Jeg har skrevet om det før, og jeg nevner det igjen: det er så inderlig fort gjort å tenke at evnerike elever trenger EN ting og EN ting alene: tilpasset opplæring. Ligger de foran jevnaldrende i matematikk/norsk/engelsk, så «kjør på, liksom» (for å sitere en pode i min nærhet).

Det er så fort gjort å se seg blind på tilpasset opplæring, faglig akselerasjon, «flytte opp trinn» og så glemme mange andre sider av det å være evnerik, og det å være et barn… Ja, for de er først og fremst det: barn! Barn som er like ulike, akkurat som alle andre. Barn som har ulike måter å håndtere sin evnerikhet, barn som kommer fra ulike familier og som opplever ulike ting i møte med barnehage og skole.

Ja, for evnerikhet (eller hva vi nå enn kaller det) påvirker hele barnet/ungdommen, ikke bare læring. Tidligere har jeg skrevet om dette i bloggposten «Annerledesbarnet, hva trenger det egentlig?». Og i dag skal jeg se mer på disse «andre sidene». Bare for å ha sagt det: faglige tilpasninger er ekstremt viktig også for disse barna. Manglende faglige utfordringer kan ha store konsekvenser for barnet og dets selvverd, atferd i klasserommet og barnets følelser. Se eksempelvis hva Lie (2014) skriver:

«Forskning viser at mangel på intellektuelle utfordringer og mangel på kontakt med andre barn med samme interesser, evner og driv ofte er risikofaktorer for begavede barn, noe som kan resultere i sosiale og emosjonell problematferd» – (Neihart mfl., 2002, i Lie, 2014)

Men altså – de «andre sidene» er tema i dag. Det som gjelder barnets/ungdommens «gjøren og væren» enten han/hun er agerer i barnehagen, på skolen, i korpset eller ved middagsbordet.

Overintensitet hos evnerike

Den polske psykologen og psykiateren Kazimierz Dabrowski (1902-1980) utviklet «the Theory of Positive Disintegration» og i denne teorien brukes et begrep som ofte oversettes til engelsk som «overexcitabilities» eller «supersensitivities«, eller på norsk «overintensitet«. Jeg har også sett det oversatt som «superstimulerbarhet«.

Overexcitabilities are extreme intensities or sensitivities that affect the ways in which an individual experiences the world. (Rinn, A.N. her)

Begrepet skal dekke den medfødte sensitiviteten eller følsomheten man finner i (evnerike) personer, og den kan finnes på fem ulike områder: psykomotorisk, sanseområdet, det intellektuelle området, fantasi og følelsesmessig/emosjonell overintensitet.

Dabrowski mente at indre konflikt var en nødvendighet for menneskelig utvikling. Han observerte at ikke alle mennesker beveger seg til de mest avanserte nivåene for menneskelig utvikling, men at medfødte sterke evner/intelligens, kombinert med overintensitet/overstimulerbarhet, hadde en påvirkning og var en forutsetning for slik utvikling i den øvre enden av skalaen. 

I denne artikkelen fra fagbladet Roeper Review har Cheryl M. Ackerman faktisk også sammenlignet forekomsten av overintensitet i evnerike kontra ikke-evnerike. (Identifying Gifted Adolescents Using Personality Characteristics: Dabrowski’s Overexcitabilities. Ackerman, Cheryl M. Roeper Review , v19 n4 p229-36 Jun 1997.)

Hva er «overexcitabilities» (OE)?

Overintensitet er medfødt intensitet som indikerer en høyere evne til å respondere på stimuli.

Ikke alle evnerike mennesker viser denne overintensiteten, men vi ser mange forskere vise til dette begrepet i relasjon til evnerikhet. Og jeg har sett flere henvise til at det finnes mer «overintensitet» i evnerike enn i gjennomsnittet av befolkningen (se f.eks. Ackerman, 1997, i lenken over).

Journal of the Gifted and Talented Council of the Alberta Teachers Organization, AGATE, har faktisk utgitt et eget faktanummer om Dabrowskis teori om OE (i 2002).

En av bidragsyterne, Dr. Salvatore Mendaglio, har forsket på temaet i en årrekke. Han skriver at Dabrowskis teori om «Positive Disintegration» (TPD) «offers a significant contribution to gifted education by providing provocative concepts that shed light on the affective aspects of gifted persons while simultaneously requiring an examination of giftedness itself» (Mendaglio, 2002, s. 14). Mendaglio kaller teorien en modell over personlighetsutvikling, og peker på at dette ikke er en modell for evnerikhet eller for følelsesmessig utvikling:

«It´s a comprehensive, complex theory with far reaching implications for understanding human development in general» (Mendaglio, 2002)

Mendaglio mener at Theory of Positive Disintegration/TPD er en teori om menneskelig utvikling, og at vi ikke må se på teorien om «overintensitet»/OE løsrevet fra selve TPD-teorien. Dette er også en stadieteori ikke ulik Piagets teorier (se en oversikt på denne nettsiden) og Ericssons stadieteori (Erikson’s Psychosocial Stages – hos About.com).

