Fremskutt skolestart som alternativ for #evnerike elever

RiksløvenÅ la et barn begynne tidligere på skolen enn ved «standard» tid (det være seg ved 6 år eller 7 år, avhengig av hvordan regelverket har vært) har nok vært omdiskutert i mange kretser opp gjennom årene. Det er forsåvidt interessant å observere at synsing dominerer i landskapet. Foreldre som har søkt om – og fått utredet & gjennomført – fremskutt skolestart for sitt barn har ikke sjelden møtt skeive blikk og hånlige ord om at de «fratar barnet sitt en barndom» osv.

Men, dette virkemiddelet er faktisk RIKTIG for noen unger. Noen evnerike barn kan være særs modne, både faglig og sosialt, og derfor kan det være både viktig å riktig å begynne på skolen selv om fødselsdatoen tilsier at poden/podinnen er «for ung». Andre evnerike barn vil ha godt av å være i en god barnehage enda et år; det kommer an på barnet, på barnehagen, på skolen… Akkurat som med andre barn/elever finnes det ingen fasit på dette området; vi må sette beina godt plantet i kunnskap og gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Så er det da også interessant å lese i dagens Aftenposten om en liten frøken på 5 som fikk starte på skolen i høst. Møt Isa (5) som er «sjeleglad» over å få være skolejente i Aftenpostens artikkel her.

Psykolog i PP-tjenesten i Stavanger kommune, Ingebjørg Tønnesen, forteller til Aftenposten om fremskutt skolestart at:

– Informasjon fra foreldre, standardisert kartlegging (TRAS og Alle Med) og fri beskrivelse fra barnehage ligger til grunn for vår vurdering, sammen med en evnetest som vi i PPT gjør av barnet. Evnetesten består av en verbal del, en praktisk/visuell del og en tempodel. Dette til sammen gjør at vi får et klart inntrykk av utviklingsnivå. Kriteriet for å få fremskutt skolestart er at barnet skal være minst på nivå med 6-åringen kognitivt, sosialt og motorisk.

Foreldrenettverket Lykkelige barn kommenterer i Aftenposten ved leder Ieva Fredriksen:

– Vi ser helt klart at for noen barn er det viktig både faglig og sosialt å få lov til å starte på skolen ett år tidligere. Noen evnerike barn er faglig modne, men ikke moden for skolesystemets rammer eller emosjonelt umodne, de bør da få faglige utfordringer og tilpasset opplegg siste året i barnehagen.

Mer om fremskutt skolestart

I dette blogginnlegget kan du møte Tim som også begynte på skolen ett år før tiden, og som stortrives. På mange måter er Tim (og Isa) heldige fordi de har blitt fanget opp tidlige. Der det ikke oppdages at et barn har sterke evner kan barnet få problemer i skolen. Ikke fordi de er evnerike, men fordi skolen ikke evner å tilpasse, faglig såvel som sosialt. Det er nemlig ikke alltid disse ungene helt passer med vårt mentale bilde av en «flink elev». Mange opplever konflikter med læreren som følge av sin ikke-anerkjente annerledeshet, noen møtes med en feilaktig ADHD-diagnose fordi de blir urolige av ikke å få lære.

Også evnerike barn og unge må finne seg selv. Evnerike blir ikke automatisk toppledere eller professor på Harvard. Studier viser at de aller fleste velger et vanlig yrke, fra sykepleier til ingeniør. Den vesle Tim vil bli «noe med dyr». Akkurat som mange andre barn på hans alder. 

Se også blogginnlegget «12 punkter til vurdering når eleven skal hoppe over et trinn i skolen

Historikk i Norge

Det er interessant å kaste et kjapt sideblikk til historien også når det gjelder fremskutt skolestart. Det var nemlig slik at da skolestart for 6-åringer ble vedtatt, så fjernet faktisk også Stortinget også muligheten for fremskutt skolestart (med mindre barnet var født innenfor 1. kvartal). Dette skjedde visst uten særlig opposisjon. Kanskje tenkte man at ungene jo skulle få «tilpasset opplæring» i hht. Opplæringsloven uansett.

I artikkelen «Exit tidlig skolestart. Efterskrift over PPT og evnerike elever», skrevet av Stein Schiøll, tidligere leder av PP-tjenesten på Nesodden, finner den som er interessert mye interessant. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet Skolepsykologi i 1995.

Stein Schiøll skriver følgende intro til artikkelen (du finner den på hans hjemmeside her):

Som skolepsykolog/pp-leder ’68-’95 tok jeg ved en del anledninger opp de evnerikes situasjon i skolen og vs vår tjeneste. Det falt unisont på stengrunn. Min interesse skyldtes egentlig ikke noen spesiell affinitet for sektoren, mer en forbauselse, etterhvert forargrelse, over den totale indifferens fra skolens og tjenestens side.

