Norge er et av få europeiske land der evnerike barn ikke «finnes».
Hva mener jeg med det? – Jo, med dette mener jeg bl.a. følgende:

1) Lærerne våre: vi som jobber i skolen har ytterst sjelden lært noe om denne elevgruppen, lærerutdanningene har ikke temaet på planen (annet enn sporadisk), og det finnes ingen videreutdanningstilbud for lærere om temaet. Hvor er universiteter og høyskoler som virkelig tør og evner å ta tak i dette? – Vi venter spent…

2) Ledelsen i skole-Norge: Utdanningsdirektoratet har ingen informasjon om evnerike barn på sine nettsider. Det finnes ei heller retningslinjer fra toppen som kan veilede famlende skole-eiere og -ledere om hvordan skolen skal agere. Noen skoler får det til, andre ikke. – Og forskningen indikerer at en evnerik elev i dag er avhenig av flaks for å få tilpasset opplæring.

3) Forskning: Det forskes minimalt i Norge på denne elevgruppen, og jeg har blitt fortalt om forskere i universitets-/høyskolemiljø som har blitt nektet å «ta i» temaet fra sin leder. Det aner meg at det er en del ideologi ute og går, eller kanskje det bare er manglende kunnskap? – «De flinke klarer seg alltids» er kanskje mantraet?

Så det grunnleggende spørsmålet er kanskje: hvordan skal lærere som ikke har fått opplæring i å gjenkjenne en evnerik elev oppdage at den energiske og illsinte gutten som ligger under bordet faktisk gjør det i ren desperasjon fordi han ikke får lov til å gå videre fra «S»-lyden, han kan jo lese allerede? (Eller kanskje en liten jente bråker i timen fordi hun ikke forstår hvorfor hun ikke får regne med flersifrede tall (som hun kan), men må fargelegge i matteboka?

Hvordan skal vi unngå å tenke i retning av «diagnoser» eller «vil-ikke-elever» overfor disse barna, når vi ikke har kunnskap, opplæring, forskning, omforente begreper og retningslinjer i Norge

Hvordan skal vi unngå at barn faller ut av læringsmiljøet når det mangler kunnskap, opplæring, forskning, begreper og retningslinjer om #evnerike elever mangler?

Ja, jeg lurer.
(Og det er derfor jeg startet Krumelurebloggen i januar 2012.
For ihvertfall å bidra med kunnskap.)

MEN når nå en gang situasjonen er som den er, da er det godt at kompetente miljøer nå etter hvert begynner å dele kunnskap. Læringsmiljøsenteret i Stavanger har et delprosjekt i «Skoleklar» som omhandler «elever med høyt akademisk potensiale», altså elever som har gode evner sett i relasjon til skolefag (Se bl.a. omtale her). Delprosjektet ledes av Ella C. Idsøe som har arbeidet med dette temaet i lang tid.

OG nå har også Læringsmiljøsenteret også opprettet egne sider om evnerike barn på sine nettsider. Lett tilgjengelig, og det kommer sikkert mer etter hvert. Kudos!

Evnerike barn er barn som har høyere akademisk potensial enn barn på samme alder. Potensialet omgjøres til evner bare gjennom et modifisert læringsmiljø.

Det er så man roper et lite «hurra» i begeistring. – Mer finner du her: Læringsmiljøsenteret – Evnerike barn.