I desember 2011 hadde Dagsavisens «Nye meninger» noen innlegg jeg leste med interesse.

Først «Om eleven som vil lære mer» den 9.12.11. skrevet av Siv Måseidvåg Gamlem. Hun gjengir en henvendelse hun har fått fra en mamma. En mamma som er fortvilet over at sønnen på 9 får skjenn for å ha regnet «for langt» i matteboken. En mamma som ser at gutten mister motivasjonen fordi han ikke får tilpasset opplæring, men «ekstrahefter» som i realiteten bare er mer av det han allerede har gjort. En mamma som sier at skolen dreper guttens læringsmotivasjon.

Dessverre er ikke historien unik. Dessverre vet jeg også om flere barn som opplever det samme i norsk skole. Dessverre er det slik i Norge i dag at barn får læringsgleden ødelagt fordi de ikke får tilpasset opplæring, og fordi det i noen klasser ikke er «lov» å  ville jobbe videre.

Jeg tenker at denne læreren kunne gjort episoden til et gyldent øyeblikk. Eleven kunne fått positiv tilbakemelding fordi han faktisk hadde jobbet med matte en dag han var syk. Læreren kunne styrket elevens indre motivasjon og fått Ola til å føle seg sett faglig. Han kunne utnyttet dette til å få Ola til å jobbe enda hardere, lære mer, utfolde seg i matematikken. Tenk!

I stedet kom det altså skjenn fordi han hadde jobbet for langt. Tilbakemeldinger som dreper læringsgleden.

Innlegget om Ola utløste en del kommentarer på Dagsavisen.no, og jeg biter meg merke i en av de siste kommentarene fra forfatteren selv.

«Eit godt tilrettelagt læringsmiljø (både i matematikk og andre fag) bør vel fokusere på

1. At læring og utvikling er viktig – og legge til rette så det kan skje for alle i gruppa/klassa.
2. Relasjoner mellom lærer og elev: m.a. at elev kan få anerkjenning
3. Stimulere til innsats og engasjement – la elever få oppleve glede med å lære og meistre.
4. Holde på motivasjon, og skape motivasjon – bygge på indre motivasjon.
5. Eit bevisst forhold til kommunikasjon og tilbakemelding til eleven – kva ein «direkte, og indirekte» kommuniserer til eleven om eleven si læring…

Det å få vite at det ikkje er lov til å gjere meir enn det ein har fått beskjed om – sender signal om at LÆRING ikkje er viktig!

Som hun ganske riktig påpeker vil Ola, når han får skjenn fordi han har gjort «for mye i matteboka» oppleve at læreren sender et signal som langsomt vil frata eleven den indre motivasjonen.

Det som var svært positivt og spesielt var at en av utdanningspolitikerne på Stortinget valgte å svare på innlegget. Arbeiderpartiets medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen, Hadia Tajik, hadde et nytt innlegg i Dagsavisen noen dager senere. Et innlegg der hun står frem som en sterk stemme for de elevene som befinner seg i den sterke enden av skalaen. Hun presiserer i sitt innlegg «Tilpassing også for de flinkeste«:

«Også elever som er faglig sterke har krav på opplæring som er tilpasset deres nivå. Dette er forankret i opplæringsloven. Det er også forskningsmessig grundig dokumentert at faglig sterke elever først og fremst får læringsutbytte av raskere progresjon, ikke av repeterende oppgaver.»

Hurra! Endelig en stortingspolitiker som våger å ta disse ord i sin munn! Jeg ser også at hun i flere av sine innlegg på Stortinget har tatt opp temaet rundt de «sterke elevene» (se f.eks. her). Flott, Hadia Tajik!

Relatert innlegg:
Smart, men lat?