Svensk «Aktuellt» om #evnerike barn!

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Tjolahopp, vi holder oss i Sverige om dagen! Rett før påske var det flere radiodokumentarer hos Sveriges Radio om evnerike, eller «särbegåvade» barn. Det lå også en artikkel hos SVT.se som sa «Särbegåvade barn får ofta problem i skolan».

Som en oppfølging til dette hadde SVT’s nyhetsprogram Aktuellt en lengre sekvens den 25. mars med bl.a. reportasje om disse barna i Sverige, et innslag fra Mentiqa-skolen i Odense (en egen skole for evnerike barn) og med oppfølgende intervju med Professor Roland S. Persson fra Högskolan för lärande och kommunikation i Jönköping. Persson er en av de fremste forskerne i Skandinavia på evnerikhet, og har forsket på dette over tid.

Siden SVT Aktuellt bare ligger ute på SVT Play i 7 dager (og er borte allerede) kommer her en oversikt over det jeg har notert fra reportasjene og intervjuet:

Det kan være vanskelig å få hjelp for evnerike barn

Daniel går på 9. trinn i Rättvik kommune. Han forteller at han tidligere var i mange konflikter og bråk med både kamerater og lærere.

Jeg kan ikke sitte og gnikke på de samme greiene hele tiden uten å bli fortvilet over hvor enkelt det er. Jeg kan ikke bare sitte og regne 1+1 og 1+2 og 1+3! Gi meg noe vanskeligere og utfordringer!

Hjemme fikk de hele tiden høre at han hadde vært vanskelig på skolen, og det tok mange år før han ble utredet av skolepsykologen. Resultatet? – Det var ingen ADHD, han var «bare» evnerik.

Daniel forteller videre

Om jeg ikke får stimulans, da blir jeg aggressiv. Og det er ikke så lett å være sint og ikke forstå hvorfor! – Og så tenker man «Hvorfor er jeg sur?», og når man ikke forstår det, og så kommer den lille gnisten som bare antenner det hele, og så kan man ikke kontrollere seg selv.

Anita Kullander er skolepsykolog i Rättvik, og en av få eksperter på temaet i Sverige. Hun forteller om de evnerike barna:

Disse barna blir ofte uvenner med sine normalbegavede medelever fordi de har en totalt annerledes måte å analysere, f.eks. dersom de skal ha et gruppearbeid i klassen. Da blir det ofte vanskelig for dem.

Løsningen for Daniel ble at han fikk hoppe over ett trinn på skolen. Nå går han på niende trinn og trives omsider. Også familien forteller at det var en viktig å få en forklaring på hva Daniel er. Ordet «särbegåvning» (evnerikhet) var ikke et begrep som familien kjente til.

Mammaen til Daniel forteller at psykologen måtte forklare hva dette gikk ut på, og så kjente de at det stemte så bra. «Det han vil gjøre, det konsentrerer han seg på. Det han ikke synes er viktig, da kan han tulle. Jeg fikk svar på alle spørsmålstegn jeg hadde om gutten min, og da kunne jeg forstå Daniel» sier mamma. (Se klipp om Daniel hos SVT Play her)

Hva sier eksperten om dette?

På spørsmål om hvem de evnerike barna er, svarer Roland Persson

Det man kan kalle «intellektuell särbegåvning» opptrer i ca. 2% av befolkningen. Det innebærer at barnet kan abstrahere mer, og helt enkelt forstår mer avanserte tankeganger fra tidligere alder en jevnaldrende.

Hvor mange klarer skolene å oppdage? – «Jeg tror ikke skolene klarer å oppdage noen, i henhold til min forskning»

Hvordan skal man som forelder gå frem? – «Lærerne trenger utdanning for å forstå disse barna. Jeg gjorde en studie for noen år siden. Der spurte jeg lærerne hva de mener med «begåvning» og det viste seg at lærerne anser at en «begavet elev» er den typiske idealeleven (den flinke) som gjør som han/hun blir tilsagt.

Finnes det tegn man kan se etter, da? – «Hos mange av dem, men Ikke alle. Om man tar Daniel som ett eksempel, så finnes det barn som er helt motsatt også. Det finnes barn som totalt gir opp bare noen uker etter at de har startet på skolen. De innser at det ikke er noen idé å forsøke å lære seg noe der. – Men for dem som er som Daniel kan man se en del. Barnet er kreativ, har en enestående evne til å fokusere over lang tid. Barnet er liksom oppslukt av det han/hun driver med, er kjempefascinert.»

Hvordan skal man støtte et slikt barn i skolen? «- Man må møte dem på deres nivå

Kan man som i eksempelet med Daniel flytte barnet opp et trinn? – «Om barnet er emosjonelt modent til det, så ja. Absolutt.»

Så til Mentiqa-skolene i Odense

Mentiqa er en liten skole med 55 elever. Mange av elevene har først gått i den vanlige skolen, men har ikke trivdes eller de har ikke fått tilstrekkelig faglige utfordringer. Og mange av barna her deler erfaringen av å ha kjent seg utenfor og annerledes mens de gikk i den vanlige skolen.

Kristina forteller

Jeg gikk mye for meg selv. I frikvarterene også. I klasserommet var det ikke mange som snakket til meg. Der var det som om jeg ikke fantes. Jeg satt bare og ventet på at tiden skulle gå.

I Mentiqa-skolen er klassene små. Alle får studere latin og oppmuntres hele tiden å gå videre i fagene, uansett om de andre klassekameratene har kommet like langt.

Rektor Nikolaj Andersen ved Mentiqa-skolen forteller:

De interesserer seg levende for en ting, og når de har funnet løsningen eller «koden» går de videre til neste. Det innebærer at for mange av dem vil det å beholde fokuser når det ikke er så interessant være vanskelig. Noe som igjen betyr at dette er en disiplin de skal og må lære for å kunne gjennomføre en utdannelse eller for å beholde en jobb senere i livet.

