Hjelpe andre, spurte eller dypdykke – hva er best for den #evnerike eleven?

Image by renjith krishnan at Freedigitalphotos.net

Image by renjith krishnan at Freedigitalphotos.net

Jeg skriver for tiden om pedagogiske strategier for å tilpasse opplæringen for evnerike barn. Utfordringen for oss i Norge er jo at forskningen på dette har ligget langt nede i mange, mange år. Arnold Hofseths studie fra 60-tallet stod lenge alene. Så dukket det opp noen studer av professor Undheim på 90-tallet. Så kom den store stillheten… Snodig. Likhetstankegangen ble en angst for elitisme. En angst som gjør at evnerike barn med ressurssterke foreldre i dag trolig klarer seg langt bedre enn evnerike barn fra andre familier. – Har vi da en skole som gir like muligheter for alle?

Visste du forresten at UNESCOs Salamanca-erklæring fra 1994 sier at skolen skal romme ALLE barn, også de evnerike barna?

«The guiding principle that informs this Framework is that schools should accommodate all children regardless of their physical, intellectual , social, emotional, linguistic or other conditions. This should include disabled and gifted children..» (UNESCO, 1994, s. 15).

Men hvordan skal vi romme de evnerike barna i den norske skolen?

Ja, det skulle jeg gjerne sett at våre forskningsinstitusjoner var mer interessert i. Ganske fersk forskning tilsier nemlig at disse elevene ikke prioriteres i norske klasserom. Lærerne sier selv at disse elevene nedprioriteres i dagens klasserom – med flere elever og store forskjeller mellom elever.

Men du kan jo tenke selv: hva har du tenkt er de beste strategiene?

Har du tenkt at det er viktigst at de bidrar med sin kunnskap i klasserommet? Hjelper svakere elever?

Har du tenkt at det enkleste er å la et evnerikt barn ta seg raskt gjennom pensum? La ham/henne «spurte» i fag?

Eller har du tenkt at barnet bør få dypdykke skikkelig i fagene? Finne fagstoff utenom skolebøkene og få «forske»?

Hva tenker jeg om å være hjelpelærer?

Om å la evnerike hjelpe andre elever tenker jeg mye. Særlig etter å ha lest en del forskning på emnet. Det å sette ord på egen kunnskap er viktig – og en god strategi i mange sammenhenger, men det er noen «men» ute og går når det gjelder de evnerike elevene. Disse må vi være oppmerksomme på. Noen av disse er:

1) En del forskere peker på at den evnerike eleven kan ligge så langt foran de andre faglig at det kan gjøre det svært vanskelig for andre elever å faktisk forstå hva den evnerike forklarer, også pga. at de ofte bruker et mer avansert, «voksent» språk.

2) Er du sikker på at den evnerike – eller «faglig sterke» – eleven er noe god til å «lære bort»? Vi er vel forskjellige på dette området de fleste av oss.

3) Er du sikker på at en faglig svakere elev (liker ikke ordet «svak», men mangler et bedre!) ønsker å bli «forklart» av en evnerik elev? Dette kommer både an på læringsmiljøet i gruppa og den evnerike elevens posisjon blandt de jevnaldrende. Enkelte evnerike rapporterer selv at de blir mobbet bl.a. fordi medelever er lei av at disse «kan alt». – For å redusere sjansen for mobbing er det mange evnerike barn som faktisk later som de ikke vet/kan – for å forsøke å passe inn.

4) Faren ved å bruke den evnerike eleven som «hjelpelærer» er at dette blir elevens eneste rolle i klasserommet. (Noen går så opp i denne rollen at de «glemmer» at de faktisk trenger å videreutvikle seg faglig selv også.)

Det viktigste er at «hjelpelærerrollen» ikke kan være den eneste strategien den evnerike eleven møtes med. Han/hun må også få oppleve å få tilpasset opplæring på sitt nivå. Ellers går de svært ofte lei, utvikler lite heldige strategier for læring og gjerne også uproduktiv atferd. (Paradoksalt nok er god tilpasset opplæring en måte å få bedre tid og ro i klasserommet: en evnerik elev som ikke får faglige utfordringer er ofte et uroelement i klasserommet. Får han noe å bryne seg på blir det ofte mer stille.)

Hva med fagspurting?

Photo courtesy of chrisroll at Freedigitalphotos.net

Photo courtesy of chrisroll at Freedigitalphotos.net

Spurting kalles «acceleration» innenfor fagfeltet, altså «akselerasjon». Dette kan gjøres ved at eleven flyttes opp hele trinn eller ved fagaksellerasjon. Fagakselerasjon gjøres på to måter: enten jobber eleven videre med pensum for f.eks. året etter, men han sitter fortsatt i sin egen gruppe, eller eleven forlater eget trinn og tar fag på trinn over (kalles ofte «hospitering» på norske skoler). Tidlig skolestart regnes forøvrig også som akselerasjon.

