Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Det svenske «stödmaterialet» som skal hjelpe lærere og pedagoger med å gi evnerike («särskilt begåvade») elever en bedre skolehverdag er nå presentert for regjeringen og publisert på Skolverkets nettsider.

Arbeidet har pågått en stund, og sluttfasen har ikke vært helt uten kontrovers, ettersom den fremste svenske eksperten på fagfeltet Roland S. Persson til slutt trakk ut sine tre tekster fra «stödmaterialet». (Byråkratene hadde nok noen blindsoner av ideologisk karakter, noe som gjorde at de ikke aksepterte at Persson skrev at noen elever var begavede. Mer om blindsoner og kontrovers kan du lese her hos Sveriges Radio og en kommentar her hos Metro.se – «Få vantrivs så mycket i den svenska skolan som begåvade barn«)

Om du vil se nærmere på Perssons tre gode tekster (som jeg vil anbefale!) finnes de på bloggen her.

Men, nå er resten av tekstene lagt frem for den svenske regjeringen, og alt er lagt ut på nettsiden til Skolverket. Det er en gruppe med flere forskere og lærere som har skrevet hver sine tekster. Slik er det tenkt at de skal løfte frem ulike aspekter innenfor tematikken og slik gi en introduksjon til lærere, spesialpedagoger, skolepsykologer og helsesøstre, rektorer og skole-eiere.

Materialet består av to deler. Den første delen er mer overgripende og gir oversikt over hvem evnerike elever er, hva slags sosioemosjonelle behov de har, hvordan skolen kan planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring, og hvordan skolen kan utvikle en mer langsiktig plan for å ivareta denne elevgruppen.

Den andre delen går nærmere inn på ulike fagområder, og ser på hvordan særlige evner kan gjenkjennes i fagområdene, og hvordan man kan gi tilpasset opplæring.

Slik innleder Skolverket på sin nettside:

Att arbeta med särskilt begåvade elever

Fem procent av eleverna kan räknas som särskilt begåvade. De behöver många gånger andra utmaningar än sina klasskamrater. År 2010 förtydligades skollagen och där står nu att elever som lätt når de kunskapskrav som minst ska uppnås ska ges ledning och stimulans för att kunna nå längre i sin kunskapsutveckling.

De särskilt begåvade eleverna mår bra av att få stora utmaningar utifrån sina styrkor. De behöver lära och diskutera på sin nivå. De behöver också mötas med respekt och acceptans utifrån sina förutsättningar och behov.

Det är inte alltid lätt att uppmärksamma en särskilt begåvad elev eftersom det händer att de underpresterar i skolan, för att passa in eller för att de har tappat lusten att lära.

Mer her: Att arbeta med särskilt begåvade elever.

Tenk at nå er Norge eneste land i Europa der det ikke «finnes» evnerike barn på offisielt hold. Hva mener jeg med det? Jo, at det ikke finnes dokumenter fra Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet der denne gruppen barn er nevnt. (Det eneste som er verdt å nevne er avsnittene om «høytpresterende elever» i to ulike meldinger til Stortinget (nærmere bestemt disse to – med blogginnlegg som kommenterer her: Stortingsmelding 20 (2012-2013)  og Stortingsmelding nr. 22 a (2010/2011)).

Innholdet i disse Stortingsmeldingene er slettes ikke så feil om då går til kapitlet om «Høytpresterende elever» og leser mer. Det er bare ordvalget som beviser at byråkratene er en smule på viddene (eller roter seg bort pga. ideologiske skylapper) når de skriver.

Hvorfor kritiserer jeg ordvalget «høytpresterende»? Jo, fordi ordvalget hos byråkratene bestemmer hvor vi i skolen legger blikket vårt. Og skriver de ene og alene om «høytpresterende elever» hopper de relativt uelegant bukk over det faktum at elever med et stort potensiale overses med dette blikket. Vi repeterer for sikkerhets skyld (og dere som har fulgt med bloggen en stund får bære over med meg – men dette er så viktig at jeg MÅ repetere):

Det ER forskjeller mellom «høytpresterende» og «evnerike» barn. Noen ganger kan et evnerikt barn være høytpresterende (jeg kjenner noen «flinke» jenter i denne kategorien!), men det er langt fra alltid at så er tilfellet. Fordi skolen ikke evner å «se» at lærerkorrektøren, dagdrømmingsprinsessen eller frustrasjonsbomben kanskje agerer som de gjør fordi de føler så inderlig dypt at vi bedriver undervisning med håndbrekket på.

«Høytpresterende elever» KAN være evnerike, men de kan også være flinke flotte barn/unge som har «knekt skolekoden» og er flinke til å jobbe. Ja, det er viktig at vi tilpasser opplæringen til disse elevene også. Men vi må ha flere tanker i hodet på en gang. Evnerike barn kan definitivt være/bli «høytpresterende» – hvis de ses, støttes og får faglige utfordringer som de trenger. For at evnerike barn skal kunne BLI høytpresterende krever det at vi som møter dem hver dag har kunnskaper som hjelper og støtter dem. Faglig OG sosioemosjonelt.

Og når våre svenske venner har utviklet «stödmaterial», så kan vi støtte oss til dette. Andre steder å finne kunnskap?

• Sjekk ut Krumelurebloggens side med flere samlede ressurser her.
• Sjekk ut anbefalte bøker på min side her.
• Den eneste kommunale veilederen om evnerike barn – utviklet  for og av Bærumsskolen (finner du her).
• Materialet som er utviklet av det svenske motstykket til KS (dvs. SKL) og flere svenske kommuner kom i 2014 – det finner du her.
• Nettsiden til Læringsmiljøsenteret er også å anbefale – egne sider om evnerike barn/barn med akademisk potensiale her.
• Sjekk også nettsiden til Foreldrenettverket Lykkelige barn som er den aktøren i Norge som har frontet temaet desidert mest siden 2007, og som har mye god informasjon på sine sider.