Stortingsmelding 20 og de høyt presterende elevene

LøvenNy Stortingsmelding! Nummer 20 i 2012-2013. Tittelen er «På rett vei». Blar du til side 101 kommer du til kap. «5.3 Særlige opplæringstilbud for høyt presterende elever» og jeg må nok en gang stusse over valget av begrepet «høyt presterende». Det er nemlig ikke alltid slik at den evnerike eleven i ditt klasserom er den «flinkeste» eller den som «presterer høyest». Noen ganger danser evnerike barn i høyeste grad etter sin egen pipe. – Men jeg er kanskje litt sær når jeg stusser? Men leser man videre med brillene ytterst på nesen er det mye bra her!

Både økningen i gjennomsnittige elevprestasjoner og reduksjonen i spredningen i de internasjonale undersøkelsene forklares i stor grad av at det er blitt færre svakt presterende elever, se kapittel 3. Andelen høyt presterende elever ligger derimot på et stabilt nivå, og andelen er lavere enn i mange andre sammenlignbare land. I PISA er det rundt ti prosent av norske elever som skårer på nivå 5 og 6 i matematikk, mens i overkant av 20 prosent av de finske elevene skårer på disse nivåene.

Dette har jeg kommentert før: vi er ikke gode nok i skolen på å løfte elever opp i de øverste nivåene i PISA og TIMMS. Den norske PISA-forskeren Rolf Vegar Olsen sa da også ved fremleggingen av de siste PISA-tallene i november 2012 at «Vi bør bekymre oss for de flinkeste elevene«, og prosjektleder for TIMMS-undersøkelsen, Liv Sissel Grønmo, sa litt senere at

Vårt inntrykk er at de sterke elevene får tilpasset opplæring i liten grad og i mindre grad enn i 1995. Det er alvorlig.

Altså: godt. Tallenes tale fra både PISA og TIMMS har begynt å synke inn. – Sier så Stortingsmeldingen noe mer om de evnerike barn? Joda, vi siterer videre:

I forskningen skilles det ofte mellom flinke elever og evnerike eller begavede elever. Elever som er flinke, presterer på et høyt nivå sammenlignet med andre elever, men kan stimuleres ytterligere for å prestere enda høyere. Evnerike elever presterer allerede svært høyt, men kan stå i fare for å kjede seg og falle av på grunn av for lite stimulans. – En svensk studie finner at det ikke er slik at elever med særlige evner i matematikk klarer seg selv og ikke trenger støtte og veiledning for å lykkes med utdanning.

Strålende! Her skiller man mellom de «flinke» og de «evnerike». Dette er svært viktig! Det er gjerne de «flinke» vi er fort «ser» i skolen. De er oppmerksomme og veltilpassede, rekker opp hånden, jobber «bra». De evnerike kan oppføre seg totalt annerledes enn de «flinke», og da faller de fort under radaren i en norsk fellesskole som de senere tiår ikke har lært det grann om evnerikhet og hvordan denne kan manifesteres i bl.a. utagerende atferd eller apati når læringshungeren ikke møtes. (Se f.eks. Lena Skår Størseths gode kommentar «Flinkhet står i veien for de evnerike» .)

Hvilke pedagogiske tiltak anbefaler stortingsmelding 20?

En forskningsoversikt finner at det mest effektive tiltaket for begavede elever ser ut til å være å la disse elevene gå raskere fram enn de andre elevene, inkludert å hoppe over trinn. (Hattie, 2009) Forskerne er enige om at elevene med høye prestasjoner må få oppleve at deres talenter er verdifulle, og de må oppmuntres til å utvikle sine ferdigheter. (Vetenskapsrådet,2012)

Akselerasjon?