Forskningen som støtter akselerasjon er tung og grundig. Forskerne rapporterer om gode faglige resultater, elevene klarer seg godt sosialt og emosjonelt etc. etc. Fra et norsk ståsted er problemet bare at denne forskningen i stor grad er gjort i USA. I et skolesystem som er totalt annerledes enn vårt. Og i en skole som er klargjort for dette på systemnivå. (Se f.eks. en amerikansk artikkel om acceleration hos American Psychological Association her eller denne Pros and cons of skipping a grade som også belyser det amerikanske skolesystemets måte å tenke på rundt akselerasjon/spurting.)

Den anerkjente britiske psykologen, professor Joan Freeman, sier i en video jeg nylig så at den amerikanske forskningen som støtter akselerasjon som strategi er gjort i et skolesystem med langt lavere standarder enn det britiske. Og hun legger til «Countries that do well in international comparisons DO NOT accelerate» (f.eks. Finland). Hun forteller at noen av følgene ved å hoppe over flere klassetrinn er at barna hele tiden virker for små (de er alltid yngst og minst), de får problemer med å bli valgt på lag i gym-timer osv. på grunn av dette, de er mer umodne enn de andre («det er ikke kult å være 13 mens de andre i klassen er 16»), og de får ofte vansker med å finne venner blant de eldre klassekameratene. (Se f.eks. dokumentaren om tvillingene Erik og Gustav som er flyttet opp 4 trinn her.) Professor Freeman har gjennomført en grundig langtidsstudie av flere evnerike barn, og mange av barna som fikk «spurte» gjennom skolesystemet sier selv (i dag er de i førtiårene) at de føler at de mistet barndommen. (Se gjerne boken «Gifted Lives» om Freeman’s langtidsstudie.)

Jeg kan legge til at forskerne generelt regner det å hoppe over et trinn som en god strategi forutsatt at barnet er modent for det, både faglig og emosjonelt/affektivt (se f.eks. Professor Roland S. Persson uttale seg om å hoppe over trinn i Svensk TV Aktuellt her). Trolig er det forskjell på å hoppe over et trinn, og å hoppe mange.

Det å flyttes opp et trinn eller hospitere på trinn over i enkelte fag kan selvsagt være positivt. Faglig fordi kravene på høyere trinn kanskje rimer bedre med elevens faglige utvikling. Emosjonelt og sosialt har eleven kanskje mer til felles med de eldre elevene og vil kunne få flere å spille på sosialt. Men det er en rekke fallgruber som lærerkollegiet må ta hensyn til. – Læringsmiljøet må være godt og aksepterende. Elevene i den «nye» klassen vil nok være nysgjerrige og spørre en del. Da er det viktig at lærerne håndterer dette på en god måte. Yngre elever vil kanskje føle det litt forvirrende å forlate sin egen klasse og gå til en annen. Kanskje vil de ha behov for hjelp til å få med bøker og huske beskjeder. Noen beskjeder kan gå litt på kryss og tvers, men dette kan løses.

For skolen er dette kanskje en (økonomisk) rasjonell og tilsynelatende kurant måte å løse problemet med tilpasset opplæring for evnerike elever. Særlig hvis timeplaner i de mest sentrale fagene er lagt paralelle slik at eleven slipper f.eks. å gå ut av en norsktime for å ha matematikk på trinn over.

Økonomisk sett trolig lønnsom, altså. Men det viktigste vi må spørre oss når det gjelder akselerasjon er: Hva vil vi oppnå? Hva er best for eleven?

Verdien av akselerasjon ligger primært i at eleven får en faglig utfordring med å hente igjen fagstoff som de eldre elevene har gjennomgått iflg. Skogen & Idsøe, 2011. Imidlertid vil ikke dette løse de normale utfordringene som skyldes at skolen har en undervisning som er dårlig tilpasset den evnerike elevens læringskapasitet og kunnskapsnivå. Det kan raskt tenkes at eleven heller ikke på et «nytt trinn» (faglig – når han jobber i egen gruppe, eller fysisk – hvis hun hopper over trinn eller hospiterer) finner seg til rette faglig fordi det faglige nivået er for lavt, eller progresjonen også der er altfor langsom. Skogen (2012) påpeker at det å flyttes opp trinn ikke fungerer dersom heller ikke den nye læreren evner å tilpasse sin opplæring til den evnerike elevens behov (s. 546).

Baltzer og Kyed påpeker at man ved å la eleven gå raskere gjennom pensum enn normal progresjon har «tatt en beslutning med konsekvenser gjennom hele barnet skoleforløp», noe som igjen betyr at skolens ledelse må dras inn tidlig i prosessen der man planlegger akselerasjon (2008, s. 101). Her tenker jeg at et godt samarbeid skole-hjem også er nødvendig. En god dialog mellom foreldre og skole kan avklare mange av de utfordringene som eleven står overfor.

Det er viktig å tenke over at akselerasjon – «spurting» – ikke er noen «quick fix» som passer for alle elever og på alle skoler. Og det er svært viktig at dette ikke blir den eneste måten å møte elevens faglige behov på!

Ta f.eks. matematikkfaget. Er målet at elevene skal utvikle matematisk forståelse, eller bare at de skal pløye gjennom mattebok etter mattebok? Hvis matematikkfaget blir en eneste lang reise der eleven sitter alene og regner side opp og side ned, hvor blir det da av fagets egenart? Dette er fullstendig meningsløst, og det utvikler ihvertfall ikke elevens matematiske evner, annet enn at h*n blir vant til å lete i fasiten etter «riktig svar». Det å jobbe med problemløsning, diskutere med andre, utvikle matematisk forståelse, det må OGSÅ inn i en modell for tilpasset opplæring for evnerike elever. Som for alle elever! Her anbefales forøvrig boken «Barns matematiske evner – og hvordan de kan utvikles» av Eva Petterson og Inger Wistedt.

Hva med dypdykking?

Dypdykking eller beriking kalles «enrichment» innenfor fagfeltet. Klassen arbeider innenfor det samme temaet, men den enkelte eleven kan få arbeide med så mye

Image courtesy of healingdream at freedigitalphotos.net

Image courtesy of healingdream at freedigitalphotos.net

og så vanskelig lærestoff som de har forutsetninger for innenfor det enkelte emne (Hofseth, 1968, s. 57). Her er det viktig å la eleven få boltre seg på utsiden av læreboka, og ha tilgang til et bredt spekter av faglige kilder, i bøker eller på nett.

Beriking kan også skje ved at du tilrettelegger «compacting»/»kompresjon» av det temaet trinnet jobber med. Læreren gjennomfører en pretest ved oppstart for å sjekke om eleven har fagstoffet inne allerede. Har hun det (eller ca. 85-90% av det) kan hun få arbeide med selvvalgt tema i disse timene, enten innenfor det samme medelevene arbeider, eller med et tema som ligger i randsonen av det læreplanen legger opp til.

Det viktigste er at vi løsriver oss fra lærebokas spørsmål og lar eleven arbeide på høyere trinn i f.eks. Blooms taksonomi: spørsmål som krever analyse-, syntese- og evalueringskompetanse.

Hva er best?

Jeg tror vi må bruke ulike strategier. Både for å ivareta det evnerike barnets faktiske og sterke behov for å få tilpasset opplæring, og for å ivareta elevens behov for å treffe likesinnede intellektuelt. (Noen ganger får jeg høre om skoler som klager på at den evnerike eleven er så «dårlig på gruppearbeid». Det kan være. Men det kan også være slik at eleven tenker så kjapt og er så langt foran sine jevnaldrende at det kan være vanskelig for de andre å henge med i svingene. Det ER ikke enkelt for voksne som tenker svært forskjellig å samarbeide heller!)

Video

Ta gjerne en kikk på Professor Joan Freeman’s video fra Bettshow.com: «The Speed of Education – Should we slow down?» Du finner den på YouTube her. Og synspunkter på det samme fra Mike Grenier fra Eton College «Quick or slow? How Fast Should We Teach Children?»  her

————————————————–

Hoftset, A. (1968) Evnerike barn i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Baltzer, K., Kyed, O. (2008). Teamets arbejde med…. Talentpleje. Frederikshavn: Dafolo Forlag.

Skogen, K. (2012). Evnerike barn – en spesialpedagogisk oppgave. I: Spesialpedagogikk. Befring, E. (red.) Tangen, R. (red) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Skogen, K., Idsøe, E.C. (2011). Evnerike barn. En utfordring for skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 28/05/2013, in EvnerikeBarn. Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Anbefaler absolutt ikke hjelpelærer-strategien, av grunnene du har nevnt pluss at det ikke fører til ytterligere læring, kun (eventuelt) dypere forståelse av det man allerede kan.

    Aksellerasjon er skummelt når det gjelder hele skoleår, og spesielt flere skoleår, men det kan være nødvendig i enkelte fag. Grunnet fire år på internasjonal skole er min andreklassing på et engelsknivå høyere enn fjerdeklassepensum, og da er det direkte plagsomt å måtte forholde seg til langsom og grundig progresjon gjennom andreklassepensum. I slike tilfeller tror jeg dypdykk har mer for seg, så jeg gir henne mulighet til å se filmer på engelsk, lese bøker og tegneserier på engelsk, og snakke engelsk med noen venner.

    Dypdykk er nok generelt en god idé når interessen er tilstede. Min datter kunne nok glatt ha absorbert hele grunnskolepensumet om norrøn mytologi dette året i stedet for å måtte gå videre til neste tema. Men uten egenmotivasjon har nok ikke dypdykk noen funksjon.

  1. Tilbaketråkk: God sommer! | Krumelurebloggen

  2. Tilbaketråkk: Oslo Venstre i forsetet: Faglige utfordringer for alle, også evnerike elever! | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: