Masteroppgave: hvordan oppfatter barnehagestyrere barnehagens rolle overfor evnerike barn?

Enda en masteroppgave om evnerike barn i barnehagen. Hurra! Oppgaven «Evnerike barn i den norske barnehagen. En studie av hvordan barnehagestyrere oppfatter barnehagen sin rolle omkring evnerike barn» er skrevet av Inessa Mikkelsen, Høgskolen i Sørøst-Norge. 

Oppgavens problemstilling er: Hvordan oppfatter barnehagestyrere barnehagens rolle over små evnerike barn i barnehagen?

Forskningsspørsmålene:

  • Hvordan oppfatter barnehagestyrere barnehagens rolle overfor små evnerike barn ut ifra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver?
  • Hvordan foregår tilrettelegging av utviklingsmiljøet i barnehagen omkring det evnerike barnet?

Hva har masterstudenten funnet?

Hovedfunnene mine viser ulike tolkninger av Rammeplan i forhold til de evnerike. Barnas forberedelse til skolen anses som et spesielt tiltak for barn med avanserte evner. I tillegg viser forskningen også at det er sterk mening at det ikke er barnehagens rolle å tilrettelegge for evnerike barn, men det er foreldrenes ansvar å engasjere barna sine. Barnehagestyrerne betrakter ikke evnerike barn som ei gruppe som har spesiell behov for oppmerksomhet. Styrerne i studien ansen barnehagens rolle over evnerike barn som utvikling av sosiale ferdigheter. Dette påvirker hvordan barnehagene tilrettelegger for små evnerike barn i praksis. Barnehagestyrerne synes ikke at evnerike barn trenger spesiell tilrettelegging.

Videre ble det funnet ut at barnehagestyrernes oppfattelse av barnehagens rolle over evnerike barn er preget av tradisjonelle forestillinger om begavelse som er mest assosiert med bare ett aspekt – IQ. Misforståelse av begavelse i tidlig barndom kan skyldes på mangel av spesielle kunnskap på dette området.

Hvordan oppfatter styrerne barnehagens rolle over små evnerike barn?

«Informantene synes at rollen av barnehagen er å ta være på barna og legge til rette for sosiale ferdigheter. En mulig forklaring på at informantene har en slik forklaring på sin forståelse er mangel på kunnskap om evnerike barn og deres behov i tidlige alder.

En annen mulige forklaringen på hvordan barnehagestyrerne oppfatter barnehagen sin rollen over evnerike barn er deres bestemte forståelse av rammeplanen. Informant 1 synes at rammeplanen forutsetter barnas forberedelse til skolen. På den måten får evnerike barn utvikle sine evner, etter informantenes mening. Informant 2 sier at ut ifra barnehagens formål er det ikke barnehagens rolle å utvikle evnerike barn, men at det er foreldre som bør engasjere barnet sitt i musikk skole, for eksempel. Jeg er uenig med en slik oppfatning av barnehage sin rolle over evnerike barn. Jeg synes at rammeplanen inneholder prinsippene som gir barnehagen plikt og mulighet til å tilrettelegge miljøet for evnerike barn.»

Hvordan foregår tilrettelegging av utviklingsmiljøet i barnehagen omkring det evnerike barnet?

Et utsnitt: Når det gjelder tilrettelegging av aktiviteter og spesielle tiltak for slike barn i barnehagen sier informantene at det ikke er behov for spesiell tilrettelegging. Til tross for utfordringene som oppstår når man skal behandle barn med forskjellig utviklingsnivå likt, viser informantene ikke forståelse for at tilrettelegging for evnerike barn vil kun redusere utfordringene og gi like muligheter til både de evnerike og de andre. De påstår at fordeling av barna i grupper etter alder er et tilrettelagt tilbud som rettet mot barnas individuelle utvikling. Dette, etter min mening ikke er fullstendig og tilstrekkelig tilrettelegging for evnerike barn.

Du anbefales herved å lese Inessa Mikkelsens masteroppgave der hun bl.a. kommer med disse anbefalingene:

I tilrettelegging av aktiviteter for evnerike barn i barnehagen er det, etter min mening, viktig å følge følgende grunnleggende retningslinjer:

  1. skape balanse mellom faglige og lekeaktiviteter; oppmuntre barn til å utforske verden gjennom skriving og kunst, bevegelse og vitenskap, matematikk og dans, teknologi, lesing og drama;
  2. tilrettelegge for sosial utvikling: barn trenger intellektuelle jevnaldrende i tillegg til alder jevnaldrende;
  3. tilrettelegge for at barna skal kunne tilegne seg ny kunnskaper basert på barnas kommenta- rer og forståelse av egen verden.
  4. sørge for at et barn skal kunne utdype og berike egen kunnskap i det området han/hun viser stor interesse for.
  5. la barnet tenke høyt, og delta i aktivitetene som problematisering og brainstorming (Cu- kierkorn et al., 2008).

Bruk av disse retningslinjene kan føre til at barnas selv-forståelse og motivasjonen utvikles. 

Jeg mener at evnerike barn trenger utfordringer for å trives, dessuten ”trenger stimulering slik at de bevarer lysten til å lære” (Gardar, 2012). Jeg mener at evnerike barna trenger stor frihet til å velge aktiviteter og at voksne må la dem velge hva disse barna helst vil se/høre/gjøre. Slik jeg ser det, dreier det seg om at vi voksne må anerkjenne at selv om de er barn med samme grunnleggende behov som andre barn, er de annerledes. (Mikkelsen, 2016)

Det er svært gledelig at det kommer flere masteroppgaver med tema evnerike barn i barnehagen. Alle som møter barn hver dag trenger kunnskap om evnerike barn, også alle dere som jobber i barnehager.  Flere kommuner har på trappene å lage anbefalinger for egne barnehager, og det er riktig og viktig. Nå har vi «hele» to masteroppgaver på området, la oss håpe at det kommer flere. Det er også å håpe at barnehagefeltet får flere fagpersoner engasjert i forskning på dette området. Krysser fingrene for det 🙂

-Kari