Morsomt! Jeg fant boken «Oppvekstårene 0-12» på biblioteket på Høyskolen i Hedmark for et års tid siden og leste kap. 9 som handler om «Det spesielt evnerike barnet» som innleder:

«Barnet ditt gikk da han var ti måneder og snakket før han var året. Atten måneder gammel hadde han et fobløffende ordforråd. I toårsalderen hadde han klisterhjerne og husket det utroligste – mennesker, steder, ting, hendelser. Alt lot til å etse seg inn i hukommelsen hans. Nå, i en alder av 4, er han interessert i alt mulig: biler, fotball, tall, tegning, bøker (han leser allerede). Til å være å liten har han en utrolig konsentrasjonsevne. Du begynner å lure på hvor oppvakt han egentlig er og tenker med deg selv at han er da usedvanlig godt begavet. Men hva betyr «begavet»? Er det ensbetydende med «geni», eller betyr det bare at ungen er meget gløgg?

«Begavet» betyr ikke at barnet er et geni, selv om et geni i sannhet kan være begavet. Bare én av 30.000 anses som et geni (med IQ på 160 eller mer), mens så mange som 3 % av alle barn må regnes som begavet eller spesielt evnerike. De fleste evnerike barn har en IQ på 130 eller mer, men IQ er bare en (ufullstendig) måte å måle et barns begavelse på. De fleste lærere, psykologer og andre som steller med barn og læring, hører om begavede barn i forskjellige beskrivelser som foreldre eller andre kommer med.»

Nå ser jeg at boken også er tilgjengelig digitalt, hos bokhylla.no. Bla deg til kap. 9 (s. 273) i boka hos Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket) her: «Oppvekstårene 0-12″ fra 1990: «Det spesielt evnerike barnet»