Denne skolen har vært omdiskutert i Danmark, men for mange av elevene har det vært en lettelse å komme hit.

Jeppe:

Om jeg hadde fortsatt på min gamle skole hadde jeg mistet lysten til å lære. Så tror jeg nesten ikke jeg hadde kunnet gjennomføre gymnaset.

Kristina:

Det kjennes som om jeg fikk en ny start. Jeg lå på bunnen. Og når jeg kom hit fant lærerne ut av det jeg var god til, og der jeg var svakere bygde de meg opp.

Hva sier Roland Persson om dette med egne skoler for evnerike barn?

Dette er en noe uvanlig metode for å ivareta de evnerike barna. De fleste land i verden som har særskilte tiltak for de evnerike barn har tatt en avgjørelse om at de skal gå i den vanlige skolen (normalskolen).

Er det slik du også synes det skal være? – «Ja», sier Persson, «Jeg synes i hvert fall at det skal være utgangspunktet.»

Her i Sverige har vi «spetsutbildningar» både i høgstadiet og gymnaset, er ikke det en bra måte å ta hand om disse barna? «Det er en bra start, men det finnes et stort problem i dette, og det er at lærerne som er involvert i denne utdanningen overhodet ikke er utdannet for å være lærere for evnerike barn. Som jeg nevnte tidligere viser min tidligere studie at lærerne har en kultur i seg og med seg at de begavede barna er «de flinke barna som gjør som de blir tilsagt». Om man har med seg en slik kultur, uansett hvor dyktig man er som lærer, mangler man totalt kunnskap om hvordan de evnerike barna er og hvordan de agerer i skolen.

Men hvordan skal man skape denne nødvendige kunnskapen? «Dette er helt nødt til å være en nødvendig del av lærerutdanningen, uansett hvilket nivå vi snakker om. »

Hvorfor er det viktig for disse barna å få denne merkelappen, for jeg har forstått at man ikke skal kalle det en diagnose?

Roland S. Persson svarer:

Nei, det er absolutt ikke en diagnose. Og egentlig er merkelappen også uviktig. Dersom vi hadde hatt en skole som fungerte på alle nivåer, der alle barn fikk tilfredsstilt sine læringsbehov, så hadde det vært helt irrelevant hva de kalles. Men nå har vi en allmennkultur der dette med sterke evner er litt tabu, og da blir det et problem. Og da behøver vi merkelappen likevel.

NB!NB!NB!

Ovennevnte sitat burde sendes til alle Norges lærere og skoleledere, til våre utdanningspolitikere og – byråkrater:

Dersom vi hadde hatt en skole som fungerte på alle nivåer, der alle barn fikk tilfredsstilt sine læringsbehov, så hadde det vært helt irrelevant hva de kalles. Men nå har vi en allmennkultur der dette med sterke evner er litt tabu, og da blir det et problem. Og da behøver vi merkelappen «evnerik» likevel.

Tenk om Roland Perssons kloke ord kunne spres over det ganske land! Vi kan jo håpe?

Den første delen av intervjuet med Roland S. Persson ligger forøvrig hos SVT Play her.)

Ha en god dag!

Tjolahopp igjen den 26. april 2013 – her har flinke folk lagt innslaget på YouTube: SVT2 nyhedsindslag om højt begavede børn og Mentiqa Odense.

Oppdatert 2015:

  • Professor Roland S. Persson har skrevet tre korte tekster som kan hjelpe skoler og lærere med å ivareta evnerike elever. Disse anbefales på det varmeste! – Du finner disse i mitt blogginnlegg her.
  • Den svenske regjeringen har satt evnerike elever på dagsorden og fått ulike forskere og eksperter til å sammenstille et «stödmaterial» for skolene. Her er det mye god kunnskap, både bakgrunnskunnskap om elevgruppen og spesifikke anbefalinger når det gjelder sentrale fag i skolen. Du finner informasjonsmaterialet via mitt blogginnlegg her.
  • Og hva sier Daniel i dag, per 2015?
    Jo, i et foredrag som han holdt på et arrangement i regi av Filurum Sverige (omtrent tilsvarende Foreldrenettverket Lykkelige barn) sommeren 2015 fortalte han om «Mitt liv som elev». Om du har en halvtime til overs, sjekk hans foredrag på YouTube her. (Forøvrig med en interessant liten innledning av skolepsykolog Anita Kullander.)

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 04/04/2013, in EvnerikeBarn, identifisering, Nyheter, Skole, Tilpasset undervisning and tagged , , , . Bookmark the permalink. 5 kommentarer.

  1. Reblogged this on Fra en annen planet and commented:
    Krumelure har lyttet svært godt til svensk radio om dagen, og fått med seg en reportasje om evnerike barn i Sverige, et innslag fra Mentiqaskolen i Odense og et intervju med Professor Roland S. Perrson fra Högskolan för lärande och kommunikation i Jönköping. Ettersom dette er programmer som bare ligger ute i 7 dager, så er det altså hos Krumelure du nå kan få med deg dette, for hun har notert flittig under lyttinga.

  1. Tilbaketråkk: Svensk “Aktuellt” om #evnerike barn! | Evnerike barn, tilpasset opplæring og skole | Scoop.it

  2. Tilbaketråkk: Hjelpe andre, spurte eller dypdykke – hva er best for den #evnerike eleven? | Krumelurebloggen

  3. Tilbaketråkk: God sommer! | Krumelurebloggen

  4. Tilbaketråkk: Følg live World Conference on Gifted and Talented Children (#wcgtc13) | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: