Trine Skei Grande stiller spørsmål til kunnskapsministeren om #evnerike elever

All giftsBarn som ikke utvikler problemer i skolen, faglig eller sosialt, har rett til å få vurdert et behov for spesialundervisning. Det er et stort MEN ute og går her: Dersom årsaken til problemene er at barnet er evnerikt faller rettigheten bort. – Snodige greier.

Som en oppegående trettenåring sa i direktesendt tv-debatt med Kunnskapsministeren 16. Mai 2012:
«Er vi ikke mennesker, vi da?«

Det er heldigvis politikere i vårt land som har begynt å se urimeligheten i dette. Fredag stilte Venstres Trine Skei Grande følgende spørsmål til Kunnskapsministeren:

Kan statsråden gi en faglig begrunnelse for hvorfor retten til å få vurdert et behov for spesialundervisning ikke omfatter elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og hvilke initiativ vil statsråden fremme for å ivareta at også denne gruppen barn får tilfredsstillende utbytte av undervisningen og gis mulighet til å nå sitt potensial i norsk skole?

På Stortingets nettsider kan vi lese begrunnelsen som følger:
I dag har alle barn som utvikler problemer av faglig eller psykososial art i skolen rett til å få vurdert sitt behov for spesialundervisning på individuelt grunnlag – nærmest uansett årsak. Dette er en viktig rettighet. Det finnes imidlertid et unntak: Er årsaken til problemene at barnet er høyt begavet, har barnet ikke en slik rettighet. –  I Utdanningsdirektoratets «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» fremgår bl.a. følgende:

«Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om likeverd og skal sikre at også elever som for eksempel lærer senere enn gjennomsnittet, får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Særlig evnerike elever har allerede utbytte av opplæringen. For elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, vil prinsippet om tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3 gjelde. Søknader om spesialundervisning fra elever som fordi de er særlig evnerike og derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan ikke innvilges.»

Undertegnede er enig i at prinsippet om tilpasset opplæring i teorien skal kunne bidra til at også høyt begavede barn får adekvat undervisning. I praksis er det imidlertid sjelden slik, noe vi gjentatte ganger har fått eksempler på, og for mange høyt begavede barn kan det være relevant at også disse får vurdert en søknad om spesialundervisning – på reelt individuelt grunnlag – for eksempel dersom de på grunn av sin begavelse utvikler problemer som gjør at de ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. I tillegg er det nødvendig med øvrige initiativ for å sikre at disse barna kan få tilfredsstillende utbytte av undervisningen.

Se spørsmål fra Trine Skei Grande til kunnskapsministeren her:
Skriftlig spørsmål til Kunnskapsministeren 15.3.13

  • Se Opplæringslova 5-1 om «Retten til spesialundervisning» her.
  • Og Ot.prp. nr. 46 (1997-98) – Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) sier (her):

Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet. Men særleg evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring, jf. § 1-2 femte leddet i lovutkastet. I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane.

Akkurat den siste setningen «..må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane» er dessverre bortglemt og oversett i mange norske skoler. Ikke fordi skolene ikke VIL, men fordi de ikke VET NOK.

Norske skoler har svært lite kunnskap om evnerike barns spesielle behov, faglig og sosialt. Og der læreren SER at et barn har spesielle behov har de store vansker med å oppfylle kravet om å «sikre dei særlege føresetnadene», rett og slett fordi det er vanskelig å ivareta både det store flertallet, de svake OG samtidig «gi nok» til en evnerik elev som ligger et par år foran de andre kunnskapsmessig. En lærer sa til meg «Den jenta der, hun har skjønt alt før jeg har forklart noe som helst. Jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan gi nok til henne.»

Så, hva tenker Kunnskapsministeren at norske skoler og norske lærere skal gjøre?
Jeg venter svært spent på svaret som kommer på fredag!

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 15/03/2013, in EvnerikeBarn, Spesialpedagogikk, Stortinget, Tilpasset undervisning and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. 3 kommentarer.

  1. Fredag, fredag. I dag kommer svaret. Tror vi. Og venter spent!

    • Mneeeiii. Intet svar. – Vi får smøre oss med tålmodighet i anledning påsken. Kanskje kommer et columbi egg fra Kristin Halvorsen over påske?

  1. Tilbaketråkk: Trine Skei Grande stiller spørsmål...

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: