Boktips til lærere: «Højtbegavede børn i skolen»

HoejbegavedeBoken «Højtbegavede børn i skolen» kom på GeGe forlag sommeren 2014, og er skrevet av Mette Welling, Rasmus Welling og Lene Kobbernagel. Alle tre er/har vært lærere i den danske folkeskolen, samtidig som to av forfatterne både har spesialpedagogisk utdanning og erfaring fra foreningen Gifted Children (som er Foreldrenettverket Lykkelige barn sin søsterorganisasjon i Danmark.)

Vi kan trygt fastslå at våre venner i Danmark ligger noen år foran oss i Norge når det gjelder oppmerksomhet og kunnskap om evnerike barn og deres utfordringer i møtet med «enhetsskolen». Kanskje skyldes dette særlig at tre erfarne fagpersoner med tydelige stemmer har løftet saken frem, både i forskning og konkrete tiltak: psykologene Ole Kyed (arbeider i PP-tjenesten i Lyngby Taarbæk kommune), Kirsten Baltzer og Poul Nissen (begge ved DPU Aarhus Universitet). Disse har kunnet brukes som faglige støttespillere både sentralt (se f.eks. rapporten fra den danske regjerings Talentarbejdsgruppe her), i flere danske kommuner og i danske skoler (se f.eks. et tidligere blogginnlegg om Da Vinci-linjen her, og trekløverets seneste bok «Dygtig, dygtigere, dygtigst. Talentudvikling gennem differentieret undervisning.» – som forøvrig også anbefales!).

Vi har jo en og annen bok å vise til i Norge også, da. Nylig kom Ella Cosmovici Idsøe med sin bok «Elever med akademisk talent i skolen» (anbefales!), og det har kommet en hel mengde bøker på Norsk de siste 2 årene (se her for en oversikt) – man kan si at det har skjedd litt av en utvikling: 0 bøker utgitt mellom 1970 og 2000, så et par små bøker i 2007 og 2008 før «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» kom i 2011 og var med på å utløse en større oppmerksomhet og flere utgivelser.

Boken «Højtbegavede børn i skolen»

Boken «Højtbegavede børn i skolen» har undertittel «Udfordring og inklusion i praksis» og starter med følgende definisjon av evnerikhet (fra Columbus Group, 1991):

Høj begavelse er asynkron udvikling, hvor højtudviklede kognitive evner og øget intensitet kombineres, og derved skabes der indre oplevelser og vevidsthed, som er kvalitativt anderledes end hos normen. Denne asynkroni stiger, desto højere IQen er. Dette særpreg ved de højtbegavede børn gør dem specielt sårbare og kræver ændret tilgang i opdragelse, undervisning og rådgivning, for at de kan udvikle sig optimalt» (Columbus Group, 1991)

Jeg liker at boken er konkret og kortfattet, men likevel tydelig i sin kommunikasjon. Og den snakker med tydelig stemme TIL oss lærere. Her snakker man ikke om et skrikende behov for å sette merkelapper på barn og dytte dem ut av klasserommet pga. disse merkelappene, men understreker at bokens prinsipper kan brukes av alle som ønsker å gi sine elever en bedre tilpasset opplæring.

Formålet med denne bog er at klæde lærere, pedagoger, skoleledere og forvaltningspersoner på til at favne, udfordre og inkludere de højtbegavede børn – både fagligt og socialt. Intentionen er at præsentere solid faglig viden og forståelse af børnegruppen, der sammen med cases danner afsæt for bogens praksismetoder. Disse vil kun fungere optimalt, hvis man prioriterer teamsamarbejde samd viden- og erfaringsdeling højt i det pædagogiske arbejde.

Boken starter ryddig med en begrepsavklaring – hva er intelligens, hvem er de evnerike (højt begavede), dobbelteksepsjonelle elever, underytere og asynkron utvikling. Deretter har forfatterne valgt å ha skrive om både kjennetegn og identifisering, noe som jeg opplever som svært konkret og nyttig for lærere og skoleledere som sjelden har fått kunnskap om evnerike barn gjennom sin utdanning (det gjelder både i Danmark og Norge). Kapittel 3 – «Kjennetegn og cases» utdyper så de to foregående kapitlene på en utmerket måte. – For det handler ikke om å være «høyt presterende» slik mange tror, det handler om at evnerikhet påvirker barnets hele væren:

Å være evnerik er en annerledes måte å være i verden på, en annen måte å være sammensatt eller gearet på, hvilket gjør at du føler, sanser og tenker annerledes enn andre. (Linda Silverman)

De første kapitlene er satt opp ryddig i form av punkter og tabeller som gjør det lett å lese, og man har inkludert litt om testing (som PP-tjenesten gjør) og et annet alternativ som anbefales av den anerkjente Professor Linda Silverman (ved Gifted Development Center i USA): såkalt screening, der man bruker en sjekkliste med ulike typer kjennetegn. Boken forklarer de ulike elementene sjekklisten på en kortfattet, men god måte. Det er ikke slik at en lærer/skoleleder må ha dyp kjennskap til fagfeltet fra før for å ha nytte av dette verktøyet, og det anser jeg som viktig.

Fra kapittel 4 går forfatterne inn på arbeidet på den enkelte skole:

Kap. 4: Relasjonsarbeid og teamsamarbeid
Kap. 5: Struktur og organisering av undervisning som inkluderer og utfordrer evnerike barn
Kap. 6: Faglige utfordringer og fagdidaktiske problematikker
Kap. 7: Foreldresamarbeidet
Kap. 8: Dobbelteksepsjonelle barn.

Hvorfor skal evnerike barn utfordres faglig?

Ja, man kan spørre. Det er merkelig det der, at vi i både Danmark og Norge i mange år har tenkt at de «flinke skal klare seg selv». Vi har rett og slett hoppet elegant bukk over at disse ungene jo også først og fremst barn. Og på lik linje med alle andre barn trenger de å føle seg sett og verdsatt der de befinner seg hver eneste dag mellom ca. kl. 8 og ca. kl. 14, og de trenger å oppleve mestring i det faglige arbeidet. Og når vi i så lang tid har latt være å snakke om at evnerike barn finnes er det kanskje ikke så merkverdig at evnerike elever faller en smule under radaren vår i klasserommet når de ikke helt passer inn i «flink»-rollen? – Vi trenger kunnskap om elevgruppen, og vi må være oppmerksomme på at de har et sterkt og dypt behov for å få lov til å lære. Jeg synes Kirsten Baltzer sier det treffende på side 54 i boken:

Det er en tvangsoppgave å gå på skolen, og derfor skal alle ha noe ut av å gå der (…). Vi blir født med et potensiale til å lære og skolen er et pliktarbeide fra man er 5 år og minst 10 år frem i tiden. Det er våre beste år. Man skal ikke slepe seg gjennom disse årene bare for å tenke «Kan jeg ikke få lov til å lære noe mer?» Dette er skolens oppgave for alle barn, både for dem som har vansker og for de barna som kan komme langt. Så dette skylder vi dem, når vi tvinger dem til å gå på skolen. De også ha lov til å lære så mye som de kan.» (Kirsten Baltzer)

En bok med konkrete og gode tips & råd

Boken gir gode og konkrete innspill i vår hverdag i og utenfor klasserommet. F.eks.: Hva er typiske problemstillinger når det gjelder evnerike barns sosiale relasjoner til jevnaldrende? Et punkt lyder:

De fleste barn tenker og snakker sekvensielt, mens evnerike barn derimot har større og mer abstrakte tankesprang. Dette er med på å gjøre at normalbegavede jevnaldrende og evnerike barn har forskjellige forventninger til hvordan en samtale skal forløpe. De evnerike barna kan springe i emner eller forståelse i en samtale, hvilket gjør at de andre barna gir opp å lytte eller ganske enkelt går sin vei fordi de ikke forstår hva det evnerike barnet forteller. (s. 41)

Underveis i boken presenterer forfatterne flere ulike korte cases med tilhørende refleksjonsspørsmål som kan brukes til egenstudier eller diskusjon i lærerteamet. Jeg opplever at disse oppgavene til sammen kan være en god måte å løfte denne tematikken frem i de pedagogiske samtalene i kollegiet (når det ikke drukner i alle andre «må-oppgaver»…). – Hva med å bruke noen av disse i fellestid, f.eks.? Jeg er helt sikker på at det ville være nyttig!

Boken peker på viktigheten av å skape gode og inkluderende læringsmiljøer som gavner alle barn, men peker også på at:

Evnerike barn bør være i en vekselvirkning mellom å ferdes i sin egen minoritetsverden (de evnerikes) og å lære at verden er innrettet etter majoritetens regler og normer, altså de normalbegavede barn og voksne. De evnerike barna skal kunne agere i denne verden, men også omvendt skal vi andre være åpne for at ikke alle mennesker er like. De normalbegavede barna skal læres at det å være evnerik ikke skal gjøres til gjenstand for snobberi eller mobbing. Alle er like mye verdt som mennesker. De evnerike har bare bedre kognitive forutsetninger enn de fleste. Dette bør ikke anses for å være en utfordring av janteloven. For alle handler det om å utfordres optimalt og å få et godt liv, uansett IQ. (Welling, Welling og Kobbernagel, s. 47)

Hvordan gi tilpasset opplæring

I boken «Højtbegavede børn i skolen» vil du finne konkrete tips til hvordan evnerike barn kan møtes for å gi tilpasset opplæring. Det følger også med en CD med ulike bilag som gir leseren ytterligere konkrete verktøy til skolearbeidet. Dette er noe av det jeg særlig liker med boken: konkret, kortfattet, men likevel svært nyttig som springbrett for at vi skal kunne bli bedre til å tilpasse.

Gode råd for foreldresamarbeidet rundt et evnerikt barn

Boken vier et helt kapittel til samarbeidet skole-hjem, og dette oppleves som nyttig og nødvendig. Egentlig er dette allmenngyldige råd som mange følger utfra egen erfaring og profesjonskunnskap, men boken kommer med mange gode råd vi kan ta med oss i møte med foreldre. Bl.a. kommer boken med følgende råd til oss lærere (s. 85):

  • Lytt til foreldrenes gode råd – både faglig og sosialt.
  • Ta det ikke som kritikk at foreldrene gjerne vil bidra til løsningen. De kan ikke la være!
  • Ha fokus på, hva som kan la seg gjøre. Hvis hjemmets ønsker ikke kan oppfylles, så kom med et brukbart alternativ.
  • Husk at foreldrene kan tenke svart/hvitt akkurat som barnet, og ha samme intensitet og følelsesmessige bølger. Vær profesjonell, la foreldrene få utløp for sine frustrasjoner og bekymringer og forsikre dem om, at tingene vil bli løst.
  • Ha fokus på de gode historiene og ikke overøs foreldrene med negative episoder. Foreldrene kan ikke fjernstyre sine barn.
  • Gjør foreldrene trygge. Bruk i begynnelsen ekstra tid, f.eks. på møter eller telefonsamtaler. Det vil spare tid i lengden.
  • Ha et høyt informasjonsnivå.
  • Hold avtaler, også om ekstra faglige utfordringer til barnet.

Boken «Højtbegavede børn i skolen» er er i stort format (A4) og på 102 sider totalt. Det medfølger også en CD med maler og dokumenter som understøtter den undervisningen boken fremhever.

Boken vil være nyttig både for lærere som allerede er oppmerksom på evnerike elever og for lærere som enda ikke har satt seg inn i hvilke elever vi nå snakker om. Det viktigste er kanskje at den oppleves som en nyttig bok for det generelle livet i klasserommet. Forskningen peker jo bl.a. på at ved å løfte evnerike elever skaper vi også rom for de andre elevene i klassen. Det kan denne boken være med på å gjøre.

Kjøp anbefales herved – og det gjøres via nettsiden til GeGe forlag:  http://www.gege.dk/begavede.html

Dansk anmeldelse

Det danske skolebladet «Folkeskolen» har anmeldt boken som følger:

Bogen kan bruges af alle, der har brug for gode idéer til spændende måder at differentiere og udvikle undervisningen på med fokus på eleven og fællesskabet. Og så giver ”Højtbegavede børn i skolen – udfordring og inklusion i praksis” en meget grundig viden om og mulighed for et mere kvalificeret arbejde i skolen med netop disse børn. – Bogen er hermed anbefalet.

Se hele anmeldelsen her: Højtbegavede børn i skolen – Folkeskolen.dk.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 26/05/2015, in EvnerikeBarn and tagged , , . Bookmark the permalink. 1 kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: