Det er gledelig å se at det kommer stadig flere norske fagbøker som kan kaste ytterligere lys over tematikken evnerike barn! Området var ganske «tynt» når det gjelder evnerike barn og skole i mange tiår, men det har løsnet etter at «Evnerike barn. En utfordring for skolen» kom i 2011 (se utvalget av ulike bøker her).

Innenfor barnehagefeltet har det dessverre ikke vært mye faglig bevegelse om begavelse. Heldigvis har vi masteroppgaven fra Linda A. Gardar (her) og bl.a. artikler hos barnehage.no (her) fra 2013. Men interesse hos forskere? Fagartikler? Bøker? Nei, lite å hente!

Men nå har Cappelen Damm tatt tak i temaet (hurra!) .

Boken «Begavede barn i barnehagen» av førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer Branca Lie kom ut i vinter. Forlaget sier boken primært er ment for barnehagelærerstudenter, barnehagelærere som tar videreutdanning, studenter i pedagogisk psykologi og spesialpedagogikk, og studier innen helse – og sosialfag. Og de legger til at boka «også være av interesse for fagfolk og rådgivere i PPT samt foreldre til begavede barn.»

Begavede barn i barnehagealder (Lie, 2016)

Hvorfor en egen bok om evnerike barn i barnehagen? Forfatteren skriver selv:

Vi avslutter dette kapittelet med å konkludere med at begavede barnehagebarn i dag har få muligheter og liten støtte til å realisere sin begavelse. Og det finnes heller ikke egne programmer for begavede barn i ordinære barnehager. Det er også mangel på kompetanse blandt barnehagelærere når det gjelder pedagogisk arbeid med begavede barnehagebarn. Det skyldes bl.a. at det ikke finnes studieemner om begavede barn og begavede barn med ulike vansker i barnehage-/lærerutdanning ved høgskoler og universiteter i Norge.

Boken er en bra innføringsbok som beskriver nærmere hvordan barnehagen kan gjenkjenne evnerike barn, hvilke utfordringer barna har i møtet med barnehagen, og hvordan vi kan arbeide for å ivareta dem på en bedre måte.

Dessverre skjemmes boken av et til tider tungt («oversatt») språk, og noen steder er det henvist til «barnehagen» når det snarere er «preschool» eller andre typer ikke-norske insitusjoner det antagelig er tenkt på. Derfor kjenner jeg meg ikke alltid igjen, relatert til en norsk barnehagekontekst. Boken kunne med fordel vært brakt enda nærmere den norske barnehagevirkeligheten.

Når det er sagt, så er det å håpe at temaet kan vokse seg frem som et kjent område også innen barnehagefeltet i Norge. Gode barnehager kan bidra i stor grad til trivsel og læring også for denne gruppen barn, og ikke minst kan de være gode «advokater» på barnets vegne den dagen de går fra førskolebarn til førsteklassinger. Alle skoler burde forøvrig i overføringsmøtene barnehage-skole ta med et punkt om dette i sin informasjonssanking om de kommende skolestarterne. (Se f.eks. et eksempel på overføringsskjema fra Stavangerskolen her.)

Forfatteren avslutter da også boken med en appell om videre forskning og større kunnskap rundt evnerike barn også innenfor barnehagefeltet, og det er det ikke vanskelig å være enig i. Alle som ivaretar små og store evnerike barn trenger kunnskap. For barnas skyld!

Som Linda A. Gardar skriver i sin masteroppgave om evnerike barn i barnehagen:

Boken «Begavede barn i barnehagealder» av Branca Lie anbefales herved som et startpunkt for deg som ønsker kunnskap om barnehagebarn med sterke evner. Les den gjerne sammen med Linda A. Gardars masteroppgave. Du finner den nye boken hos CappelenDamm her og hos nettbokhandelen Adlibris her.

Er du imidlertid motivert for engelskspråklig litteratur? Da vil jeg på det varmeste anbefale Dr. Louise Porter sin bok «Gifted Young Children» (se den her hos Adlibris). Dr. Porter har også lagt ut en pdf med artikkelen «Signs of Giftedness in Young Children» som du finner på hennes nettsider her og artikkelen «Twelve myths of gifted education» her.

God lesing!
– Hilsen Kari 🙂