Kjære dere som leser Stortingsmeldingen og skal effektuere innholdet i den. Jeg har noen kommentarer:

  1. Ikke tro at det er en «lettvint løsning» å sette en 6-åring inn i tredje trinn for å ta matte eller engelsk. Eller å la 11-åringen rusle bort på den nærliggende ungdomsskolen for å ta fag på 8. trinn (for så å risikere å bli spist levende i friminuttet av staute karer i stemmeskiftet). – Her trengs det nennsom planlegging!
    Hvordan har dere tenkt at dette skal løses?
  2. Tenk på følgende: en andreklassing er svært sterk i matematikk, men sliter kanskje med lesing. Hun rusler bort på tredje trinn i matematikktimene deres, men siden timeplanen ikke er samkjørt mister hun verdifulle norsktimer i egen klasse.
    Hvordan har dere tenkt at dette skal løses?
  3. Det fokuseres sterkt på at ungdomsskoleelever skal ta fag på videregående. – Vi har samme problem her: eleven mister f.eks. Kunst & håndtverkstimene for å ta matematikken han ønsker. – Og mister følgelig vurderingsgrunnlag og karakterer fra ungdomsskolen.
    Hvordan har dere tenkt at dette skal løses?
  4. Hva gjør våre videregående skoler med elever som starter hos seg og allerede er ferdige med matematikkpensum etter å ha gjennomført akselerasjon? – Jeg vet om konkrete eksempler fra bl.a. Oslo der den videregående skolen sier «beklager, vi har ikke noe tilbud til denne eleven.»
    Hva har dere tenkt å gjøre med dette?
  5. Jeg kjenner en ungdomsskolelev som har tatt matematikk på 1. videregående ved siden av full skoledag i ungdomsskolen. Han trives med det. – Så får han nå beskjed om at eksamensdato på 1T matematikk er lagt på samme dag han _kan_ komme opp i nynorsk på ungdomsskolen. (Selvsagt kan han ha flaks og ikke komme opp i nynorsk, men likevel. Det viser noen av snubletrådene her!)
    Hvordan har dere tenkt å løse dette?

Det eksisterer mye forskning som tilsier at akselerasjon er en god løsning for evnerike barn. Men det anbefales under forutsetning av at 1) skoler og lærere er innforstått med ordningen, og 2) at skolesystemet har rutiner og ordninger som gjør at akselerasjon lar seg gjennomføre! Det er tvingende nødvendig med samsvarende regler og rutiner, forståelse i skoleløpet som ivaretar eleven og ikke minst at de enkelte nivåer i skole-Norge faktisk tar tak i temaet på en helhetlig måte. Og det kommer ikke av seg selv! Både skoleledere, skoleeiere og lærere må skoleres for å håndtere dette! Det må rutiner og retningslinjer på plass, og disse burde skoler og skole-eiere slippe å utarbeide selv. – Det er altfor mye famling innenfor dette fagområdet!

Og så tilbake til «Departementets vurderinger» i ovennevnte Stortingsmelding.

Vi siterer:

Departementet mener at det må legges til rette for at ingen elever havner i en situasjon der de ikke kan få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sine forutsetninger. Dette gjelder også faglig sterke elever. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder for alle elever.

Dette er meget viktige presiseringer. Det er ikke lenge siden jeg snakket med en fortvilet forelder som ble totalt avfeid hos sin lokale skole med «dette har vi ikke ressurser til«. At departementet nå presiserer at også evnerike elever skal ha tilpasset opplæring er svært, svært viktig!

Tiltak i Stortingsmelding 20 2012/2013

Departementet vil:

  • styrke informasjonen om muligheten til å ta fag fra høyere nivå
  • bruke erfaringene fra den virtuelle matematikkskolen til å utvikle tilsvarende ordninger for flere fagområder
  • utvikle læringsressurser for elever på høyt faglig nivå

Det mangler noe!

Hva mangler? Skolering! – Lærere, skoleledere, PPT-ansatte og andre må få et utdanningstilbud om evnerike elever: – Hvordan gjenkjenne dem? – Hvem er de? Hvordan skal skolen ivareta dem faglig? – Hvordan ivareta dem sosialt? – Hvilke pedagogiske strategier skal skolen sette inn når førsteklassingen leser på nivå med en 10-åring?

