander Karlsen har sendt meg sin masteroppgave fra Høgskolen i Østfolds masterstudium i spesialpedagogikk. Det er gledelig at det kommer masteroppgaver fra flere kanter nå! Read Full Article
OK, dags for et boktips. Springer forlag har gitt ut en ny utgave av boken Handbook on Giftedness in Children – Theory, Research, and Best Practice. Redaktør er Dr. Steven I. Pfeiffer.
Temaer i boken:
· The social and emotional world of the gifted.
· Emotional intelligence and the gifted.
· Perfectionism in gifted students.
· Depression and suicide among gifted children.
· Career counseling for the gifted and talented.
· Best practices in the identification and assessment of the gifted.
The Handbook of Giftedness in Children, Second Edition is a must-have resource for researchers, clinicians and related professionals, policy makers, and graduate students across such interrelated disciplines as child and school psychology, social work, and education policy and politics as well as special and general education, public health, school nursing, occupational therapy, psychiatry, school counseling, and family studies.
Dette ser ut som en bok med godt innhold, men den gjør dessverre et innhogg i bokbudsjettet. Kanskje kan den lånes fra et av våre biblioteker? Du finner mer om boken hos Springer forlag her.
Om Dr. Pfeiffer (hentet her):
Considered one of the leading authorities on the social and emotional needs of the gifted, he has testified at the White House and before the Italian Parliament. He has authored almost two hundred articles and over a dozen books (View Publications). He is Editor-in-Chief of the APA Handbook of Giftedness and Talent, published by APA Books. He is Co-Editor with Maureen Neihart and Tracy Cross of the Second Edition of The Social and Emotional Development of Gifted Children, a service publication of the National Association for Gifted Children. He is also Editor of Springer’s Handbook of Giftedness in Children, now in its Second Edition. He is author of the widely-popular book, Serving the Gifted. He is first author of the Gifted Rating Scales, published by Pearson Assessment. The test is among the most widely used teacher rating scales for screening gifted students.
Det er godt studentene i vårt langstrakte land bidrar med ny kunnskap! Attpåtil sender de dem velvillig til Krumelurebloggen for publisering. Tusen takk! I dag har jeg gleden av på invitere deg til å kikke på oppgaven «Evnerike elever – en uutnyttet ressurs i norsk skole?» skrevet av Kassandra Petsas og Katarina Steigen. Masteroppgaven er fra mai 2018 og levert ved Nord Universitetet, Master i tilpasset opplæring.
Problemstillingen lyder:
«Hvordan blir evnerike elever ivaretatt av lærerne i den norske enhetsskolen?»
Studentene har intervjuet 5 strategisk valgte og 70 tilfeldig valgte respondenter, samtlige lærere i Nordland fylke. Forskningsspørsmålene undersøkte nærmere respondentenes holdninger, hvordan de tilpasser opplæringen og hvilke utfordringer lærerne opplever i møtet med elevgruppen.
Petsas og Steigen skriver i sammendraget:
1) Kunnskaper
Resultatene fra undersøkelsene våre indikerer at lærerne har lite kunnskaper om evnerike elever og at de ikke har lært om dette i lærerutdanningen. De som kunne en del om elevgruppen, tilegnet seg dette på grunn av eget engasjement og dermed er det tilsynelatende tilfeldighetene som avgjør om evnerike elever møter lærere som ser dem og vet hva som kan gjøres.
2) Tiltak:
Når det gjelder tiltak for evnerike elever, er de fleste lærere tilbakeholdne med å prøve anbefalte metoder som kan anses som nye og lite brukte i norske skoler. Lærerne ønsker å fortsette med det de allerede har erfaring med, som tilpasninger innen ordinær klasse – selv om det var stor enighet om at de har for lite tid i hverdagen til denne elevgruppen. Likevel var de strategisk utvalgte intervjupersonene positive til utprøvinger av flere tiltak laget for evnerike elever, noe som kan ha sammenheng med at dette var personer som visste mer om elevgruppen og brant for disse.
3) Holdninger:
Når det gjelder dårlige holdninger til evnerike elever ser det, ifølge vår undersøkelse, ikke ut til at dette er det største problemet når det gjelder norske lærere. Til tross for dette, fikk vi likevel se at det er noen som nekter for at det finnes noe sånt som evnerike elever. Utfordringene, ifølge våre informanter og respondenter, er ganske entydige: lærerne har for dårlig kompetanse og de mangler kapasitet, tid og ressurser. I tillegg peker informantene på skolesystemets svakheter.
De konkluderer (her kortfattet gjengitt):
Vi kunne dermed konkludere med at holdningene mot evnerike elever er jevnt over gode, selv om vi fant at det finnes lærere som mener at evnerike elever ikke finnes. Videre kunne vi konkludere med at tilpasningene gjort i klasserommet for evnerike er for dårlige, og at det i svært stor grad er tilfeldighetene som avgjør om evnerike elever blir tilstrekkelig ivaretatt. Det kommer altså an på om læreren brenner for elevgruppen og på eget initiativ har tilegnet seg kunnskaper om elevgruppen. Hovedutfordringen er dermed at evnerike elever må møte de rette lærerne og at de fleste lærere ikke har kompetanse om elevgruppen, blant annet fordi dette ikke er tema i lærerutdanningene rundt om. Med andre ord har ikke evnerike elever i dag plass i den norske enhetsskolen.
Oppgaven finner du på lenken her.
Det er en glede å melde om en (nesten) fersk masteroppgave fra Høgskulen på Vestlandet campus Bergen, skrevet av Vegar Eide (2017). (Master i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikk.) Tema er elevenes egne opplevelser.
