Poul Nissen: Differensiert undervisning er EN mulig løsning

Poul Nissen har altså forsket på elever som fikk være med i talentklasser. De trivdes både faglig og sosialt med prosjektet, men opplevde også at det var vanskelig å være borte fra klassen sin. De var også redde for å bli sett på som «nerder.» Løsningen, mener Poul Nissen, kan være såkaldt «potensialebasert differensiert undervisning». Her møter man elevene innenfor klassen på hvert deres nivå, og innretter undervisningen deretter.

»Barna sier at de ønsker å være en naturlig akseptert del i klassens fellesskap, og de sier selv at de aller helst ville kunne bli i hjemmeklassen sin og få differensiert undervisning der, i stedet for å bli tatt ut i prosjektklassene.«

Poul Nissen mener ikke at modellen med «potensialedifferensiert undervisning« stiller krav om superlærere, som skal nå det dobbelte på den tiden de har til rådighet i klassen. Han mener tvert imot at det ikke er noe som vil kreve en omfattende omlegging av systemene, og viser til resultater fra «Da Vinci linjen» på Blåbjerggardskolen i Esbjerg, som er en linje for unge som har gjerne vil lære, har lett for det, men som ønsker ekstra utfordringer.

«Lærerne her er ikke spesialutdannet, så det kan altså la seg gjøre .« sier Poul Nissen. Men han peker også på at problemet er at lærerne ikke vet hvordan de skal gjenkjenne talentene.

»Det er behov for, at lærerne får gå på kurs. På samme måte som de lærerne som underviser de svakeste elevene. Og det vil kreve nytt undervisningsmateriell.»  sier han.

Han peker også på en annet poeng: »I Danmark handler læreruddannelsen meget om ideologi og filosofi, i modsætning til i de lande, der ligger øverst i forhold til PISA undersøgelsen, hvor læreruddannelsen er mere en universitetsuddannelse. Forskjellen her ligger i at de danske lærerne ofte ikke vet hva de skal stille opp med overfor de evnerike elevene, og hvordan de konkret skal bære seg ad med å differensiere undervisningen ut fra elevens kompetanseområder.«

Hvordan står det så til i den norske lærerutdanningen? Har eksisterende og kommende pedagoger noe om de evnerike elevene i sitt studium? Høyst sannsynlig ikke. Ifølge Martin Ystenes, som er den første som begynte å ytre seg om denne elevgruppen i offentligheten, ble temaet begavede barn fjernet fra pedagogikkutdanningene på 70-tallet. Man tenkte at «De flinke eleven klarer seg nok likevel.»

Hallo, Kristin Halvorsen! Norske lærerne trenger også hjelp til å gjenkjenne denne elevgruppen. Og mens du tar tak i det, – kan du pushe på så også lærerutdanningene inkluderer temaet? – Takk!

Poul Nissen foreslår at det blir ansatt spesialkonsulenter i alle kommuner i Danmark. Disse skal så møtes med en koordinator fra alle skolene og konkretisere  hva de kan gjøre for de 5-10% meget talentfulle elevene. Deretter skal konsulenten og koordinatoren samtale med de respektive lærerne og hjelpe dem ved å gi dem konkrete redskaper som de kan arbeide utfra.

»Systemet brukes i Wales. Der går evnerike skolebarn i vanlige klasser, men får ekstra utfordringer – og undersøkelser viser altså at barna er glade for å gå på skolen,« sier han.

I Danmark har forslaget havnet i de anbefalinger som har kommet fra «Undervisningsministeriets Talentgruppe», og ligger nå på Undervisningsminister Christine Antorinis bord sammen med de øvrige anbefalinger.

Og Poul Nissen slutter: »Det er selvsagt ikke noe som forhindrer de enkelte skoler å gå igang allerede nå, slik noen skoler i Odense og Aarhus faktisk har gjort.«

Nei, det burde ikke være noe som forhindrer at man bruker forskningsbasert kunnskap til å forbedre elevers hverdag i skolen. Også i Norge har vi denne gruppen evnerike elever som i høyeste grad trenger at politikere, departement, skole-eiere og pedagoger tar et aktivt valg og sier at også disse elevene er verdt noe i norsk skole, – og gjør noe!

—-
Se hele forøvrig hele artikkelen hos Videnskab.dk her: http://videnskab.dk/kultur-samfund/sadan-far-talenterne-det-sjovt-i-skolen