Møt Tim som begynte å lese før han var 3

Image courtesy of Stuart Miles @ Freedigitalphotos.net

Image courtesy of Stuart Miles @ Freedigitalphotos.net

I dag kommer en liten historie fra Tyskland, og siden jeg antar at ikke alle mine lesere er like glade i å jogge tysken på en vanlig fredag ble det en liten oversettelsesjobb på meg. Artikkelen kommer med mange gode poenger, nemlig 🙂

God fredag der ute!

Møt Tim

Da han var  2 ½ begynte han plutselig og spontant å lese. Han satt med en bildebok med korte tekster på hver side. Plutselig erklærte han «Mamma, der står det hjort (hirsch – altså uten stum «h» på tysk), men på bildet er det virkelig en elg?». Da han var 4 år kunne han lese flytende, han regnet med tall opp til 1000, og begynte å regne om mellom ulike måleenheter.  

I dag er Tim 7 år og en evnetest har vist at han har en IQ på mer enn 130. Ekspertene advarer imidlertid om at IQ kun er en liten del av et barns begavelse, og at mange andre faktorer spiller inn. Det er et samspill her, mellom frustrasjonstoleranse og motivasjon til å arbeide, kreativitet og utholdenhet, peker man på i den tyske artikkelen, og legger til: men også det sosiale og familiære feltet rundt barnet vil ha stor påvirkningskraft ift. hvorvidt barnet vil kunne utvikle sitt potensiale. 

Foreldrene til Tim forteller at de ikke var overrasket da evnetesten tilsa at barnet var evnerikt. Den ubendige læringshungeren, og hans utpregete sensitivitet er bare noen av kjennetegnene på evnerikhet. Moren forteller:

«Tim er perfeksjonist på bestemte områder som er viktige for ham. Tidligere var de slik at dersom det ikke gikk eksakt som han hadde tenkt på disse områdene, slo innsatsviljen raskt over i sinne»

Mange evnerike barn lider av en sterk trang til perfeksjon. Eller de merker at de er annerledes, de forsvinner inn i sin egen verden og har problemer med samspillet med jevnaldrende. De søker kontakt med eldre barn eller voksne. Også Tim hadde i begynnelsen liten interesse for de andre barna i barnehagen, fordi forskjellene var for store mellom ham og de andre. Nå leker han imidlertid gjerne med Playmobil med nabobarna, han elsker ballspill og går gjerne på fotballtrening, akkurat som alle andre gutter på samme alder. 

Man kan ikke øve opp evnerikhet

Ikke alle evnerike barn har en så lett vei videre som Tim, påpeker artikkelen. Snarere er det mange evnerike som ikke oppdages før senere, og hos mange oppdages det aldri. I Tyskland går man ut fra at hver 3. evnerike kjenner til hvordan de er. Og dette er ikke en «tilstand» som enkelt lar seg forklare genetisk eller sosialt. Man kan ikke bare øve opp evnerikhet gjennom tidlig «hjernegymnastikk» eller lignende.

Sabine Meier som arbeider med evnerike barn i München forklarer:

I dag vet man at koblingene i hjernen (die Vernetzung im Gehirn) utvikler seg allerede i mors mage».

Hun har tidligere vært leder av en barnehage for evnerike barn, og har deretter studert pedagogikk og psykologi. Hun tester barna og tilbyr støtte for foreldre og barn. Når hun skal gjøre en vurdering om barnet er evnerikt gjør hun en «utviklingsvurdering». Her beskriver foreldrene barna fra fødselen av: hvordan var fødselen, skrek barnet mye spedbarn, hvordan var den motoriske utviklingen osv. Mange av disse barna hopper nemlig over typiske trappetrinn i utviklingen. 

Mange kan faktisk allerede ved 4 måneders alder utføre pinsettgrep, forklarer Meier, noe som de fleste barn først behersker ved ettårsalderen. Den heftige utviklingen kan imidlertid føre til problemer: dersom barnet eksempelvis hopper over krabbefasen vil h*n kunne få problemer med å hoppe med samlede ben (Pferdchensprung). Kanskje er man da for rask til å sende barnet til ergoterapeut. 

Etter at Meier har gjort en utviklingsvurdering gjør hun en evnetest av barna. Denne har først fra 5. leveår noe poeng, mener hun. IQ-testen hun bruker går ut på at barnet må legge mønster etter instruksjon, eller gjenkjenne logiske bildemønster under tidspress. Meier er imidlertid kritisk til fokus på IQ: 

Lærerne ser bare tallet, men når det gjelder IQ dreier det seg om en ren kognitiv intelligenstesting. Dette er og blir imidlertid en matematisk konstruksjon. Man skal alltid ta mest hensyn til barnet. 

Problemer i skolen

Dersom evnerikhet ikke oppdages kan barnet få problemer i skolen. Man ser hyppige skoleskifter, mobbing og konflikter med læreren. Selv om barnet får gode karakterer kan lærerne kritisere eleven for lav interesse i undervisningen, eller for en upassende måte å være i timene. Mange barn er så urolige at de feilaktig får en ADHD-diagnose, og mange har en lang reise bak seg med terapeutiske tiltak. 