I henhold til Dabrowski skjer menneskelig utvikling gjennom en serie «disintegrations and reintegrations», noe som resulterer i at personen opplever en endring i sitt syn på seg selv og på verden.

Overexcitabilities/overintensitet er et av de områdene i TPD som oftest siteres og omtales. De deles inn i fem ulike områder. Her er noen stikkord til hvert område:

• Psykomotorisk overintensitet: bevegelse, rastløshet, overdreven begevelsestrang, energisk. (Kommentar: kan bringe tankene over på ADHD-diagnose, men det er altså noe annet…)
• Sanselig overintensitet: en sterkere evne til å ta inn sanselig stimuli (Kommentar: noen nevner her f.eks. «allergi» mot vaskelapper i tøy, stramme strikker etc.)
• Imaginær overintensitet: assosiasjonsrikdom, intens fantasi, sterke drømmer, tenker i bilder, liker det uvanlige, oppfinnsomhet.
• Intellektuell overintensitet: elsker kunnskap, lidenskap for utforsking, å stille spørsmål ved ting, leter etter sannhet, vil gå videre faglig. (Kommentar: kombiner denne søken/»drive» med læreboksentrert, aldersfokusert undervisning, og du får en svært potensiell «recipy for disaster»).
• Emosjonell overintensitet: sterke følelsesmessige reaksjoner (slike som omgivelsen kan stusse over, «litt i overkant»), både positivt og negativt (gråt og latter), emosjonelle reaksjoner på at andre mennesker har det vondt (f.eks. barn i krig i andre land) kan gjøre det vanskelig å sove/spise/konsentrere seg, bekymring over miljøproblematikk, krig, eller generelt liv/død. (Husk at det evnerike barnet gjerne har en intellektuell kapasitet til å forstå mye av dette, samtidig som de kan mangle den følelsesmessige modenheten til å bearbeide det, og evnen vi voksne har til å «legge det bort».)

..emotional intensity in the gifted is essential to the learning process and gifted children need adult understanding and support to accept their rich inner experiences and value emotional intensity as a strength. (Sword, L.)

Men hva betyr disse «overintensitetene» i klasserommet?

Dette har jeg hentet fra nettsiden til Ian Byrd, Byrdseed Gifted, fordi jeg synes han har noen flotte poenger. Og så har jeg lagt til noen kommentarer fra egen erfaring:

1. Altfor mange deltaljerte spørsmål fra en elev midt i undervisning? Hun viser intellektuell overintensitet. La henne få 10 minutter ved nærmeste PC slik at hun kan få svar på alle spørsmålene. (Lag gjerne en avtale med henne om når dere sammen kan ta en liten prat om alt det hun lurer på. Ofte kan det være smart at dere avtaler et diskret tegn for når hun kanskje forklarer for vanskelig for de andre i klassen, eller når andre må slippe til, og så kan hun heller få noen minutter med læreren i neste friminutt eller en annen tid dere er enige om.)
2. Eleven er dypt involvert i fantasiverdenen i en film eller bok. Han viser tegn på imaginær overintensitet. Denne eleven trenger å få utløp for disse følelsene konstant, gjerne gjennom kreative prosjekter. Gi ham åpne, kreative prosjekter som en oppgave han skal ty til når han er ferdig med timens oppgaver. («Jeg er ferdig -hva skal jeg gjøre nå?» -> hvis eleven er raskt ferdig skal han ikke måtte spørre deg om dette, han skal vite at han da skal jobbe med prosjektet sitt. – OG: Det kan gjøre at han motiveres til å gjøre seg ferdig med oppgavene også. )
3. Eleven fikler med diverse småting, noe som lager bråk i timen. Eleven kan ha psykomotorisk overintensitet. Gi eleven mulighet for å bevege seg, konstruere ting og gi andre muligheter til å få ut energi. (Anskaff en «stressball» eller noe mykt som ikke lager lyd i stedet. Tips: Hekle noen små og store baller som du fyller med watt. Bruk ulike garntyper (ulik sensorisk stimuli). Hekler du ikke selv? Få hjelp fra en bestemor/tante.. Disse hjelper hendene – og eleven 🙂 – Sjekk f.eks. denne oppskriften på heklet ball.)
4. Reagerer i overkant sterkt på en mindre episode fra friminutt. Innta en lyttende, ikke-fordømmende holdning, og la eleven forklare hva som har skjedd. La eleven kjøle seg ned (å få kontakt med intellektet er vanskelig når følelsesstormer regjerer!). Noen ganger trenger barnet å få sitte litt for seg selv for å finne roen. Senere kan du ha en samtale om måter å håndtere sterke følelser før de blir for overveldende. (Anbefaler forøvrig boken «Utenfor» av Dr. Ross Greene, som beskriver hvordan vi kan jobbe for å avdekke hva som er det underliggende problemet, og lære barna de «skills» de evt. mangler for å agere riktig.)
5. Overreagerer på lyd i klasserommet, eller heftig reaksjon på klær (vaskelapper, sømmer osv.). Forsøk å finne årsaken til problemet. Hva er et som plager eleven? Slik kan du hjelpe til med å strukturere dagen slik at lyder, lys eller overflater ikke blir et problem for eleven.  Her en artikkel om «sensory overolad» hvis du vil vite mer. Mange skoler lar barn som er sensitive for lyd bruke hodetelefoner i perioder. Kan være en god løsning!

