I motsetning til oss nordmenn har danskene i lengre tid kjørt forskningsprosjekter for å finne nærmere ut av hvordan talentfulle barn skal få det bedre i skolen. Kommuner har kjørt prosjekter, skoler har jobbet med saken, og også Ministeriet for Børn og Undervisning. Målet har hele tiden vært å gjøre den danske Folkeskolen til et bedre sted å være for disse elevene, fordi «De bedste elever bliver bedre og trekker ræsten op!»På ministeriets nettsider ligger en artikkel om talentprosjekter på Egedalsskolen og i Fredensborg Kommune:

Alle elever i folkeskolen skal have de udfordringer, der sikrer, at de udfolder deres potentiale bedst muligt. Det skal være et mål, at eleverne selv synes, det er spændende og udfordrende at tilbringe halvdelen af deres vågne timer i skolen.

Høres kjent ut dette?

Også i Norge skal alle elever skal ha faglige utfordringer. Ihvertfall har vi Opplæringslovens bestemmelser om tilpasset opplæring.

OECD har kritisert oss for at vi ikke er særlig gode på denne tilpassede opplæringen, så vi har en utfordring på området, men vi kan også se at så langt kjører skole-Norge til dels med håndbrekket på når det gjelder de sterke elevene, ihvertfall fra offisielt hold. (Se forøvrig masteroppgaven fra 2010 av  Jonas Andre Lilleås Larsen «Naturfagsundervisning med håndbrekket på» her.)

Ja, vi har mange gode lærere som ser at her er det elever som trenger ekstra utfordringer, og som jobber hardt med å finne utfordringer, tenke på nye måter, og tilrettelegge for mestring. Dessverre er det slik at dette blir opp til den enkelte lærer, og det er ingen selvfølge at et opplegg blir videreført dersom eleven bytter lærer. Jeg kjenner elever som det ene skoleåret har fått f.eks. mattebøker for trinnet over, og det har gått fint. Året etter: ny lærer og eleven får reprise, dvs. samme bok som forrige skoleår. – Dermed må foresatte og eleven selv kjempe for å få neste bok, få lære noe nytt.

Det burde ikke være slik!

Det har vært mange gode ord de seneste par årene, bl.a. fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun har i flere sammenhenger uttalt at dette er en problematikk hun ser at vi må gjøre noe med. Utdanningspolitisk talskvinne i Høyre, Elisabeth Aspaker, har også bragt temaet evnerike barn inn i Stortinget. – Det er også bekreftet i flere sammenhenger at bestemmelsen om tilpasset opplæring også gjelder disse elevene  (bl.a. i dette brevet og i Stortingets spørretime 16. mai 2012).

Man sier mye. – Og så skjer det ingen ting. Eller?

Jeg må si jeg undres over hvor det blir av de konkrete tiltakene. Det blir mange ord, men lite handling. Og enda mindre forskning som kunne drevet frem gode, forskningsbaserte tiltak som kunne fungere i en norsk kontekst. Vi har gode lærere. Lærere som skal ivareta et utrolig bredt spekter av elever i sitt klasserom. Lærere som fortvilet sier «Jeg har så mange svake elever i denne klassen at jeg ikke klarer å tilby matte-«geniet» nok utfordringer. Han må bare følge med de andre.» – Og det spørsmålet jeg har fått oftest fra lærere er: «Hva gjør vi med den evnerike eleven, da?»

I en nylig publisert Masteroppgave i tilpasset opplæring fra Høyskolen i Hedmark skriver Jenny Gran Engelstad at:

Lærerne peker på at klasserommet i dag har mange elever som krever tilrettelegging, dermed blir elever som sliter satt foran i rekken når læreren skal gi sin støtte.

Hvor er hjelpen til våre gode lærere? Hva sier Utanningsdirektoratet om disse elevene?

Forsvinnende lite. Faktisk har Foreldreutvalget for Grunnskolen, FUG, mer på sine nettsider enn det du finner på Udir.no. Riktignok har Udir.no en god veiledning til Kunnskapsløftet som omhandler evnerike elever (se omtale her), men den ligger godt gjemt under faget naturfag. – Ikke lett å finne, men du finner den dersom du VET at den er der.

En skole som per i dag søker råd om hva de skal gjøre for å tilpasse opplæringen til en svært sterk elev vil ha problemer med å finne frem. Og dersom de strever med å få en evnerik elev til å bruke sitt potensiale kan de heller ikke regne med å få støtte fra hjelpeapparatet. Dersom en utredning hos PPT konkluderer med at «Eleven har svært sterke evner» blir skolene i dag i stor grad overlatt til seg selv, «Dette er bare vanlig tilpasset opplæring…» – men det er det ikke! – Lærerne må finne opp hjulet selv. Stadig vekk.

Men, det er håp! Kunnskapsminister Kristin Halvorsen stod altså den 16. mai i Stortinget og erklærte at :

Jeg skal gå igjennom det som finnes av veiledningsmateriell til skolene på dette området, for jeg tror mange er i tvil om på hvilken måte de skal gå fram, og hvordan de kan tilrettelegge.

Vi er mange som venter spent på denne veiledningen. Det skal altså skje noe, men når? Det trengs kunnskap, og de ungene som sitter rundtom i norske klasserom og lager klovnerier trenger dette raskt. Ja, de er utstyrt med et «lyst hode» faglig, men de er bare barn. Barn som i mange tilfeller sliter sosialt midt i sine klovnerier, og som mister læringsnisten fordi skolen blir meningsløs. Barn som ikke har tid til å vente!

Skal vi kanskje lære litt av Danmark? Det danske utdanningsdepartementet sier om et av sine prosjekter:

På Egedalsskolen og i Fredensborg Kommune har vi gjort os erfaringer, der kan være en inspiration for andre folkeskolers systematiske talentarbejde.

Nettopp: man gjennomfører prosjekter, forsker og deler kunnskap slik at andre skoler kan lære av arbeidet. Men hvorfor? Jo, de sier:

Alle skoler har erfaringer med forskellige indsatser over for de såkaldt svage elever, som tilbydes undervisning, der svarer til deres niveau. I den anden ende af karakterskalaen er der kun få erfaringer.

I Danmark har man altså tatt steget ut og sagt at disse elevene må vi «finne ut mer om». Det skulle jeg ønske vi hadde mot til også i Norge.

Ikke fordi vi skal skape noen ny «overklasse» eller «elite», men fordi mange av disse barna har det ganske dårlig i skolen i dag. De er bare barn, og de trenger å strekkes faglig akkurat som alle andre barn. Til det trenger de voksnes hjelp. Nå!

Og det har altså våre danske venner tenkt på. De sier «De bedste elever bliver bedre og trækker resten op«