Det kan også oppstå ubevisste handlingsmønstre som neglebiting, tramping med bena eller gnikking med hendene. «Hjernen arbeider hele tiden på høytrykk», forklarer Meier, «Spenningen må få uttrykk motorisk, kroppslig eller emosjonelt». Mange er i tillegg ømfintlige for lyd og støy. «Disse barna må lære seg å filtrere disse inntrykkene», sier hun.

Repetisjonsspøkelset

De stadige repetisjonen er en stor utfordring for disse barna i skolen. Evnerike barn oppfatter gjerne et konsept ved første blikk, og lærer raskere en metodikk. De kjeder seg, gjør derfor ikke lekser og lar seg gjerne avlede. Mange blir likevel så «borte» i små detaljer at de ikke blir ferdig med prøver osv. i tide. Meier har to barn selv og sier hun har følt problemet i egen familie: «Disse barna trenger alltid tydelige kriterier for oppgaven. De må jo også lære å utføre sine plikter.» 

Skolevalg

Valg av skole er et stort tema for familier med evnerike barn. Også Tims foreldre vurderte å sende ham til en internasjonal skole, men bestemte seg til slutt for den vanlige nærskolen. Tim startet skolen et år for tidlig (kommentar: i Norge er det et kriterium for fremskutt skolestart at du må fylle 5 år i løpet av første kvartal.. se f.eks. her). Han hadde en engasjert kontaktlærer som klarte å formidle til 7-åringen at han ikke var annerledes. I tillegg har Tim en klassekamerat som også er evnerik, så han er ikke alene om å få egne oppgaver fra læreren sin. 

Tim sier:

Skole er det beste i verden. Når vi starter et nytt tema pleier læreren å spørre meg hva jeg kan fra før.

Nå går han i andre klasse, og i hovedfagene har han egentlig knapt lært noen ting som han ikke visste fra før.  Mor sier:

Han kunne uten problemer hoppet over enda et klassetrinn, men det ønsker vi ikke. Da ville han bli minst 2 år yngre enn klassekameratene. I tillegg har han det godt i sin klasse.

Men det foregår ikke alltid uten problemer å lære. Ofte forventer man at et evnerikt barn skal ligge i toppen av klassen, men det er en feilsutning.  Barbara Saring, fra det bayerske lokallaget til DGhK (Deutschen Gesellschaft für das hochbegabte Kind) forteller at det ofte skjer noe når barnet starter med fremmedspråk nr. 2. Da oppdager kanskje det evnerike barnet at ting ikke bare kommer av seg selv. Før eller senere holder det ikke å bare «skumme igjennom» for å lære, selv for disse barna. Dette kan medføre dårligere karakterer. (Kommentar: Barna må lære seg å jobbe! – så enkelt, og så vanskelig?)

Ca. hver 10. evnerike barn er en såkalt underyter, forklarer Saring. «Barnet yter lang under sine intellektuelle ferdigheter, og ligger under midten karaktermessig.» Barnet har aldri lært seg gode læringsstrategier og arbeidsvaner, men har kommet seg gjennom skolen så langt ved kun å flyte på sine gode evner. 

Saring forteller også at foreldre ofte ikke vet hva de skal gjøre den dagen det blir fastslått at barnet er evnerikt. Mange ser dette som en belastning, de gråter. De er redde for at familiesituasjonen skal endre seg. – Hvordan vil omverdenen reagere? – Tør man i det hele tatt å fortelle dette til noe? – Saring mener:

«Man skal omgå temaet med forsiktighet. Det viktigste spørsmålet bør alltid være om mitt barn er lykkelig»

Så selv om mange foreldre kan ønske seg et intelligent barn kan sannheten være at hverdagen blir svært anstrengende. Mor forklarer:

«Tim har holdt hele familien i aktivitet. Vi måtte alle lese for ham i timesvis, leke med ham, stadig tilby nye utfordringer. Han er fortsatt svært utfordrende»

Og som mange andre evnerike barn trenger Tim lite søvn. Når han våkner grytidlig og foreldrene fortsatt sover tusler han inn til Bestefar som bor i samme hus. 

Og artikkelen konkluderer:

Også evnerike barn og unge må finne seg selv. Evnerike blir ikke automatisk toppledere eller professor på Harvard. Studier viser at de aller fleste velger et vanlig yrke, fra sykepleier til ingeniør. Den vesle Tim vil bli «noe med dyr». Akkurat som mange andre barn på hans alder. 

 

Mer finner du her: Hochbegabte Kinder brauchen viel Unterstützung.

===
Se også Aftenpostens nettartikkel mandag 19. januar 2015: Isa (5) ble sjeleglad da hun fikk begynne på skolen ett år før (her).

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 04/04/2014, in EvnerikeBarn, Skole and tagged , , . Bookmark the permalink. 1 kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: