Vi er langt inne i 2019 og vårsolen skinner. Dette begynner å bli litt «gamle nyheter», men sånn er det når bloggosfæren må vike for livet som skjer, elever som utvikler seg og lærerhverdagen. Karlstad Universitets Elisabeth Mellroth forsvarte mandag 10.12.18 sin doktoravhandling «Harnessing teachers’ perspectives: Recognizing mathematically highly able pupils and orchestrating teaching for them in a diverse ability classroom» ved Karlstads universitet. Read Full Article
Forskning
I rekken av «det skjer bra ting» etterfulgt av applaus: NLA Høgskolen har en egen forskergruppe i sving som ønsker å bringe frem kunnskap om evnerike barn.
De skriver:
Forskergruppen ønsker å fokusere på tilpasset opplæring for barn med stort og ekstraordinært læringspotensial i skole og barnehage.
Og videre skriver NLA at gruppen ønsker å inkludere flere perspektiver til eksisterende forskning:
- Kritiske analyser av politikk som omhandler barn med stort og ekstraordinært læringspotensial.
- Undersøkelser av holdninger i barnehage og skole, og barns erfaringer.
- Tilpasset og differensiert undervisning i ulike fag; naturfag, matematikk, RLE, samfunnsfag, engelsk og norsk.
Forskerne som deltar i prosjektet arbeider innenfor ulike felt, fra pedagogikk og samfunnsfag til matematikk, engelsk og naturfag. Det er godt det kommer flere perspektiver fra faglig hold. Lykke til med videre arbeid 🙂
Les mer om deltakerne på nettsiden her.
En rekke anerkjente navn fra Amercan Psychological Assosiations «Coalition for Psychology in Schools and Education» har sammenstilt en liste med det de mener er de 20 viktigste prinsippene når det gjelder skolens møte med kreative, talentfulle og evnerike elever (fra barnehage og oppover). Dokumentets redaktører er anerkjente navn fra American Psychological Association: Matthew Makel, Paula Olszewski-Kubilius, Jonathan Plucker, and Rena Subotnik. Mange andre kjente navn innenfor fagfeltet gifted ed. har også bidratt. Read Full Article
Det er gledelig at danskenes KORA (Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning) har gjort et dypdykk i «tilstanden» i Folkeskolen for evnerike («højt begavede») barn. Selv om våre venner i sør har hatt temaet på agendaen i lenger tid enn oss i Norge ser vi også der at det er store forskjeller mellom kommunene. Read Full Article
Etter at vi i Skandinavia har hengt en smule i tåka sammenlignet med våre europeiske kolleger når det gjelder å anerkjenne at evnerike barn både finnes, og at de trenger en annen type undervisning enn mange andre, har det nå begynt å skje saker og ting i Sverige. Heia! Hos våre venner over kjølen har man i høst og vinter hatt igang et arbeid for å utvikle et støttemateriell som kan hjelpe de svenske skolene å ivareta evnerike, eller som de har vært kalt i Sverige «särbegåvade«, elever.
Materialet skal forøvrig fremvises for den svenske regjeringen 30. april, så snart ser det faktisk ut til at vi i Norge er det eneste landet i Europa der skolen har null, nix, nada å støtte seg fra sentralt hold til når det gjelder ivaretakelse av evnerike barn (Bortsett fra Bærum kommunes veiledningsmateriell som kom nylig, heldigvis er dette digitalt tilgjengelig på nett!). (- Ikke så rart da, kanskje at en norsk mamma spurte om det er brysomt for skolen om barnet «kan for mye» og spør «Må man dempe faglig interesse?»)
Men til Sverige igjen
Interessant masteroppgave fra 2010:
Acknowledgement of «High Ability» in Norwegian higher education : a qualitative case study of one teacher education program, and one special pedagogy program. – Marit Arnøy Qvam, Master of Philosophy in Comparative and International Education (2010)
Research question:
- To what extent are the needs of children ̳with high ability‘ acknowledged and focused on in two Norwegian higher education programs- Special Needs Education and Teacher Education? Read Full Article
Nå ligger Jørgen Smedsruds masteroppgave i spesialpedagogikk fra 2012 endelig på nett! Dette er en caseundersøkelse av hvordan evnerike barn og foreldrene deres opplever møtet med den norske skolen.
Resultatene i oppgaven diskuteres innenfor følgende hovedtema:
Image courtesy of digitalart at FreeDigitalPhotos.net
«Bakgrunn for utredning og samfunnets forståelse.» – «Har skolen et problemfokus?» – «Underytelse og mangel på riktig stimulering.» – «Behovet for å møte likesinnede.» – «Foreldrenes følelse av stigmatisering.» – «Det skolen faktisk gjør.» – «En kamp mot systemet.» – «Den individuelle lærerens makt og tilfeldighetene som avgjør.» Read Full Article
Docent i matematikkdidaktikk Arne Engström ved Karlstad Universitet er svensk representant for European Council for High Ability (ECHA), og har samme rolle i Sverige som jeg har i Norge. I går sendte han meg et debattinnlegg om de svenske «spetsgymnas» – altså faglige gymnas etter modell av idrettsgymnasene. I Norge har enkelte ivret for denne type løsninger, men svaret fra bestemmende hold har vært et rungende «NEI». – I Sverige derimot har «spetsgymnas» vært en forsøksordning siden skoleåret 2009-2010. Det svenske Skolverket har nå gjort en evaluering av ordningen, og det ser ut til at konklusjonen er at disse bør gjøres permanente. Read Full Article
Selv om det i noen år har vært vanskelig å drive forskning om de evnerike barna i Norge, har det unektelig skjedd en del i andre land. Både i Europa og i USA finnes det flere forskere og ulike forskningssentre som ser nærmere på evnerike barns særskilte behov, både faglige og emosjonelle.
I motsetning til oss nordmenn har danskene i lengre tid kjørt forskningsprosjekter for å finne nærmere ut av hvordan talentfulle barn skal få det bedre i skolen. Kommuner har kjørt prosjekter, skoler har jobbet med saken, og også Ministeriet for Børn og Undervisning. Målet har hele tiden vært å gjøre den danske Folkeskolen til et bedre sted å være for disse elevene, fordi «De bedste elever bliver bedre og trekker ræsten op!» Read Full Article
Krumelurebloggen 