Den danske psykologen Ole Kyed er en av dem som har beskjeftiget seg lengst med evnerike («højt begavede») barn i Norden. Han sier at det er strålende med rettigheter og lovverk (som f.eks. Opplæringslovas bestemmelse om tilpasset opplæring), men det hjelper ikke dersom ikke lærerne hjelpes til å vite hva de skal gjøre med disse elevene.
»Jeg er helt enig i, at velbegavede børns behov skal tilgodeses, men tror ikke at retskravet i sig selv gør stor forskel, med mindre man samtidig yder en pædagogisk indsats overfor de lærere, der skal tage sig af børnene. Det kræver særlig meget energi at tage sig af den børnegruppe, der ligger i den øverste ende,« siger Ole Kyed (her).
Evalueringene av Kunnskapsløftet sier vi er relativt dårlige til å tilpasse undervisningen. Samtidig ser vi av PISA-undersøkelser og TIMMS at andelen elever på de øverste nivåene er lavt, og til dels synkende.
PISA-rapporten fra 2009 (ligger her) sier bl.a.:
I lesing, som gir det beste sammenligningsgrunnlaget, gjenspeiler den klare reduksjonen i standardavviket at det i 2009 er en mindre andel elever både på de laveste og de høyeste nivåene, og at det er en større andel elever som presterer middels sammenlignet med i 2000. Det positive er selvsagt at det har blitt færre elever i den aller svakeste gruppen, men samtidig er andelen svært flinke elever redusert, noe som ikke er helt uproblematisk.
Det sies også at:
Andelen elever på nivå 5 og 6 i lesing er mindre i Norge enn i tolv andre OECD-land (s. 65 i rapporten)
Når det gjelder matematikk:
..norsk skole har forbedret resultatene for den svakest presterende elevgruppen, mens andelen elever som presterer på høyt nivå, er relativt lavt og uendret siden 2003 (s. 152)
Skolelederne uttaler seg også i PISA-undersøkelsen (se s. 201 i Pisa 2009 Rapport). Om deres vurderinger står det:
…omtrent en av fem skoleledere mener at elevenes læring blir hemmet av for lave forventninger fra lærerne, samt av at elever ikke blir oppfordret til å yte maksimalt.
I konklusjonskapitelet i rapporten fra PISA 2009 finner vi følgende konklusjon:
Spredningen er mindre, det er færre elever i den aller svakeste gruppen i alle tre fagområdene, men det er også færre i den sterkeste gruppen i lesing og matematikk. I naturfag er prosentandelen på de to øverste nivåene stabil.
Kan det være at lærere trenger hjelp til å gjenkjenne de evnerike, og ikke minst til å utvikle gode pedagogiske strategier?
Dansk Evalueringsinstitut har gjort en evaluering i Danmark; «Lærere kan ikke utfordre alle børn» sies det her:
Det virker ikke at undervise og udfordre kvikke og mindre kvikke elever på hvert sit niveau i klassen, konkluderer ny rapport.
Og videre sier Skolerådets formandskap:
Der bør nedsættes arbejdsgrupper af eksperter og praktikere, der får til opgave at udarbejde vejledningsmateriale om pædagogik og undervisningsmetoder for elever med forskellige typer af særlige behov i den almindelige undervisning.
Det har vært fokus på individuell tilpasset læring, og å ta hensyn til den enkeltes elevs forutsetninger. Det fokuset legger mer vekt på å tilpasse enn å utfordre, selv om de er to sider av samme sak.
Så er spørsmålet hva vi skal gjøre i de ulike klasserom rundtom.
Minst EN evnerik elev i hver klasse som antagelig lærer seg mer av å se på Discovery Channel enn å vente på de andre… Og vi som jobber i klasserommene har lært minmalt om dem. Vi tenker kanskje ikke over at de finnes en gang?
Og dertil kan vi legge nærmere 20% av elevkullene som rapporterer at de ikke utfordres faglig (elevundersøkelsene).
Hva gjør vi?