«More and faster» for #evnerike #elever, sier professor Mönks #TPO

Jeg må bringe en reprise i dag. Ikke fra bloggen, men fra Utdanningsforbundets pedagogikk-tidsskrift «Bedre Skole» nr. 3 – 2009. Artikkelen hadde jeg egentlig glemt, men så dukket den opp igjen en gang i sommer. Forunderlig hvordan ting aldri blir borte i i dette flotte internettet.. – Men det å få alle artikler jeg har på listen ut på Krumelurebloggen, det tar for tiden litt tid. (Litt frustrerende egentlig når virkeligheten griper forstyrrende inn i bloggosfæren!) – Men, altså:

I 2009 var det en serie artikler i bladet Bedre Skole om «flinke barn», og den anerkjente professor Franz Mönks ble intervjuet i anledning av at hans bok «Begavede barn. En veiledning for foreldre og pedagoger» kom ut på norsk (Abstrakt forlag). (Boken er dessverre nå utgått fra forlaget, men kan fortsatt bestilles på flere andre språk hos ymse nettbokhandlere. Se bl.a. Adlibris.no her.)

Professor Franz MönksProfessor Mönks er Professor emeritus i psykologi og pedagogikk for evnerike barn ved Radboud University i Nijmegen i Nederland, og tidligere president i European Concil for High Ability (ECHA) (der undertegnede er norsk representant), og en ruvende skikkelse innenfor fagfeltet som internasjonalt kalles «gifted education». (Center for the Study of Giftedness (CBO) ligger ved Radboud University.) Han er også tilknyttet ICBF, Internationales Center für Begabungsforschung, som er et samarbeid mellom universitetene i Nijmegen, Münster og Osnabrück. 

Men, tilbake til dagens «reprise» – artikkelen fra bladet Utdanning i 2009. Den innleder:

Begavede barn trenger spesiell tilrettelegging. Det trenger ikke innebære verken ekstraressurser eller egne klasser og skoler. Det vesentlige er at lærere tilegner seg spesiell kompetanse i å gi disse elevene et tilbud innenfor den vanlige skolen.

Professor Mönks understreker:

– Jeg opplever ofte at folk snakker om at begavede barn har «behov for noe ekstra». Men det stemmer ikke. De skal bare få dekket sitt undervisningsbehov, akkurat som alle andre elever. Motivasjon og evner hos elever er ulike, og alder kan ikke brukes som eneste parameter for å bestemme hva slags undervisning elevene skal få.

Han understreker at disse elevene trenger «more and faster» i skolen, og kommer med ulike forslag til hvordan en vanlig norsk skole kan tilrettelegge for «more and faster» innenfor ordinær undervisning.

Og til slutt legger professor Mönks til at det fortsatt mangler forskning innenfor mange felter når det gjelder de evnerike elevene. Han peker på følgende spørsmål som krever forskning:

  1. Akselerasjon:  Vi trenger å vite mer om det å holde en større fart g jennom utdanningssystemet og hvordan dette påvirker elevenes emosjonelle behov.
  2. Organisering:  Vi trenger å vite mer om hva som er best, å arbeide i gruppe eller arbeide seg hurtig gjennom pensum på egen hånd.
  3. Identifisering og tidlig innsats: Vi må bli bedre til å identifisere begavede barn i en tidlig fase og finne fram til tilbud som passer for de aller yngste.

Resten av artikkelen finner du hos Bedre Skole her (pdf).

Mer om og fra Professor Franz Mönks finner du i et tidligere innlegg her: Om “Gifted Education” i Europa: 1916-2009 (video).

Og i et intervju med Professor Mönks fra den tyske nettsiden Bildung und Begabung sier han «Druck ist in der Begabungsförderung schädlich«.

=======

Andre artikler fra Bedre skole nr. 3-2009?

  • Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell «Vil gi flinke bedre tilpasset opplæring»
    Mange flinke elever har kjedet seg på skolen. En av dem var sjakkspiller Magnus Carlsen. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener skolen har forsømt de flinkeste. Stort sett er det høyresiden som har vært opptatt av de flinke. Derfor skapte det debatt i media da en statsråd fra SV gikk ut med at han bekymrer seg for de flinkeste.
  • Haugenstua Ungdomsskole tar vare på talentene.
    Haugenstua skole i Groruddalen i Oslo valgte å opprette en egen gruppe med frivillig tilbud om ekstratimer i mattematikk. Talentene begynte å dukke opp, fire av skolens elever endte med å representere skolen sin i mattematisk kappestrid gjennom KappAbel-konkurransen.
  • Stå på-prosjektet.
    Ved Mølladammen skole i Bærum satte man for femten årsiden i verk et tiltak som skulle stimulere de flinke elevene. Tiltaket var omdiskutert, men likevel en suksess i starten. Etter hvert ble interessen mindre og tilbudet snevrere. Mangelen på ytre motivasjon for elevene som deltok kan være forklaringen.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 28/11/2013, in EvnerikeBarn, Skole, Tilpasset undervisning and tagged , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: