Udir.no har oppdaget tilpasset opplæring for evnerike – i naturfag!

Tilpasset opplæring er et grunnleggende begrep i norsk skole. Derfor har da også Utdanningsdirektoratet skrevet en del om dette på sine nettsider. Under «Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner» ligger en nærmere beskrivelse av hva direktoratet forstår med tilpasset opplæring – (her).

Tilpasset opplæring er også en rettighet de evnerike elevene har. Imidlertid står det svært lite om dem på Utdanningdirektoratets nettsider. Men den som har tid til å lete, han finner jammenmeg litt av hvert… 

Langt, langt nedover i strukturen, nærmere bestemt under «Veiledninger til Kunnskapsløftet» og faget «Naturfag«, der har noen kompetente mennesker skreveet om hvordan man kan gå frem for å tilpasse opplæringen til en evnerik elev. Riktignok kaller de dette for «elever med stort faglig potensial«, så du vil ikke finne det om du søker på «evnerik» på Udir.no. – Og nok en gang skrives det kun om «høyt presterende elever» som absolutt kan være noe annet enn en evnerik elev. (Jfr. mine tidligere innlegg om læringshungeren som slukner fordi eleven ikke får tilpasset opplæring fra dag EN – f.eks. her.)

Men det viktiste er at det faktisk går an å henvise til Udir.no dersom noen ønsker mer informasjon om tilpasset opplæring for evnerike elever! Jeg skulle bare ønske det lå lettere tilgjengelig da dette gjelder absolutt ikke bare faget naturfag! (RETTELSE: all den gode informasjonen som lå på direktoratets nettsider og som er referert til under er nå FJERNET. Uvisst av hvilken grunn!)

Nedenstående er sakset fra Tilpasset naturfagundervisning for elever med stort faglig potensial :

Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever, også de høytpresterende. (Kommentar: her glemmer man et øyeblikk at evnerike elever som over tid ikke er møtt med tilpasset opplæring og faglige utfordringer utmerket godt kan opponere mot skolen og bli ALT annet enn HØYTpresterende. Hvorfor man enbart har valgt å skrive om «høytpresterende»? Uvisst. Men mye av informasjonen her er likevel god, så ta «høytpresterende»-begrepet med en stor klype salt og les videre.)

I norsk skole har vi et rikt begrepsapparat og mange kartleggingsverktøy for å beskrive og identifisere elever som har læringsvansker og/eller skolefaglige evner under det gjennomsnittlige. Når det gjelder elevgruppen i den andre enden av skalaen, er kunnskapene våre mindre og begrepene og kartleggingsverktøyene færre og mindre presise.

Dette gjenspeiler også det manglende fokuset vi tradisjonelt har hatt på denne elevgruppen. Lenge har det vært en rådende holdning at de elevene som presterer høyt uansett vil klare seg. Ressursene har derfor blitt brukt på de elevene som sliter med å nå læringsmålene.

Tilpasset undervisning for elever med stort faglig potensial deles gjerne inn i to ulike kategorier; akselerasjon og beriket undervisning. Dersom rask læring er et mål, kan akselerasjon være egnet. Ordninger med at elever får hospitere på høyere klassetrinn er en form for akselerasjon.

Dersom målet er å tilby elevene et naturfag som kilde til fascinasjon og intellektuell tilfredsstillelse, er beriket naturfagundervisning et bedre valg. Elevene får supplerende og varierte arbeidsoppgaver som utfordrer deres intelligens og kreativitet på nye måter, med en dypere og bredere kompetanse som resultat. En kombinasjonstilnærming mellom akselerasjon og beriket undervisning er også et alternativ.

Hvordan læreren organiserer elevgruppene kan ha betydning for hvor godt en klarer å tilpasse undervisningen for disse elevene. For mange høytpresterende elever er gruppearbeid en frustrerende opplevelse dersom de blir satt i grupper med mindre evnerike og ambisiøse elever enn dem selv. Det er mange eksempler på at ambisiøse og høyt presterende elever gjør hele gruppearbeidet selv for å oppnå best mulig resultat, til tross for faren for at de blir sett på som usosiale særlinger. Denne løsningen gir dessuten lite læringseffekt for resten av gruppen.

Utviklingsmulighetene for elever med stort faglig potensial kunne være større dersom de samarbeider med mer jevnbyrdige elever. Elevene kan få mulighet til å samarbeide med jevnbyrdige ved at man for eksempel deler klassen i mer jevnbyrdige grupper innimellom, enten innad i basisgruppen eller på tvers av grupper. Undervisningen som er tilpasset deres eget tempo, ambisjoner og interesser, kan føre til mer motiverte og fornøyde elever.

Jeg ønsker særlig å fremheve dette avsnittet:

I dagens skole må elever, som har nådd periodens mål, ofte jobbe på egen hånd med samme type rutinepregede oppgaver som de allerede behersker. Dette kan føre til at elever underyter, kjeder seg og mister interessen for faget. Det elevene ønsker er å komme videre i faget og bli stilt krav til.

Og dette (min utheving):

Dersom elevene ikke får passende utfordringer ser de heller ikke nytten i å lære seg gode arbeidsvaner og utvikle effektive læringsstrategier. Mange høytpresterende elever har høy motivasjon, men på lik linje med andre elever motiveres også denne elevgruppen av en variert undervisning.

Min kommentar: Dessverre er det slik at nettopp dette ofte avfeies, fordi det mangler kunnskap i mange norske skoler om hvordan undervisningen skal tilpasses til denne type elever. Resultatet er at eleven ikke får utfordringer, og at de enten ødelegger undervisningen med fjas eller bråk, eller at de «faller av» og blir motløse. – Ingen av delene er det eleven selv ønsker!

Vi leser videre hos Udir.no:

Elevenes undring og indre motivasjon bør være utgangspunktet for læringen. Den enkelte elev må bli sett og det må stilles krav som utfordrer den enkeltes forutsetninger på en slik måte at eleven strekker seg og opplever utvikling og mestring. Målet må være å bevare elevenes indre motivasjon for faget, slik at de kan være oppriktig interesserte i det de driver med. Klarer vi dette fremmes kreativitet og elevene har et mye større engasjement.

Min kommentar: Du bevarer ikke motivasjonen dersom du ikke opplever autentiske mestringsopplevelser. Dersom du bare blir «undervist» det du kan fra før vil skolen fort bli synonymt med meningsløshet. – Er det dette vi vil? Jeg tror ikke at våre lærere ønsker dette – men de trenger mer kunnskap! Kunnskap som altså ligger godt gjemt på Udir.no

Og NB! fra Udir.no:

For å bevare elevenes motivasjon må ikke elevene bli overlatt til seg selv, men de trenger lærerstøtte slik at de blir ”sett på veien”. Hvis elevene først har mistet interessen, noe som vanligvis skjer i ungdomsskoleårene, er det vanskelig å vekke den igjen.

Dette siste skulle jeg virkelig ønske alle norske skoler hadde lest – og forstått! 

Videre kan du lese om undervisning som gjør at de evnerike elevenes behov blir møtt. Fantastisk!

Under oversriften «Naturfagundervisning som møter behovene til elever med stort faglig potensiale» kommer det mange gullkorn:

Like lite som andre elever er det er elever som presterer høyt i naturfag og har stort naturfaglig potensial en ensartet gruppe, Det er stor variasjon i deres evner, ferdigheter og interesser. Men det er det noen generelle prinsipper for god undervisningspraksis for denne elevgruppen (med flere):

  1. Fokus på begreper Undervisningens innhold bør være sentralt med viktig fagstoff med spesiell vekt på å lære og forstå begreper (i stedet for å pugge faktakunnskap), og muligheter for å involvere seg i begrepsmessige dybdestudier over tid.
  2. Fokus på utforskende arbeidsmåter Effektiv undervisning for denne elevgruppen kan med fordel være organisert rundt utforskende arbeidsmåter, der elevene selv har en aktiv rolle som utforskere av reelle problemer og situasjoner.
  3. Høyere kognitivt nivå Undervisningen bør legge vekt på tema og oppgaver som utfordrer eleven til å analysere, syntetisere (for eksempel gjennom tverrfaglighet) eller evaluere informasjon, og gjerne etter modell av naturvitenskapelige tenkemåter.
  4. Bevissthet om egen læring (metakognisjon) og selvstendighet i læringsprosessen Læreren bør legge til rette for at elevene får utviklet sin bevissthet om egen læring og hjelpe dem til å utvikle større grad av selvstendighet (autonome lærende) ved å tilby et utvalg oppgaver og aktiviteter, tilby muligheter for selvstyrte aktiviteter, og la elevene få økt medinnflytelse og styring over læringsarbeidet.
  5. Produkt og publikum Oppgavene som elevene får bør oppleves meningsfulle. Elevene kan for eksempel få et konkret oppdrag i å lage et produkt eller å utforske en ekte problemstilling og så kan produktet eller løsningen på problemstillingen gjerne presenteres for et genuint interessert publikum.
  6. Variasjon og fremdrift Lærere bør variere bruk av undervisningsstrategier når de underviser denne elevgruppen. Gjennomgang av nytt stoff kan gjerne skje hurtig og ”spart” tid kan i etterkant brukes på å fordype seg i og reflektere over stoffet.

Mange elever som presterer godt og oppnår topp resultater i grunnopplæringen, opplever et ”sjokk” når de begynner på videregående- og/ eller høyskole og at de ikke lenger er de høyest presterende. De er ikke lenger unike, men en av mange. Tidligere har de kanskje vært klassens beste uten at det har vært nødvendig å investere mye arbeidsinnsats. Under slike forhold blir elevene lett opptatt av prestasjoner og resultater og ikke mestring. Karakterene og klassens innbyrdes rangering blir motivasjonsfaktoren, ikke læringsutbyttet.

Mange av punktene over handler om å bevisstgjøre elevene om sin egen læringsprosess og dermed egen mestring. Dette kan øke den indre motivasjonen til å bli en større drivkraft enn den ytre.

Udir.no har også to aktuelle lenker:
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/Nr%204-08/BedreSkole-4-08_Skogen.pdf2 og http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2399767.ece3

Jeg klapper – og tenker at her er det noen fagpersoner som har lest og tenkt godt.
Kan dere i Utdanningsdirektoratet nå også vennligst legge dette lettere tilgjengelig slik at alle finner det? – Takk.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer/spesialrådgiver. Kursholder - elever med stort læringspotensial (#evnerike) og tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 14/05/2012, in EvnerikeBarn, Skole, Tilpasset undervisning, Udir.no and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. 4 kommentarer.

  1. Hei
    Morsomt at de faktisk har tatt noe inn over seg. Fant det jeg også, de har også en generell del som er mindre spesifikk, men som også sier noen bra ting.
    Jeg har opprettet en liten side som jeg bruker i mitt arbeid med å finne utfordringer til barna mine: olealstad.com. Kanskje du kan finne noe der av interesse.

    • Siden din er notert for en stund siden. Veldig bra at du bruker tid og ressurser på å lage siden. Jo flere vi er som snakker disse barnas sak, jo bedre!

      I morgen blir det stilt spørsmål i spørretimen i Stortinget. Det blir spennende å se hva ministeren svarer.

  1. Tilbaketråkk: Udir.no har oppdaget tilpasset opplæring for evnerike – i naturfag ... | Evnerike barn, evnerike elever | Scoop.it

  2. Tilbaketråkk: Danskene vil vite mer om #evnerike barn. Vil ikke vi? « Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: