Midt i julen (ja, fortsatt god jul!) kommer en artikkel hos Romerikes blad om 19.-årige Markus som i dag er topp-elev på Oxford i England. Det er ingen selvfølge for en norsk elev å klare seg så godt der, og enda bedre blir det jo med tanke på at han droppet ut av norsk skole på 8.trinn…
Allerede som 6-åring merket Markus Alexander Tornquist (19) at han ikke passet inn i den norske skolen. I 8. klasse droppet han ut. Noen år senere ble han beste elev på Oxford.
Etter å ha sittet hjemme i 2 år med trommer og PlayStation ble han fanget opp av et alternativt skoleopplegg, gjenfant gleden ved skolearbeidet fordi han fikk konsentrere seg om færre fag, og dermed var han på sporet igjen. Utrolig godt å høre!
Etter skoleårene i England har han altså gått ut med A’er i bøtter og spann. Hvilke råd kommer han med til norsk skole?
- Tørr å differensiere. I fotball og annen sport er det lov å være god. La det være lov å være god i den norske skolen.
- Følg skoleeksempelet fra England. Gi elevene muligheten til å spesialisere seg tidligere. På den måten slipper de å måtte gjennomføre mange fag de egentlig ikke interesserer seg for. Dette gjør muligheten mindre for drop out. Fornøyde elever gir elever som er motiverte og åpne for læring.
- Lag et system hvor elevene kan fullføre fag på et høyere nivå. Fullfører de matematikk på videregående mens de fortsatt går på ungdomsskolen må de få nye utfordringer når de begynner på videregående. Utfordringer og motivasjon er sentrale stikkord.
Forsker ved Læringsmiljøsenteret, Ella Cosmovici Idsøe, nevnte 2. november til NRK.no er 1 av 5 av elever som dropper ut blandt de smarteste elevene i skolen.
– Opp mot 20% av de som dropper ut av skolen er de aller smarteste barna. Bakgrunnen for at de dropper ut kan være fordi skolen har blitt meningsløs. Elevene blir verken blir inspirert eller utfordret. Det kan være at skolen aldri oppdager evnene deres. Noen opplever å bli avvist av både lærere og medelever, og finner aldri venner, sier hun
Også PISA-forsker Ole Kristian Bergem ved Universitetet i Oslo gleder seg over historien til Marcus, og mener at norsk skole har en vei å gå før vi bedriver reell tilpasse topplæring overfor elever med sterke akademiske evner:
– Sammenligner man de ulike lands profiler og ser på hvor mange elever som ligger på de ulike kompetansenivåene, kjennetegnes Norge av at vi har svært få på høyeste kompetansenivået. Det er et paradoks i og med at det er ingenting som skulle tilsi at vi har færre sterke elever enn andre land. Vi mener det indikerer at de flinkeste og sterkeste elevene ikke får de utfordringene de burde.
Han etterlyser ytterligere differensiering i skolen, men også at det kommer på plass rutiner og systematikk hos norske skole-eiere som sikrer at de evnerike elevene får de utfordringen de har behov for.
Og da sier jeg: bravo! – Disse elevene har akkurat like stort behov for autentiske mestringsopplevelser som alle andre barn. Når det skorter på kompetanse om elevgruppen i skolen er det kanskje ikke så rart at mange av disse faller utenfor. I tillegg mangler det både et begrepsapparat om de evnerike fra toppen i skole-Norge, samt rutiner og retningslinjer som kunne bistå norske rektorer til å tilpasse skolehverdagen bedre.
Godt å se at skole-forskerne er på banen! Jeg gleder meg til å fortsette å jobbe med dette fagfeltet også i 2014.
Ha en fortsatt god jul! – Hilsen Kari/Krumelure 🙂
– Se resten av artiklene her:
Krumelurebloggen 