Og til slutt:

Å late som disse sidene av barnet ikke finnes, eller gi barnet beskjed om «å skjerpe seg» løser ingen ting. Å bli møtt med forståelse og anerkjennende kommunikasjon er en bedre løsning. Bare slik vil de lære av det som hender, og kanskje etter hvert lære mer adekvate måter å kanalisere energi, eller håndtere sterke følelser. Som en 7-åring sa da jeg snakket med ham om en ganske voldsom følelsesmessig reaksjon på en tilsynelatende ubetydelig hendelse: «Det eneste jeg trenger akkurat da er en klem. Og så kan vi heller snakke om det når jeg har roet meg ned.»

Sannheten om overintensitet (overexcitabilities)

What is overexcitability (OE)? Is there empirical evidence that gifted children and adults have greater OE? Does OE portray gifted children as emotionally needy and peculiar? Why is the concept controversial? Can we distinguish OE from AD/HD, sensory processing disorder, and other issues? How should we respond to OEs?

We are in a unique position at GDC/ISAD to answer these questions. We have been studying overexcitability since 1980, shortly after the concept was introduced in gifted education. We create and distribute the instruments to assess OE and guide research.

NB! Oppdatering per september 2016: STUDY ALERT: Openness to Experience Rather Than Overexcitabilities: Call It Like It Is

Openness to experience is a personality factor in the five-factor model of personality, and it is composed of six facets. Facets of openness appear conceptually analogous to overexcitabilities (OEs), which are displays of inner energy guiding individuals toward advanced potential according to the theory of positive disintegration. This study examined the similarity of OEs to corresponding openness to experience facets in a sample of 149 creative adolescents and adults and 312 adults from the general population (total N = 461). Exploratory structural equation modeling tested competing models in which each OE and corresponding openness facet were modeled as separate factors and as joint factors. The separate-factor model had acceptable fit but uninterpretable loadings, while the joint-factor model had acceptable fit and interpretable loadings; thus, openness seems to encompass OEs. Accordingly, the field should align with well-researched psychological theories like the five-factor model of personality and begin to talk about openness rather than OEs.

Les full artikkel her:

http://scottbarrykaufman.com/study-alert-openness-experience-rather-overexcitabilities-call-like/

Interessert i mer om Dabrowski og OE?

• Mendaglio, S., Tiller, W. (2006) Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration and Giftedness: Overexcitability Research Findings. Journal for the Education of the Gifted. (pdf her)
• Mendaglio, S. (red). Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration. (326 sider). (Bok her.)

• Sjekk Byrdseed Gifted sin artikkel «Five unexpected Traits in Gifted Children«

• Dr. Linda K. Silverman fra Gifted Development Center har skrevet denne artikkelen om Dabrowski: http://www.gifteddevelopment.com/Articles/dabrowski/c55.pdf

• Artikkel hos SENGifted med mer om dette samt tips til strategier overfor barna: http://www.sengifted.org/archives/articles/overexcitability-and-the-gifted
• Nettsiden PositiveDisintegration.com

Og så finner du spesialutgaven for lærere i Alberta om Dabrowskis teorier TPD og OE her:

• Journal of the Gifted and Talented Council of the Alberta Teachers Organization (her)

Se gjerne også Sal Mendaglio sin presentasjon om evnerikhet for foreldre her (stikkordspreget, men kan være nyttig likevel):

• The Social/Emotional Mind of the Gifted Learner: A Conception of Giftedness to Guide Parenting
  «When confronted with challenging gifted children, parents often seek advice from literature– namely print form or the web. Info that parents find is often intended for academic or research purposes—not for daily parenting. Dr. Mendaglio presents his concept of giftedness, as used in family counseling, which is intended to guide parenting.»https://werklund.ucalgary.ca/files/educ/The_Social_and_Emotional_Mind_of_the_Gifted.pdf
  • Sal Mendaglio, Ph.D., is an associate professor in the Faculty of Education at the University of Calgary, as well as a chartered psychologist. His interests include the emotionality of gifted persons, self-concept, Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration, and counseling gifted persons.

============

• Ackerman, C.M. (1997) Identifying Gifted Adolescents Using Personality Characteristics: Dabrowski’s Overexcitabilities. Ackerman, Cheryl M. Roeper Review , v19 n4 p229-36 Jun 1997.
• Mendaglio, S. (2002). Dabrowski´s theory of Positive Disintegration. Some Implications for Teachers of Gifted Students.  AGATE vol. 15, no. 2, fall 2002.
• Mendaglio, S., Tiller, W. (2006) Dabrowski’s Theory of Positive Disintegration and Giftedness: Overexcitability Research Findings. Journal for the Education of the Gifted.
• Lie, B. (2014) Eksepsjonelle elever og dobbelteksepsjonelle elever. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bildet på toppen heter «Think outside the egg» – image courtesy of ddpavumba at freedgigtalphotos.net