Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net

Hvordan skal skoler klare å ivareta evnerike elever i et land der man i flere tiår både har manglet kompetanse om elevgruppen og verktøy for å ivareta dem?

Ja, det kan man lure på både i Norge og i Sverige. Men forskjellen mellom våre to naboland er nå at svenskene virkelig er igang med tiltaksdelen. Det hender saker hos våre venner over kjølen!

En arbeidsgruppe i «Sveriges Kommuner og Landsting Matematikk PISA 2015» har nå utarbeidet en handlingsplan som skal være til hjelp der ute i kommunene.

De skriver:

Under sitt felles arbeid med å kartlegge hvordan kommunene evner å møte alle elevers behov fikk man i 2012 mye oppmerksomhet rundt evnerike elevers situasjon, med særlig fokus på elever med spesielt talent for matematikk.

Det ble konstatert store mangler både når det gjelder bevissthet og når det gjelder kunnskap om denne elevgruppen i de 7 kommunene i nettverket. De syv kommunene – Luleå, Umeå, Uppsala, Karlstad, Sollentuna, Borås och Landskrona – bestemte seg for å gi en felles arbeidsgruppe i oppdrag å utarbeide et forslag til handlingsplan. Den er nå klar.

Handlingsplanen skal nå tilpasses til hver kommune, og vedtak skal gjøres i enkeltkommunene.

Og ikke nok med det SKL – som motsvarer KS – har altså også involvert seg i arbeidet.
Man tar av seg hatten!

Dokumentet som nå er laget har en kort overikt over temaet «evnerike barn» samt en handlingsplan som kan støtte de enkelte kommunene i arbeidet med å tilrettelegge for evnerike elever.

OG «Dokumentet kan även utgöra en resurs när det gäller stöd till elever som lätt når skolans mål». Med andre ord: dette kan også være en hjelp for de elevene som ikke nødvendigvis er evnerike, men som har behov for nye mål å strekke seg etter. (En god idé også i Norge, forøvrig. Nærmere 20% av elevmassen sier selv på elevundersøkelsen at de ikke utfordres nok i skolen.)

Kommunene har støttet seg til flere fagpersoner i arbeidet med handlingsplanen, bl.a. Professor Roland S. Persson ved Høgskolan i Jönköping som i en årrekke har vært en anerkjent forsker på dette fagfeltet, leg. psykolog i Rättvik kommune Anita Kullander som arbeider med denne elevgruppen både profesjonelt og på frivillig basis (med «Filurum»-gruppene for foreldre, sommerleir for familier, rådgivning bl.a.), Elisabeth Mellroth fra Karlstads Universitet som forsker på elever med spesielt talent for matematikk, og Sten Collander fra Mensa Sverige sitt GCP-program.

Roland Persson har definert evnerikhet på denne måten:

“Den är särbegåvad som kontinuerligt förvånar både kunskapsmässigt och tillämpningsmässigt genom sin osedvanliga förmåga i ett eller flera områden, både i skolan och i vardagslivet” 

Den svenske opplæringsloven er forresten fantastisk tydelig på dette området. Den sier:

Den du! 🙂 

Som Anita Kullander påpeker i dokumentet vil en evnerik elev som får for enkle oppgaver (dvs. de vanlige oppgavene fra læreboka) oppleve noe som ligner en mental blokkering, noe som kan medføre at noen av disse bare «er der» (fysisk tilstede), mens andre blir skolevegrere.

Dokumentet foreslår ingen revolusjonerende ting forsåvidt. Anbefalte tiltak er akselerasjon (å gå raskere gjennom pensum, flytte opp trinn osv.), beriking (å gå i dybde/bredde i fag) og aktiviteter på utsiden av den vanlige skoledagen (som å finne mentorer fra ulike fagfelt, matematikk-klubber f.eks.).

Lær gjerne av Sverige. Bruk kunnskapen som er der – for ungenes skyld!