  • Hvor er videreutdanningstilbudet i de pedagogiske utdanningsinstitusjonene våre?
  • Hvilke spesialpedagogiske kurs kan PP-tjenesten ta på Universitetene rundt omkring?
  • HVOR SKAL LÆRINGSHUNGRENDE LÆRERE GÅ? (Beklager roperten, jeg er bare en smule engasjert!)

Og sist, men ikke minst: ikke glem at det ikke bare er å «ivareta det faglige og så ordner det seg». Disse små menneskene trenger emosjonell støtte fra kompetente voksne. – Det er ikke lett å være en seksåring med vokabular som en tolvåring. – De andre forstår henne ofte ikke. Hun forstår ikke dem. – Det er ikke lett for en evnerik pode å ville diskutere avansert astronomi med jevnaldrende som er mest opptatt av å leke «jagelek». De skjønner ham ikke!

– Det er ikke uten grunn at noen av disse barna føler seg utenfor og annerledes, «fra en annen planet». De trenger aksept fra voksne, de trenger å bli sett og hjulpet. – Ikke bare faglig.  

***************************
Stortingsmelding nr. 20 2012/2013 finner du forøvrig her og som pdf her  – Bla til side 101 og utover for «5.3 De høyt presterende elevene».

Stortingsmelding nr. 22 a 2010/2011 om ungdomstrinnet “Motivasjon, – Mestring – Muligheter” omtaler også «De høyt presterende elevene», forøvrig. Se omtale på bloggen her.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 19/03/2013, in EvnerikeBarn, Regjeringen.no, Skole, Stortinget, Tilpasset undervisning and tagged , , , , . Bookmark the permalink. 12 kommentarer.

  1. Fantastisk bra reflektert og kommentert !

  2. Bra innlegg.

    Men jeg synes liksom at du sier at ALLE evnerike elever/barn har store adferdsproblemer? Det kan vel ikke stemme?

    I så fall må en regne med at adferdsproblemer også kan være det motsatte av avvikende adferd?
    Det kan vel også være slik at en evnerik eleven også er den som tar altfor MYE ansvar? For eksempel elever som oppfattes som svært sosiale, prinsippfaste, kunnskapsrike og/eller «skoleflinke»?
    Sånne elever som lærer alt momentant, synes skolen er en lek og har et kunnskapstørst utenom det vanlige?

    De oppfører seg bra, har mange venner, er alltid ferdig først i kanskje alle fag, og vil bare ha mer – mer – mer! Men det får de ikke og retter oppmerksomheten mot noe annet; venneflokken.

    Læreren setter selvsagt pris på slike elever, og foreldrene synes de er «flinke», men disse elevene trenger også å få noe å bryne seg på og strekke seg etter. Hvis alt er lett – hvorfor bry seg med skolen? Når alle oppgaver er unnagjort før læreren rekker å blunke, – hvorfor gidde å spørre om mer når de likevel bare får mer av det samme? Som de allerede kan.

    Etter noen år faller mange av de smarte elevene ned til gjennomsnittlig skoleprestasjoner, – fordi de har kjeda seg så mye og så lenge at det ikke er noe kunnskapstørst eller nysgjerrighet igjen i dem…. Dette er sløsing av ressurser!

    • Nei, alle får ikke atferdsproblemer! Hvis jeg har ordlagt meg slik er det bare fordi jeg ikke har klart å ha to tanker i hodet på en gang 🙂

      Jeg er 100% enig med deg: problemet er akkurat like stort når den «flinke» som bare «cruiser med» ikke får tilpasset opplæring. – Og det er en utrolig utfordring, ikke bare å få _skolen_ til å forstå at det faktisk er et problem at barnet ikke får faglige utfordringer (…for det går jo så greit…). En like stor utfordring er det å få en rekke _foreldre_ til disse «flinke» barna til å stille krav til skolen…

      For det går jo så greit…

      Traff nylig en pappa som sa «Jammen, vi bare forer litt ekstra på hjemme, vet du. Og så går det greit.»