Så opplevde jeg etterhvert at ryktet gikk om at ”Schiøll på Nesodden” var den gang den eneste som andre kolleger kunne gi tips om, til fortvilte foreldre som ville vite mer om feltet. Jeg fikk noen telefoner, ikke mange. Men da pensjonstiden nærmet seg før jeg forutsatte, ble det naturlig å etterlate en artikkel på feltet. Det hører med til efterskriften at jeg ikke fikk aktive telefoner fra noen om artikkelen. Dette til tross for oppfordringen i siste setning. Det eneste jeg registrerte, var at en kompetent kollega skrev i en bisetning i Skolepsykologi at ”å gi spesialundervisning til dem, som Schiøll er inne på, er neppe veien å gå” (sitat etter hukommelse pt.). Nå foreslo jeg ikke noe generelt her, mer drøfting av prinsipp og ekstraordinær mulighet. Samlet sett falt da også dette på stengrunn innen tjenesten. Men hvordan det enn kunne ha seg, anledningen til vurdering for førtids skolestart ble gjeninnført noen få år senere, i noe vingeklippet form. I de siste 10 årene har det også slengt noen få artikler om temaet. Jeg har ikke gjort research på det. Men så langt jeg kan se, er ikke min artikkel referert eller kommentert. Vi er ikke så flinke til å linke til hverandre, i denne semi-akademiske sektor.

Fremskutt skolestart _kan_ være en god strategi for evnerike elever. Problemet er bare at vi har en situasjon med at Stortinget har fastsatt en «absolutt» grense ved at barnet må være født innenfor 1. kvartal for i det hele tatt å bli vurdert. Jeg møter ofte en kraftig skepsis til tiltaket når jeg er ute og holder foredrag, og jeg kan forstå at man er redd for konsekvensene dersom barnet blir flyttet opp på feil grunnlag. Problemet er bare at også et «nei» har konsekvenser for barnet det gjelder.

Når interessen og kunnskapen rundt evnerike elever har vært på et lavt nivå i mange tiår er det viktig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet nå kommer på banen og tilrettelegger for rutiner, retningslinjer og kunnskapsbasert praksis også på dette feltet fremover. 

Altså applaus til Aftenposten som bringer artikkelen om Isa (5) i dag. Og så kan vi jo se litt til historikken i samme slengen. Spennende saker, dette!

«Exit tidlig skolestart. Efterskrift over PPT og evnerike elever» (Stein Schiøll, 1995)

«Vurdering av førtids skolestart er en oppgave skolepsykologien har hatt fra tjenestens tidligste år, det nærmer seg de 60. Ansvarsområdet har vært med å gi oss identitet, samt forventnings-konflikter, stress og gleder, som i så mangt vi bedriver. Våren ’96 skjer det for siste gang !  Få kolleger i PPT har hittil merket seg at Stortinget ifjor begravet ordningen, gjeldende fra 1.1.l997. La oss samles rundt båren for avskjed.

Det er ikke ukjent at generelt senket skolestartalder ble et salig politisk kompromiss. Skolebegrepet ble tredd ned over 6-åringene. Da ble det plutselig – i «salderingsfasen» – tydelig i departementet og undervisnings-komiteen, at opprettholdt førtids skolestart ville kunne sette noen enda mindre 5-åringer på skolebenken. Det kunne man da vel ikke tillate ?!! Bare en representant ville beholde førtidsordningen, og dertil utvide den (Ellen Kristiansen, Frp/utbryter, Innst. 36 93/94 s.16).

Ingen spørsmål om denne problemstilling forelå, og ingen kom opp i hele den store «alen-lange»-høringsmassen (488 svar). Ei heller fra PPT. Jeg har saksutreders ord for det. Da er det kanskje ikke så rart at fremleggene bare inneholdt stadfestelse og ingen reell argumentasjon (op.cit. s.2. Ot.prp. 21 93/94 s. 21). I Stortingssalen ble førtidsstart ikke berørt.

Slik er skolegrunnplanet og politkerne med på å utvide løftebruddet i L § 1 og § 7.1 om rett til opplæring i samsvar med evner og anlegg, – for alle elever, dvs. medregnet de evnerike. Vi må tilbake til ’59 for å finne en statsråd som mente at det gjaldt også dem (Bergersen). Med nedleggelse av førtids skolestart forsvinner grunnskolens sist gjenværende organisatoriske tempodifferensiering. Den var en likeverdsgaranti, ved justering av de aller sterkeste overskudd i individuell modenhet. Og slett ikke ressurskrevende; adgangen var sterkt rasjonert etter skolens egne kontrollsignaler, gjennom PPTs sakkyndighet. Førtidsstarterne har til og med «kostet» grunnskolen mindre enn andre elever; de fikk vanligvis bare 8 grunnskoleår.»

Finn resten av artikkelen her: Schiøll, S (1995) Exit tidlig skolestart, efterskrift over PPT og evnerike elever. Se også Stein Schiølls nettside her.

Takk til Stein Schiøll for velvillighet og tilsendt artikkel! – Mvh Kari

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer/spesialrådgiver. Kursholder - elever med stort læringspotensial (#evnerike) og tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 19/01/2015, in EvnerikeBarn. Bookmark the permalink. 1 kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: