Det er en glede å presentere en masteroppgave om de evnerike barna og deres situasjon i barnehagen! – Linda Apalnes Gardar har skrevet en masteroppgave i barnehagepedagogikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Read Full Article
Forskning
Utdanningsdirektoratet har nylig blitt medlem av den europeiske organisasjonen Cidree. Her har vi noe «knask» å ta tak i for dere som jobber med evalueringer av Kunnskapsløftet og generelle tiltak for de evnerike elevene?
Curriculum Provision for Exceptionally Able Students Read Full Article
Dagsavisen i dag: «Skoletaperne henter inn et skoleår» (jeg er _ikke_ glad i begrepet «taper» her…. grrr…).
Veldig bra at norsk skole løfter de svake elevene så formidabelt slik som skoleforskeren her sier. Men jeg biter meg merke i følgende sitat fra skoleforsker Rolf Vegard Olsen:
Der reformen ser ut til å ha løftet fram de som sliter på skolen noen hakk, mener utdanningsforsker Olsen at norsk skole er for dårlig på å gi de flinke elevene nok å bryne seg på. Read Full Article
I Stavanger Aftenblad 19. november kan vi lese om forskere som forsker på de evnerike barna, og hvordan de har det i barnehagen. Det er også et intervju med Maria på 22 som måtte bli voksen før hun forstod at hun er smartere enn de fleste. – Og ikke minst: hva det å ha sterke evner betyr for henne personlig.
Forskningen er en del av «Skoleklar»-prosjektet som Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger står bak.
Førsteamanuensis Ella Cosmovici Idsøe leder delprosjektet om de evnerike barna. Hun sier:
- Mer må gjøres for at disse barnas behov skal bli dekket i den norske skolen. For ofte ser vi at de evnerike elevene blir stigmatisert og får en diagnose.
Ella Cosmovici Idsøe er en av forfatterne bak boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» (2011) – (se den hos Adlibris.no her). Hun har forsket på de evnerike barna i lengre tid, og sier at vi i Norge mangler mye for å ta dem på alvor.
- En ting vi mangler er et eget begrep for barna. Er de talentfulle? Begavede? Vi ser ikke etter de flinke elevene, og det er ofte her lærere misforstår. Det er en forskjell på flink og evnerik. De flinke elevene klarer seg, mens de evnerike vanligvis trenger akademisk og emosjonell støtte, sier Idsøe.
I Aftenbladet intervjuer de også Maria Aasland Johannessen (22) som forteller fra sin oppvekst at det ble mye venting.
- Da jeg et år var ferdig med matteboken tidlig i skoleåret, fikk jeg beskjed om å begynne forfra og gjøre den en gang til. Det førte til at jeg ga opp matte for ei stund. I andre fag fikk jeg beskjed av læreren om at kunne slappe av når jeg var ferdig. Jeg er nysgjerrig og liker å finne ut av ting. Men på skolen ble det etter hvert ikke så interessant å gjøre en innsats for å lære noe.
Maria sin historie er ikke unik, dessverre – se f.eks. et tidligere blogginnlegg med forskning fra Sverige her.
For å lese resten av intervjuet med Ella Cosmovici Idsøe og Maria Aasland Johannesen, gå til Forsker på supersmarte barn – Aftenbladet.no.
Related articles
- Lær om #evnerike barn – nettseminar fra SENGifted (krmlr.wordpress.com)
Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som har beskjeftiget seg lengst med evnerike («højt begavede») barn i Norden. Han sier at det er strålende med rettigheter og lovverk (som f.eks. Opplæringslovas bestemmelse om tilpasset opplæring), men det hjelper ikke dersom ikke lærerne hjelpes til å vite hva de skal gjøre med disse elevene.
»Jeg er helt enig i, at velbegavede børns behov skal tilgodeses, men tror ikke at retskravet i sig selv gør stor forskel, med mindre man samtidig yder en pædagogisk indsats overfor de lærere, der skal tage sig af børnene. Det kræver særlig meget energi at tage sig af den børnegruppe, der ligger i den øverste ende,« siger Ole Kyed (her).
Det er ikke alltid at gode evner fører til at man oppnår gode resultater. I denne artikkelen fra Psychology Today skriver Heidi Grant Halvorson, Ph.D – om ulikhetene i jenter og gutters opplevelse og innsats når en oppgave blir vanskelig på f.eks. skolen.
Det er gledelig å se at det finnes studenter som interesserer seg for temaet «evnerike barn». Også våren 2012 er det ferdigstilt masteroppgaver. Dette er to av dem.
Bilde: FreeDigitalPhotos.net
1) «Lærernes rolle i forhold til begavede barn med emosjonelle vansker» (direkte link) – av Wibecke Bore Ribesen, Universitetet i Stavanger. Masteroppgave i spesialpedagogikk: Read Full Article
Foto: freedigitalphotos.net (photoid=587)
Pedagogikkfaget har de senere tiår latt evnerike barn seile sin egen sjø. Myten om at «de flinke klarer seg alltid» står sterkt både i skolen og innenfor spesialpedagogikken.
Vi vet at evnerike elever står i fare for å utvikle lavt selvverd som følge av bl.a. manglende autentiske mestringsopplevelser i skolen. Et sitat fra Danmark (fra JP.dk):
Børn, der har fået en høj intelligens i dåbsgave, har det svært i skolen. De mangler faglige udfordringer og føler sig anderledes end alle de andre. Mens nogle udlever deres frustrationer ved at larme og forstyrre i klassen, isolerer andre sig og bliver indadvendte. Fælles for dem er, at de får lavt selvværd.
I Danmark har man allerede kjørt flere viktige forskningsprosjekter for å se hvordan Folkeskolen kan ivareta de evnerike elevene. (Det ble bl.a. i 2006 og 2007 avsatt 10 millioner danske kroner til formålet!). Read Full Article
European Council For High Ability – ECHA avholder den 13. internasjonale ECHA-konferansen fra 12. til 15. september 2012 i Münster, Tyskland.
Det overordnede temaet er «Giftedness across the lifespan.» Read Full Article
Foto: freedigitalphotos.net (photogid=587)
Den 22. mai holder NTNU seminaret «Elever med stort realfaglig potensial – vekstmuligheter i norsk skole?» på Radisson SAS Hotel Trondheim Airport ved flyplassen i Trondheim. Read Full Article
Krumelurebloggen 