      Og jeg traff også nylig en virkelig smart ung dame som har en laaang utdanning innafor realfag, i dag forsker. Hun sa: «Det var jo aldri noen utfordringer på skolen, men det gikk jo greit. Jeg slukte bøker og fikk masse støtte hjemme. Men jeg lærte meg aldri å jobbe. Aldri. – Og så fikk jeg et grundig sjokk da jeg startet på universitetet. Det var virkelig ille, jeg trodde jeg var dum fordi jeg ikke skjønte alt med en gang slik jeg pleide. Jeg er virkelig glad jeg klarte å jobbe meg igjennom det, for det var ingen selvfølge!»

      Vi trenger alle å bli tvunget ut i vår proksimale utviklingssone, lære oss at det å bli strukket faglig er greit, og attpåtil godt når vi endelig mestrer det som før var vanskelig.

      – Det er bare så merkelig at det (iflg. ganske mange) ikke skal gjelde når du befinner deg i den «øvre enden» av skalaen…

  3. Flott post!

    Det er forskjell på «skoleflink» og «evnerik», selv var jeg i den siste kategorien, skjønte alt og jobbet så og si aldri. Skolevegring siden barneskolen og slitt en del psykisk etter det.

    Læreren skjønte ikke hvorfor jeg sluttet å rekke opp hånen i timene, selv når jeg forklarte det var fordi jeg aldri fikk svare likevel («Ja, jeg vet du kan det Aslaug, la noen andre svare nå.») i flere år. Jeg har enda problemer med å hevde meg fordi det er innprentet at «alle andre» har førsteprioritet før jeg får hjelp.

    Studievaner har jeg lite av, men det er en prosess jeg jobber med. Sammen med den nye aspergersdiagnosen jeg så fint ble gitt. Selv om jeg mener det er «begaventheten» som gjorde at jeg scorte høyt på testen.

    • Hei og takk for kommentar! – Jeg kjenner alltid at jeg koker litt innvendig når jeg får høre om følgene av at norsk skole har «glemt» denne barnegruppa i så mange år. Det er faktisk ikke mange dagene siden jeg fikk høre noe av det samme av en voksen dame jeg snakket med. – Og læreren hadde antagelig en «god grunn» til å la være å be deg om å svare (for han visste jo at du kunne svaret), men tenk om han visste hva han faktisk gjorde?

      Har du forresten sett boken «Misdiagnosis and Dual Diagnoses of Gifted Children and Adults: ADHD, Bipolar, Ocd, Asperger’s, Depression, and Other Disorders»? Sjekk den hos Amazon her: http://www.amazon.com/Misdiagnosis-Diagnoses-Gifted-Children-Adults/dp/0910707677
      En artikkel som omhandler dette finner du også her: http://www.sengifted.org/archives/articles/misdiagnosis-and-dual-diagnosis-of-gifted-children

      Takk for at du stakk innom Krumelurebloggen! Jeg har vært innom bloggen din og ser at du kjemper med litt av hvert. Ønsker deg lykke til og håper du hører innom her igjen! 🙂

  1. Tilbaketråkk: Stortingsmelding 20 og de høyt presterende elevene | Evnerike barn, tilpasset opplæring og skole | Scoop.it

  2. Tilbaketråkk: Over snittet, men under radaren: #evnerike elever i #skolen | Krumelurebloggen

  3. Tilbaketråkk: Mange evnerike barn mistrives i skolen! | Krumelurebloggen

  4. Tilbaketråkk: Fokusér på fremgang, ikke elevenes resultater, sier James Nottingham | Krumelurebloggen

  5. Tilbaketråkk: Å arbeide med #evnerike elever – svensk veileder for skoler og lærere | Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: