I Stockholm hender det bra saker. Den 30. november setter «Begåvningsinitiativet» temaet «Begåvning – tillgång eller belastning?» nok en gang på agendaen.
Siden jeg har mange svenske lesere vil jeg gjerne spre det glade budskap (takk Anita for info 🙂 )
Se mer her: BegåvningsInitiativet | Begåvning – tillgång eller belastning?
Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net
Hvordan skal skoler klare å ivareta evnerike elever i et land der man i flere tiår både har manglet kompetanse om elevgruppen og verktøy for å ivareta dem?
Ja, det kan man lure på både i Norge og i Sverige. Men forskjellen mellom våre to naboland er nå at svenskene virkelig er igang med tiltaksdelen. Det hender saker hos våre venner over kjølen!
Hurra for fredag! Her sitter jeg og skriver på helt andre ting, men så dumper det inn en artikkel fra nettsiden «Pedagog Värmland» som jeg synes er bra. Litt av den følger her, og resten kan du lese hos våre svenske venner. Ha en riktig god helg! Read Full Article
Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net
Det er gledelig å se at våre svenske venner har fokus på evnerike elever og hvordan de bør ivaretas i fellesskolen. I Sverige kalles denne gruppen bl.a. «särbegåvade». Begrepet stammer fra den svenske professor Roland S. Persson (Persson, 2013) ved Högskolan i Jönköping som for noen år siden kom frem med begrepet «särbegåvad» og la frem følgende definisjon:
Den är särbegåvad som förvånar dig vid upprepade tillfälle med sin osedvanliga förmåga på ett eller flera områden, både i skolan och i vardagslivet. Read Full Article
Her har jammen svenskenes utgave av Supernytt et eget innslag for barn om hvordan det er å være «Särbegåvad» eller evnerik. Read Full Article
Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net
Tjolahopp, vi holder oss i Sverige om dagen! Rett før påske var det flere radiodokumentarer hos Sveriges Radio om evnerike, eller «särbegåvade» barn. Det lå også en artikkel hos SVT.se som sa «Särbegåvade barn får ofta problem i skolan». Read Full Article
Også evnerike elever har behov for støtte, sier Eva Petterson i sin avhandling om elever med særskilt talent for matematikk:
En till två elever i varje klass har särskild fallenhet för matematik. För att utveckla sinbegåvning behöver de stöd men få av dem får den uppmuntran de skulle behöva. Det konstaterar Eva Pettersson i avhandlingen ”Studiesituationen för elever med särskilda matematiska förmågor”.
Se mer hos Skolporten.se her: http://www.skolporten.se/forskning/intervju/aven-begavade-elever-behover-stod/
Og i tidligere blogginnlegg «Smart, men lat?«
Hva med å låne øre til en svensk radiodokumentar i dag? – Eller du kan også lese mitt lille sammendrag 🙂
Det svenske radioprogrammet «Barnaministeriet» har nylig hatt en dokumentar om tvillingene Erik og Gustav som er 10 år og har hoppet over 4 klassetrinn. Dokumentaren «Vi är överbegåvade» begynner: Read Full Article
Svensk TV har de siste dagene hatt flere innslag om evnerike barn. I Sverige kalles de «särbegåvade» 
barn. Dette er hentet fra artikkelen fra SVT’s nettside: Särbegåvade får ofta problem i skolan:
«Lille Rasmus hadde ofte problemer da han var mindre. Da han var 5 år sa han at han ikke ville leve lenger. Det var ikke noe gøy i barnehagen, og han hadde ingen venner, forteller mamma Jessica.
Men Rasmus var heldig og kom til skolehelsetjenesten i Rättvik kommune. Der arbeider psykologen Anita Kullander, som er en av få eksperter i Sverige på evnerike barn (se også tidligere blogginnlegg her), og da falt bitene på plass. Rasmus hadde ikke ADHD eller noen annen diagnose; Rasmus var «bara särbegåvad».
Foto: freedigitalphotos.net (photoid=587)
Pedagogikkfaget har de senere tiår latt evnerike barn seile sin egen sjø. Myten om at «de flinke klarer seg alltid» står sterkt både i skolen og innenfor spesialpedagogikken.
Vi vet at evnerike elever står i fare for å utvikle lavt selvverd som følge av bl.a. manglende autentiske mestringsopplevelser i skolen. Et sitat fra Danmark (fra JP.dk):
Børn, der har fået en høj intelligens i dåbsgave, har det svært i skolen. De mangler faglige udfordringer og føler sig anderledes end alle de andre. Mens nogle udlever deres frustrationer ved at larme og forstyrre i klassen, isolerer andre sig og bliver indadvendte. Fælles for dem er, at de får lavt selvværd.
I Danmark har man allerede kjørt flere viktige forskningsprosjekter for å se hvordan Folkeskolen kan ivareta de evnerike elevene. (Det ble bl.a. i 2006 og 2007 avsatt 10 millioner danske kroner til formålet!). Read Full Article
