Elevundersøkelsen viser ca. 20% av norske elever (ungdoms-/videregående skole) ikke får nok utfordringer på skolen (se evt. direkte link til pdf med resultatene 2011-undersøkelsen her). På spørsmålet «Får du nok utfordringer på skolen» svarte 1,2 % «ikke i noen fag», 2,7% «i svært få fag» og hele 16,3% «i noen fag». – Forøvrig sa hele 39,7% at de får det «i mange fag» – her har vi et forbedringspotensiale over nesten hele fjøla!

Tilsvarende undersøkelser fra land vi kan sammenligne oss med konkluderer i samme retning. Det finnes altså tusenvis av elever i norsk skole som ikke får den opplæring de burde fått i skolen, til tross for alle lovnader og pålegg om «tilpasset opplæring».

Når man i tillegg ser at begrepet «tilpasset opplæring» er lite entydig, og at det tilogmed innad i skolen kan oppfattes svært forskjellig, er dette kanskje ikke så rart? (For ytterligere informasjon, se f.eks. Erik S. Jenssens forskning og disputas for pHd-graden 12.03.12 med temaet «Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikeres, skolelederes og læreres handlingsvalg» hos  UiB her ).

Jo mer jeg jobber med de evnerike barna og tilpasset opplæring for dem ser jeg at det dessverre er lite kunnskap både i skolen, i hjelpeapparat (PPT-tjeneste/Barne- og ungdomspsykiatri) og i skoleledelsen i Norge. Inkludert politisk ledelse. (Se også Kjell Skogens uttallelse her.)

I den sammenheng er det interessant å se hva som har skjedd på Stortinget. Et raskt søk på Stortinget.no gir oss et svært tynt resultat. Det er tilsynelatende ikke ofte våre folgevalgte har bekymret seg om disse barna – kanskje ikke så rart når det ikke har vært «lov til» å snakke om dem? Det dukker nemlig fort opp «fy»-ord som «elite» og fastgrodde myter som at «de barna klarer seg selv» i tankerekkene hos noen av våre folkevalgte. (Eller det kan hende det er begravet dypt nede i materien så jeg ikke har funnet det. Opplys meg gjerne om jeg har gått glipp av noe!)

Våren 2011 snakket Hadia Tajik (AP) om sterke elever på Stortinget (se her for innlegget) og nå i mai 2012 har det imidlertid skjedd noe – la meg komme tilbake til det i et senere innlegg.

Fra tidligere tider, da? Vel, jeg fant noe  fra 2000 – det er 12 år siden! 12!

Tolv år gammel debatt

Denne 12 år gamle historien har jeg sett litt nærmere på, og det interessante er at argumentene går på at «de evnerike barna har jo tilpasset opplæring allerede». Enten det var ignoranse eller kunnskapsløshet holder argumentasjonen ikke vann dersom man går den nærmere etter i sømmene. – Statsråden mente nemlig at alt var i skjønneste orden for 12 år siden fordi:

• Evnerike elever får tilpasset opplæring når de får lov til å hjelpe sine medelever.
• Evnerike elever får tilpasset opplæring når de får valgfag sammen med de andre elevene.
• Evnerike elever får tilpasset opplæring når de bruker IKT-verktøy og skolebibliotek.
• Evnerike elever får tilpasset opplæring når de får delta i elevbedrifter/entreprenørtiltak.
• Evnerike elever får tilpasset opplæring når de deltar i prosjektarbeid.

Interpellasjon nr. 16 (1999-2000). Interpellasjon fra Petter Løvik (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.

Petter Løvik (H): Ei ny gransking, omtalt i Dagsavisen 16. januar 2000, viser at norsk skule gir dei evnerike elevane svært dårleg oppfølging. Med dei sterkt aukande krava til kvalitet og god kunnskap som samfunnet stiller, er denne dårlege oppfølginga svært uheldig både for den einskilde eleven og for samfunnet.  Kva vil statsråden gjere for å sikre desse elevane ei meir tilpassa opplæring og betre oppfølging?

Min kommentar – merk særlig fra dette innlegget:

Spørsmålet er: Manglar vi vilje til å gjennomføre dette likeverdige i praksis? Eller manglar vi først og fremst kunnskap om korleis vi kan klare å få gjort dette? Skal vi med organisatorisk eller – endå viktigare – med pedagogisk differensiering innafor den same klassen eller på andre måtar klare å få gjort noko, meiner eg at vi ikkje berre bør, men vi må, vi har ei plikt til å gjere noko med dette, både av omsyn til enkeltmennesket og av omsyn til samfunnet.

Statsråd Lilletun og representanten Løvik har så en runde med spørsmål og svar.

Her fra Lilletun: Prinsippet om individuell tilpassing gjev høve til ulik behandling og fordjuping i arbeidet med faga, og til variasjon i art, vanskegrad, mengd, tempo og progresjon. Gjennom lokale konkretiseringar og tilval kan ein utdjupe og utfylle lærestoffet og dermed skape meir krevjande faglege utfordringar for særleg evnerike elevar.

Lilletun sier altså at læreplanen og gjeldende bestemmelser allerede gir lærerne mulighet til å gjøre tilpasninger slik at elevene skal få passende utfordrende oppgaver. Underforstått: vi trenger ikke noen annen lovgivning som skal ivareta denne gruppa, alt er i den skjønneste orden der…

Videre sier han:

Dessutan skal tilvalsfaga gje elevane sjanse til å velje og fordjupe seg i nye språk og aktivitetsområde eller til å styrkje kompetansen sin på område der dei alt har eit grunnlag. Her er rommet for individuell fagleg vidareutvikling stort.

Ordningen med valgfag skal altså gi mulighet for fordypning. – Han velger altså å se helt bort fra at de evnerike elevene ikke plutselig dukker opp fra det store intet den dagen de begynner i ungdomsskolen! Når vi også vet at valgfagene ikke alltid er tilrettelagt for en elev som tenker raskere enn snittet, ja da faller argumentasjonen sammen helt av seg selv.

Så peker han på et annet emne – «Enreprenørskap» som skal hjelpe en evnerik elev fra å gå fra konseptene og bli utagerende – eller doven for den saks skyld: Vi legg i vår skule stor vekt på å stimulere eigenaktiviteten hjå elevane. Gjennom entreprenørskap kan ein fremje kreativitet og nyskaping. Entreprenørskap gjev elevar med ulike føresetnader og interesser høve til å utvikle evnene sine og vinne ny kunnskap og innsikt gjennom handlingsretta oppgåver.

Det er helt sikkert morsomt med Entreprenørskap i skolen, jeg ser absolutt et gode i disse fagene. Det er fantastiske elevbedrifter rundtomkring i vårt land, men det er IKKE poenget med spørsmålet fra representanten – eller? Om en evnerik elev blir tilbudt elevbedrift/entreprenørskap innimellom gjør det DESSVERRE ikke de andre timene i løpet av skoleåret spesielt interessante. Dessuten tilbys ikke entreprenørskap før fra 4. trinn (tidligst) såvidt jeg vet. – Hva skal de evnerike elevene gjøre i første – andre – tredje? – I de andre fagene?

Så henviser han til «Prosjektarbeid«: Somme arbeidsmåtar gjev, meir enn andre, rom for fagleg fordjuping og valfridom. Det kan f.eks. gjerast gjennom prosjektarbeid, som gjev elevane stort armslag både når det gjeld val av problemfelt, tilnærmingsmåtar og fagleg fordjuping. Her er det viktig å utnytte evner og interesser hjå kvar enkelt.

Prosjektarbeid er flott det. Jeg har selv sett hvordan denne type arbeidsmåter kan være et gode for både sterke og svake elever, men hvor mye brukes denne strategien? Har du hørt en lærer si «Prosjektarbeid tar altfor mye tid, det er tid vi ikke har» før? – Det har jeg. Dessverre. Og igjen: dette er en arbeidsmåte som er god, men det er ikke en pedagogisk strategi som FJERNER problemet med at evnerike elever ikke får tilpasset opplæring i norsk, matte, engelsk, naturfag, samfunnsfag osv. osv.

Så har statsråden også funnet å henvise til IKT som en løsning på problemet: «Bruk av IKT gjev rom for individualisering og aktiv, spennande læring. Gjennom m.a. Internett kan elevane få tilgjenge til stoff som kan utfordre ulike evner og føresetnader, og stimulere til eigeninnsats og fagleg fordjuping. – Og jammen har han slengt på noe annet «Det same gjeld aktiv utnytting av skulebiblioteket.»

Statsråden mener altså for alvor at en IKT og skolebibliotek skal løse problemet? Ja, ja.. Det er vel bare å sette en 9-åring til datamaskinen eller foran haugen av bøker og la ham lære seg noe spennende selv? Nei! Om du er kjapp i hodet er det dermed ikke sagt at du er 100% selvgående

Men han har mer oppi ermet: Dei særs gåverike elevane kan dessutan få stimulerande utfordringar ved å vere medhjelparar for andre – eventuelt også yngre – elevar. Det ligg ein viktig læringsverdi i det å skulle formidle eigen kunnskap og innsikt til andre.

Er det sikkert at du egner deg som hjelpelærer bare fordi du tenker raskere enn andre? Det er faktisk svært sannsynlig at disse elevene tenker så fundamentalt anderledes enn sine jevnaldrende (og yngre elever) at det vil falle seg svært vanskelig for dem å skulle opptre i denne rollen. Dersom læreren kjenner eleven sin godt og vet at han/hun har pedagogiske evner, ja flott. – Ville du satt enhver økonom til å lære matte til en 5.-klassing? Det er ikke alle som egner seg som hjelpelærere! – Alt med måte. Og dette er faktisk ingen STIMULERANDE UTFORDRING for alle barn heller.

Alle disse – særs mangelfulle – tiltakene han påstår skal gi «tilpasset opplæring» for en evnerik elev sier ihvertfall noe om kunnskapsnivået når det gjelder pedagogiske tiltak for evnerike barn. – Og det er kanskje ikke så rart at kunnskapsnivået er lavt så lenge en forsker uttalte til Martin Ystenes for noen år siden «Ja, jeg kjenner til problemet, men det temaet er så betent at det tør jeg ikke røre.»

Debatten over er fra 2000. Det er 12 år siden. Dessverre er jeg ikke sikker på at debatten ville ført så veldig mye lenger i dag.