Skal man ivareta #evnerike elever? Svenskene er i farta!

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Det er gledelig å se at våre svenske venner har fokus på evnerike elever og hvordan de bør ivaretas i fellesskolen. I Sverige kalles denne gruppen bl.a. «särbegåvade». Begrepet stammer fra den svenske professor Roland S. Persson (Persson, 2013) ved Högskolan i Jönköping som for noen år siden kom frem med begrepet «särbegåvad» og la frem følgende definisjon:

Den är särbegåvad som förvånar dig vid upprepade tillfälle med sin osedvanliga förmåga på ett eller flera områden, både i skolan och i vardagslivet.

Altså:

Den er evnerik som forbauser deg ved gjentatte tilfeller med sine usedvanlige evner på et eller flere områder, både i skolen og hverdagen.

I en artikkelserie hos svenske Skolvärlden finner du nå en rekke artikler om evnerike elever:

1) Slutt på stillheten om evnerike elever

Først en reportasje fra Igelobodaskolan i Nacka kommune. Det er en av skolene i denne kommunen som arbeider målbevisst om å fange opp og støtte evnerike elever. Det er rett og slett «slutt på stillheten om evnerike barn» i denne kommunen (se også tidligere blogginnlegg her om tiltakene i bl.a. Nacka)

I Nacka har man hatt fokus på denne elevgruppen de siste 6 årene. Gruppeleder for Folkpartiet i Nacka kommune og initiativtager Monica Brohede Tellström forklarer:

– Det har varit stort fokus på elever som behöver stöd i skolan de senaste 10–15 åren, och det är bra, men begåvade elever har det varit alltför tyst om. Likvärdighet betyder att alla elever ska få möjlighet att lära sig så mycket som möjligt, oavsett om man är dyslektiker eller särbegåvad.

Om arbeidet som har skjedd de siste årene sier hun:

– Det har hänt en del, men inte tillräckligt på alla skolor. Det ska vara precis lika självklart för skolor att beskriva det dagliga arbetet med särbegåvade som det med andra elever. Frågan ska inte bara tas upp vid specifika tillfällen, säger

Se mer her: Slut på tystnaden kring särbegåvade barn | Skolvärlden.

2) Lärarnas Riksförbund kommenterer om evnerike elever

Lärarnas Riksförbund sin nestleder intervjues også om spørsmålet om evnerike elever i den svenske skolen, og erklærer at det kreves kunnskap om individuell tilrettelegging for elever.

Der spør journalisten: «Har lærere tilstrekkelig kunnskap om evnerike elever?» – Nestlederen Anders Almgren svarer:

Evnerike barn er et begrep som for mange lærere er helt ukjent. Skolen har i manga år fokusert på de elevene som har vansker med å klare skolearbeidet, noe som selvsagt er viktig. Om man i det hele tatt har sett de evnerike elevene, har man ansett at disse kunne klare seg selv. Men det er faktiskt slik at det ikke er uvanlig at det går dårlig også for disse elevene, dersom man ikke kan se og løfte dem faglig. Så behovet for kunnskap om hvordan man ser og underviser evnerike elever må innføres, såvel i lærerutdanningen som i lærernes videreutdanning.

Kloke ord!

Se resten av intervjuet her: LR: Kunskap krävs om individualiserad undervisning | Skolvärlden.

Neste artikkel:

3) Slik støtter du evnerike barn i skolen

Hos Skolvärlden kommer de også med tips om hvordan skålen kan støtte et evnerikt barn i skolen:

  • Identifiser og bekrefte det evnerike barnet
  • Lytt til eleven og foreldrene
  • Søk en løsning som passar elevens behov

Og så foreslås tiltak som generelt anbefales innenfor forskningsfeltet:

  1. Akselerasjon: å la eleven gå raskere gjennom pensum enn normalt. Eksempelvis ved å hoppe over klassetrinn eller å hospitere i enkeltfag.
    Kommentar: bra om eleven er sosialt moden og læringsmiljøet på trinnet er godt! Dette er en strategi med godt forskningsmessig belegg!
    Hos Hattie – ja, han med «Visible learning»/»Synlig læring», er dette tiltaket helt oppe på 5. plass av tiltak «som har effekt på læring», bare så det er sagt.
  2. Beriking: den evnerike eleven jobber med samme tema som de andre, men med vanskeligere lærestoff.
    Kommentar: Legg bort læreboka (som nok er for enkel for denne eleven) og finn frem alternative bøker, oppslagsverk, internettkilder. Evt. gjerne også lærebøker for eldre elever. Alternativt kan eleven arbeide med lærestoff og temaer som ligger litt på utsiden av pensum dersom det passer (f.eks. miljøspørsmål, journalistikk, astronomi osv.)
    Hos Hattie er dette et tiltak som ligger litt mer i vannskorpen, men en effektstørrelse på 0,39, altså rett under «middels effekt». Imidlertid påpeker Hattie at det er vesentlig at pensum tilpasses til den evnerike for at tiltaket skal ha effekt.
  3. Mentoring: La eleven få en mentor utenfra; en høyskoleprofessor f.eks.
    Kommentar: La denne mentoren utfordre eleven i sin tankegang og til å videreutvikle seg faglig (tenk toppen av Blooms taksonomi f.eks.). Lær at arbeidsinnsats er viktig 🙂

Jeg tenker også på en fjerde strategi: Compacting. 
Dersom gruppen/klassen skal starte et nytt tema, gi eleven(e) en «pre-test» for å sjekke ut hvor mye eleven(e) kan om dette. Er kunnskapsmålene allerede inne? Gi andre oppgaver, la eleven få utvikle et prosjekt han/hun kan bruke tiden på mens de andre arbeider med det du egentlig har planlagt (beriking), eller få jobbe «videre i pensum» (akselerasjon).

– Her er det viktig at den evnerike eleven ikke bare overlates til seg selv med boka. Disse elevene har like stort behov som andre av fremovermeldinger og å få støtte fra gode pedagoger. De trenger bare litt annen støtte enn de jevnaldrende elevene.

Les mer her: Så stöttar du särbegåvade elever | Skolvärlden.

Skolverket kommenterer: vanskelig, men mulig!

Se også det svenske Skolverkets kommentarer til denne saken her: Svårt, men fullt möjligt

– Om man pratar om effektiva metoder för kunskapsutveckling är den formativa bedömningen otroligt centralt, det vill säga att man kontinuerligt ger feedback till elever på inte bara vad de lyckats med utan även vad som är nästa steg. Det är nog den stora metoden.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer/spesialrådgiver. Kursholder - elever med stort læringspotensial (#evnerike) og tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 22/11/2013, in EvnerikeBarn, Nyheter, Skole, Tilpasset undervisning and tagged , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: