Det er gledelig å se at det kommer stadig flere norske fagbøker som kan kaste ytterligere lys over tematikken evnerike barn! Området var ganske «tynt» når det gjelder evnerike barn og skole i mange tiår, men det har løsnet etter at «Evnerike barn. En utfordring for skolen» kom i 2011 (se utvalget av ulike bøker her).
Ny bok!
Men nå har Cappelen Damm tatt tak i temaet (hurra!) . Read Full Article
Så er det dags for å minne på kurset jeg holder om undervisning av evnerike og talentfulle elever på Østlandsk Lærerstevne fredag 30. oktober kl. 9-12. Read Full Article
Idéer om hvordan vi i skolen kan stå bedre rustet for å møte elever som stiller på første trinn med sterke evner? Ja, det er bra. Derfor vil jeg vise et eksempel fra Stavanger kommune der man allerede i et par års tid nå har satt tematikken på planen gjennom bl.a. deltakelse på Nordisk Talentnettverk (Sorø) og nettverk av rektorer. (For en interessant artikkelserie fra Stavanger Aftenblad, se «Var for flink, måtte gi opp norsk skole» og kommentaren fra Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger «Skolen forsømmer de flinke«.) Read Full Article
Image courtesy of domdeen at freedigitalphotos.net
Det svenske «stödmaterialet» som skal hjelpe lærere og pedagoger med å gi evnerike («särskilt begåvade») elever en bedre skolehverdag er nå presentert for regjeringen og publisert på Skolverkets nettsider.
Arbeidet har pågått en stund, og sluttfasen har ikke vært helt uten kontrovers, ettersom den fremste svenske eksperten på fagfeltet Roland S. Persson til slutt trakk ut sine tre tekster fra «stödmaterialet». (Byråkratene hadde nok noen blindsoner av ideologisk karakter, noe som gjorde at de ikke aksepterte at Persson skrev at noen elever var begavede. Mer om blindsoner og kontrovers kan du lese her hos Sveriges Radio og en kommentar her hos Metro.se – «Få vantrivs så mycket i den svenska skolan som begåvade barn«) Read Full Article
Etter at vi i Skandinavia har hengt en smule i tåka sammenlignet med våre europeiske kolleger når det gjelder å anerkjenne at evnerike barn både finnes, og at de trenger en annen type undervisning enn mange andre, har det nå begynt å skje saker og ting i Sverige. Heia! Hos våre venner over kjølen har man i høst og vinter hatt igang et arbeid for å utvikle et støttemateriell som kan hjelpe de svenske skolene å ivareta evnerike, eller som de har vært kalt i Sverige «särbegåvade«, elever.
Materialet skal forøvrig fremvises for den svenske regjeringen 30. april, så snart ser det faktisk ut til at vi i Norge er det eneste landet i Europa der skolen har null, nix, nada å støtte seg fra sentralt hold til når det gjelder ivaretakelse av evnerike barn (Bortsett fra Bærum kommunes veiledningsmateriell som kom nylig, heldigvis er dette digitalt tilgjengelig på nett!). (- Ikke så rart da, kanskje at en norsk mamma spurte om det er brysomt for skolen om barnet «kan for mye» og spør «Må man dempe faglig interesse?»)
Image courtesy of Stuart Miles @ Freedigitalphotos.net
I dag kommer en liten historie fra Tyskland, og siden jeg antar at ikke alle mine lesere er like glade i å jogge tysken på en vanlig fredag ble det en liten oversettelsesjobb på meg. Artikkelen kommer med mange gode poenger, nemlig 🙂
God fredag der ute!
Da han var 2 ½ begynte han plutselig og spontant å lese. Han satt med en bildebok med korte tekster på hver side. Plutselig erklærte han «Mamma, der står det hjort (hirsch – altså uten stum «h» på tysk), men på bildet er det virkelig en elg?». Da han var 4 år kunne han lese flytende, han regnet med tall opp til 1000, og begynte å regne om mellom ulike måleenheter. Read Full Article
Jeg har skrevet om det før, og jeg nevner det igjen: det er så inderlig fort gjort å tenke at evnerike elever trenger EN ting og EN ting alene: tilpasset opplæring. Ligger de foran jevnaldrende i matematikk/norsk/engelsk, så «kjør på, liksom» (for å sitere en pode i min nærhet).
Det er så fort gjort å se seg blind på tilpasset opplæring, faglig akselerasjon, «flytte opp trinn» og så glemme mange andre sider av det å være evnerik, og det å være et barn… Ja, for de er først og fremst det: barn! Barn som er like ulike, akkurat som alle andre. Barn som har ulike måter å håndtere sin evnerikhet, barn som kommer fra ulike familier og som opplever ulike ting i møte med barnehage og skole.
Morsomt! Jeg fant boken «Oppvekstårene 0-12» på biblioteket på Høyskolen i Hedmark for et års tid siden og leste kap. 9 som handler om «Det spesielt evnerike barnet» som innleder:
«Barnet ditt gikk da han var ti måneder og snakket før han var året. Atten måneder gammel hadde han et fobløffende ordforråd. I toårsalderen hadde han klisterhjerne og husket det utroligste – mennesker, steder, ting, hendelser. Alt lot til å etse seg inn i hukommelsen hans. Nå, i en alder av 4, er han interessert i alt mulig: biler, fotball, tall, tegning, bøker (han leser allerede). Til å være å liten har han en utrolig konsentrasjonsevne. Du begynner å lure på hvor oppvakt han egentlig er og tenker med deg selv at han er da usedvanlig godt begavet. Men hva betyr «begavet»? Er det ensbetydende med «geni», eller betyr det bare at ungen er meget gløgg? Read Full Article
Danskene er i farta igjen. Denne gangen er det BUSTER filmfestival som setter fokus på to former for annerledeshet som kan påvirke elevens skolehverdag i stor grad: ADHD og evnerikhet.
BUSTER er Danmarks største filmfestival for barn og unge mellom 3 og 16 år. Den finner sted i september hvert år i København og omegn. Read Full Article
Ja, hvor blir det av dem egentlig? Disse «liksom så innmari smarte barna» (som foreldrene selvsagt uttrykker det). – Når da? – Jo når de blir voksne. «De forsvinner jo bare«, erklærte forfatter, synser, eks-politiker (++) Anne Holt (@annekristinholt) på Twitter søndag kveld. – Jeg hadde ikke energi til å hive meg inn i diskusjonen på Twitter på søndag, men jeg kjente at det rykket i tastaturet..
Jeg er en såpass enkel sjel at jeg tror på kunnskap. Sitter du inne med et lite snev av kunnskap om evnerike barn og deres situasjon i norsk skole ville du ikke slenge ut nedlatende flåsemeldinger om dem og familiene deres. Og for å bidra med kunnskap holder ikke Twitters 140 tegn, da må det mere til. Ergo blogginnlegg. – Lurer du på hva som er utgangspunktet for dette blogginnlegget gjengis størstedelen av søndag kvelds små utsagn her: Read Full Article
Krumelurebloggen 