Det svenske Lärarförbundets nettavis, Lärarnas Nyheter, har denne uken lagt ut sitt intervju med Anita Kullander fra «Lärarnas Tidning». Kullander er skolepsykolog og ekspert på evnerike/»särbegåvade» barn. Hun arbeider som skolepsykolog i Rättviks kommun og har lenge engasjert seg for denne gruppen.

Kullander sier at

De mest intelligenta barnen är en naturresurs som skolan inte tar vara på.

Her er hun på linje med Professor Emeritus Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere uttalt her at våre menneskelige ressurser er mer verdt enn det norske oljefondet, og argumenterer for at det trengs flere tiltak i skolen for å gi evnerike barn tilpasset opplæring.

Hvordan ble Anita Kullander oppmerksom på de evnerike elevene?

Anita Kullander beskriver i artikkelen hvordan hun kom i kontakt med en femteklassing som tilsynelatende lå dårlig an på skolen. Læreren hans mente han ikke hadde lært noe på fem år. Den uerfarne hjelpepsykologen som skulle utføre testen på femteklassingen visste ikke at man skal gi seg etter 5 «nullpoengere» på testen, så hun fortsatte. Da spørsmålene begynte å bli vanskelige, tilsvarende ungdomsskolen (7.-9. trinn =»högstadiet»), «våknet» gutten. Først da ble det meningsfylt for ham å svare, forklarer Kullander:

Det viste seg at han hadde det forferdelig kjedelig i timene og satt og tenkte ut avanserte rollespill når læreren trodde han satt og sov.

Og denne hendelsen fortsatte hun å ha i bakhodet når hun traff andre elever som satte «maur i hodet» på sine omgivelser, sier hun.

Og dette er noe også vi kan tenke litt ekstra over.. Et evnerikt barn som ikke blir møtt med nok faglige utfordringer kan godt bli et svært forstyrrende element i klasserommet. En klassens klovn, en bajas som argumenterer mot læreren, eller lager støy og uro hele tiden. Gir du ham/henne nok å bryne seg på faglig gavner det både arbeidsro og klassemiljø! Andre forstyrrer ikke, men kan godt «sove i timen» slik femteklassingen over gjorde. Og slik Hege Tunstad skrev om tidligere i høst (se her).

Journalisten spør hvordan man oppdager at man har en evnerik elev i klasserommet
Anita Kullander svarer:

Oftest oppdages de ikke fordi de prøver å være som alle andre. De underyter og skriver bevisst feil på prøver fordi de ikke vil være anderledes. En del blir provoserende eller utagerende. Men mest kan man kanskje legge merke til at de ikke har særlig sosial omgang i klassen.

Man kan altså observere evnerike barn som ikke ser ut til å ville være sosiale med sine medelever. Hvorfor? Anita Kullander forklarer:

Det er vanskelig å være sammen og ha et intellektuelt utbytte av hverandre når det er for store forskjeller mellom barna når det kommer til kognitive evner. Forskjellen mellom en «särbegåvad» og en «normalbegåvad» (som da har en IQ på ca. 100) kan være like stor som mellom den «normalbegåvade» og en elev som går i spesialskole.

Videre forteller Kullander at mange evnerike barn blir utstøtte fordi klassekameratene merker at de skiller seg ut. Det kan også være slik at de tilsynelatende fungerer bra sosialt, men likevel kjenner seg ensomme fordi de ikke får den intellektuelle stimulansen de trenger hos de jevngamle.

Det kanske är först på universitetet de träffar folk som är som de själva.

Det siste har jeg også fått forklart fra en forelder. Først som voksen klarte sønnen i huset å forklare foreldrene at han har følt seg svært ensom gjennom hele oppveksten. Han hadde venner, spilte fotball og alt det der, men følte aldri at de var på «samme planet». Å ha noen å speile seg i er ekstremt viktig for alle barn, og jeg hører ofte om skoler som ikke forstår dette poenget. Disse barna kan få store sosiale problemer dersom skolen ikke er oppmerksomme på hvorfor de velger å trekke seg unna sosialt. Da handler det ikke om at barnet må «skjerpe seg og bli sosial«, men om at hun/han må ha hjelp fra oss voksne.

Ønsker du å bli bedre på å gjenkjenne et evnerikt barn i klasserommet? Ta en titt på mine tanker om «kjennetegn» du kan se etter i klasserommet, og også min vikarpost hos den utmerkede bloggen Lærerråd. For ikke så lenge siden spurte også en mor «Må man dempe faglig interesse?»

Både svenske og danske skolemyndigheter har ulike prosjekter gående for å hjelpe evnerike barn i skolen. Se her for et tidligere blogginnlegg om dette.

Resten av intervjuet med Anita Kullander i Lärarnas Nyheter finner du her: »Skolan missar de särbegåvade« | Lärarnas Nyheter

Og til slutt noen tips: