Stortingsmelding nr. 22 a 2010/2011 om ungdomstrinnet fikk tittelen «Motivasjon, – Mestring – Muligheter». I innledningen står det:

«I denne meldingen gjør departementet opp status for ungdomsskolen med sikte på å gjøre opplæringen mer praktisk og variert og dermed mer motiverende og relevant»

Og videre under 1.2

«Alle elever fortjener å bli møtt med høye forventninger og få mulighet til å utvikle sine evner. Å skape mer sosial utjevning i utdanningssystemet handler om rettferdighet. Det er urettferdig når elever ikke får utviklet sine evner og ferdigheter tilstrekkelig. Rettferdighet er også det beste for samfunnet økonomisk sett.»

Gode ord, gode intensjoner! – Se gjerne mitt innlegg med tre eksempler på elever i barneskolen her. Ikke alle har like muligheter per i dag, og her er intensjonen å gjøre noe med det. Flott!

Så kommer vi til den delen undertegnede leste med lupe og en solid dose forventning. – «De høyt presterende elevene» (kap. 5.5)

Og her gir man en svært, svært viktig presisering som jeg skulle ønske ble printet ut på store ark og sendt ut til alle norske skoler:

Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde for alle elever, også de høyt presterende.

Skal jeg være litt pirkete nå? Ja, det skal jeg. Det er jobben min her jeg sitter og skriver Krumelurebloggen! Det er viktig med det som står i setningen over, men her kommer en viktig presisering:

 Evnerik elev er IKKE det samme som en høyt presterende.

– Kan den høyt presterende eleven være en evnerik elev? – Ja.

– Kan den høyt presterende eleven være en ganske skarp elev som er god til å jobbe? – Ja.

– Kan den evnerike eleven være en underyter som absolutt ikke presterer skolefaglig? – Ja.

– Og med dagens system er det ikke så rart, fordi:

• Det blir svært sjelden snakket om hvordan en lærer kan gjenkjenne en elev med særlige evner i dag.
• Selv spesialpedagoger i PPT og BUP innrømmer ofte at de ikke har spesiell kompetanse om evnerike barn.
• Norske lærere fortelles at de skal bedrive «tilpasset opplæring«, det står pent og pyntelig srevet ned i Opplæringslova! MEN:
  Samtidig får lærerne våre svært lite informasjon og opplæring om hvordan de rent praktisk kan gjøre det overfor eleven som f.eks. leser på nivåer milevidt over sine klassekamerater, eller som synes ligninger med flere ukjente er superfestlig mens de andre strever med tieroverganger.

Hvordan en evnerik elev møtes i skolen avhenger bl.a. av kunnskap. Derfor er det vesentlig for meg å få frem at man ikke nødvendigvis kan sette et likhetstegn mellom evnerik og skoleflink (se f.eks. et par svenske artikler her og her eller ).

Våre venner i departementet har imidlertid sett nærmere på hvilke pedagogiske strategier som kan brukes på for de elevene som har talent for å lære raskt. De skriver at:

Tilpasset opplæring for elever med stort faglig potensial kan for eksempel være akselerasjon eller beriket undervisning.

Bra – et godt poeng! Akselerasjon betyr å gå raskere frem faglig, f.eks. ved å ta matematikk eller engelsk på et-to-tre årstrinn over. Det kan være en god strategi dersom læreren f.eks. forstår at jenta med den gode tallforståelsen er moden for å få noe mer utfordrende. (Men NB! Det gjelder ikke bare matematikk, dette. En elev kan trenge akselerasjon i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag osv.) For en artikkel om akselerasjon (på engelsk), se f.eks. Institute for Educational Advancement her

– Dette har de også lest seg en smule opp på i departementet:

Dersom rask læring er et mål, kan akselerasjon være egnet.
Ordninger med at elever får ta fag på høyere trinn, er en form for akselerasjon.

Men dette gjelder muligens bare i ungdomsskolen? – Eller?

Vet dere hva som faktisk ofte møter foreldre som kommer til kontaktlæreren og ber om mer utfordrende oppgaver på 1. trinn – 4. trinn – 7. trinn? (Kanskje har de med papirer fra PPT i hånden som sier at barnet er evnerikt og har behov for ytterligere tilpasset opplæring også.)

– Det er synd å melde at det på mange skoler i vårt land ikke er forståelse for at akselerasjon er en pedagogisk strategi som fungerer for mange. (Det kommer bare an på hvordan den organiseres!) – Men hva får foreldrene høre?. «Tenk på det sosiale, da. Hun kan jo bli utstøtt av de andre!» – «Nei, han kan ikke få engelskboka for. neste klassetrinn! Hva skal han gjøre neste år i engelsktimen, da?» – «Nei, hos oss skal alle ha den samme leseleksa. Det hjelper ikke at hun har fotografisk hukommelse, sånn gjør vi det i denne lesemetoden vi bruker her på skolen.»

Kan dere i departementet vennligst fortelle våre lærere at akselerasjon faktisk kan være en god strategi også på 1. til 7. trinn?

Lær dem om det, og gi dem opplæring om evnerike elever!

(Se gjerne på artikkelen fra Videnskap.dk: Slik får talentene det gøy på skolen!)

Vel, vi går tilbake til Kap. 5.5. i Stortingsmelding 22. Her kommer det ytterligere forslag til pedagogikk for disse elevene:

Dersom målet er å tilby elevene en opplæring som kilde til fascinasjon og intellektuell tilfredsstillelse, er beriket undervisning et bedre valg. Det innebærer at elevene får supplerende og varierte arbeidsoppgaver som utfordrer deres intellekt og kreativitet på nye måter, med en dypere og bredere kompetanse som resultat.

Krumelure klapper i hendene av begeistring. – Kjære lærer, plukk opp f.eks. Blooms taksonomi og kjør utfordrende spørsmål på denne elevgruppa. La dem fordype seg i et emne, jobbe med andre kilder, la dem strekke seg faglig, la det være lov å gjøre ANDRE ting – ikke bare «mer av det samme». – Det kan hende du får litt motstand til å begynne med, for de er antagelig vant til å ha det litt for lett på skolen. MEN du kommer til å redde dem fra en skoledag med e-n-d-e-l-ø-s-e repetisjoner. (En gutt jeg kjente på 3. trinn kom oppgitt til meg og fortalte: «Nå har vi hatt om gradbøying av adjektiv, og det skal vi holde på med i t-r-e uker. Jeg har skjønt det alt, jeg. Hvorfor må det være sånn?» – Han burde kanskje fått noe mer utfordrende å jobbe med, eller hva?)

Stortingsmeldingen påpeker videre:

En kombinasjon av akselerasjon og beriket undervisning er også et godt valg. Ekspertgruppen fra OECD anbefaler utvikling av utfordrende, men støttende læringsmiljøer på skolene, slik at skolene møter læringsbehovet til alle elevene på ungdomstrinnet.

Flott! Her  har vi gode poenger. Store, flotte, gode ord som helst ikke bør bli sittende fast i denne Stortingsmeldingen og ikke klore seg fast i ungdomsskolen, men faktisk spres utover hele vårt skoleland, drysses pent som glitterstøv inn på kommunale kontorer og inn på rektorenes skrivebord. Deretter bør det flagre gode forslag til pedagogiske strategier inn på lærernes arbeidsværelser, og det skal bedrives ivrige pedagogiske diskusjoner om flotte, lærevillige elever som per i dag dessverre er en oversett gruppe. – Jeg venter spent!

via 5.5 De høyt presterende… – regjeringen.no.