Ny Stortingsmelding! Nummer 20 i 2012-2013. Tittelen er «På rett vei». Blar du til side 101 kommer du til kap. «5.3 Særlige opplæringstilbud for høyt presterende elever» og jeg må nok en gang stusse over valget av begrepet «høyt presterende». Det er nemlig ikke alltid slik at den evnerike eleven i ditt klasserom er den «flinkeste» eller den som «presterer høyest». Noen ganger danser evnerike barn i høyeste grad etter sin egen pipe. – Men jeg er kanskje litt sær når jeg stusser? Men leser man videre med brillene ytterst på nesen er det mye bra her! Read Full Article
stortinget
Barn som ikke utvikler problemer i skolen, faglig eller sosialt, har rett til å få vurdert et behov for spesialundervisning. Det er et stort MEN ute og går her: Dersom årsaken til problemene er at barnet er evnerikt faller rettigheten bort. – Snodige greier.
Som en oppegående trettenåring sa i direktesendt tv-debatt med Kunnskapsministeren 16. Mai 2012:
«Er vi ikke mennesker, vi da?«
Det er heldigvis politikere i vårt land som har begynt å se urimeligheten i dette. Fredag stilte Venstres Trine Skei Grande følgende spørsmål til Kunnskapsministeren: Read Full Article
I Stortingets spørretime 16. mai spurte Høyres Elisabeth Aspaker kunnskapsministeren:
Tilpasset opplæring innebærer at alle barn har krav på en skole som utfordrer og løfter dem kunnskapsmessig. Nå opplever foreldre med høyt begavede barn at lovverket ikke gir disse barna de samme rettigheter til tilpasset opplæring og har fått vite at opplæringslova § 5-1 ikke kommer til anvendelse dersom mistilpasningen er høy begavelse. Er dette en riktig fortolkning av § 5-1, og hvis ikke, hvilken lovregel i opplæringslova kommer da til anvendelse for disse elevene?
Utskrift av hele debatten finner du på denne linken her. Under ser du hele diskusjonen: Read Full Article
Elevundersøkelsen viser ca. 20% av norske elever (ungdoms-/videregående skole) ikke får nok utfordringer på skolen (se evt. direkte link til pdf med resultatene 2011-undersøkelsen her). På spørsmålet «Får du nok utfordringer på skolen» svarte 1,2 % «ikke i noen fag», 2,7% «i svært få fag» og hele 16,3% «i noen fag». – Forøvrig sa hele 39,7% at de får det «i mange fag» – her har vi et forbedringspotensiale over nesten hele fjøla!
Tilsvarende undersøkelser fra land vi kan sammenligne oss med konkluderer i samme retning. Det finnes altså tusenvis av elever i norsk skole som ikke får den opplæring de burde fått i skolen, til tross for alle lovnader og pålegg om «tilpasset opplæring».
Når man i tillegg ser at begrepet «tilpasset opplæring» er lite entydig, og at det tilogmed innad i skolen kan oppfattes svært forskjellig, er dette kanskje ikke så rart? (For ytterligere informasjon, se f.eks. Erik S. Jenssens forskning og disputas for pHd-graden 12.03.12 med temaet «Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg» hos UiB her ).
Jo mer jeg jobber med de evnerike barna og tilpasset opplæring for dem ser jeg at det dessverre er lite kunnskap både i skolen, i hjelpeapparat (PPT-tjeneste/Barne- og ungdomspsykiatri) og i skoleledelsen i Norge. Inkludert politisk ledelse. Read Full Article
I desember 2011 hadde Dagsavisens «Nye meninger» noen innlegg jeg leste med interesse.
Først «Om eleven som vil lære mer» den 9.12.11. skrevet av Siv Måseidvåg Gamlem. Hun gjengir en henvendelse hun har fått fra en mamma. En mamma som er fortvilet over at sønnen på 9 får skjenn for å ha regnet «for langt» i matteboken. En mamma som ser at gutten mister motivasjonen fordi han ikke får tilpasset opplæring, men «ekstrahefter» som i realiteten bare er mer av det han allerede har gjort. En mamma som sier at skolen dreper guttens læringsmotivasjon. Read Full Article
Krumelurebloggen 