Estyn i Wales er «Her Majesty’s Chief Inspector of Education and Training«, m.a.o. er det Estyn som gjør inspeksjoner av skoler og utdanningsinstitusjoner i Wales, helt fra «nursery schools» og grunnskole, til spesialskoler, lærerutdanning etc. (se http://www.estyn.gov.uk/english/ og «about» for mer informasjon). Estyn er  en uavhengig enhet, men finansieres av nasjonalforsamlingen i Wales.

Hvorfor min interesse? Jo, Estyn har, som en uavhengig inspektør, undersøkt bl.a. hvordan skolene i Wales arbeider med å gi evnerike elever utfordringer på skolen. Iflg. BBC News fikk walisiske skoler i fjor beskjed om å gjøre mer for disse elevene i Primary School (3-11 år). I år har Estyn sett nærmere på undervisningen i Secondary school, dvs. 12 – 16- (evt. 18)-åringene.

Dette er noe av det Estyn fant:

• Det er bare noen få skoler i Wales som identifiserer, støtter og gir faglige utfordringer til evnerike og talentfulle elever
• De skolene som GJØR dette får bedre resultater
• Evnerike og talentfulle elever i Wales oppnår dårligere resulteter enn tilsvarende elever i England

Hva ville en tilsvarende undersøkelse gitt oss i Norge?
En spennende tanke.

Det eksisterer ingen sentrale retningslinjer i Norge når det gjelder undervisning av evnerike elever. (Opplæringslovas bestemmelser i § 1-3. om tilpasset opplæring  gjelder selvsagt for disse elevene, noe Kunnskapsministeren bekreftet i Stortinget den 16. mai 2012! – her).

Ei heller får våre lærere vite hvordan de faktisk kan gjenkjenne evnerike og gi dem tilpasset opplæring. Det er derfor nærliggende å tro at Norske skoler per i dag langtfra identifiserer alle de elevene som faktisk burde hatt bedre tilpasset opplæring. (f.eks. sitter myten om at evnerik = skoleflink ganske hardt i hodene hos mange skolefolk.)

Lederen i den engelske National Association of Gifted Children, Denise Yates, uttaler til BBC i forbindelse med rapporten fra Wales:

«Det er svært viktig at skolene identifiserer evnerike barn. For det første kan man si at talent sløses bort. For det andre kan disse barna skape kaos i klasserommet dersom de ikke utfordres faglig.

Det siste kan jeg skrive under på – med store bokstaver om det trengs. Mange av de evnerike barna blir så frustrert av manglende utfordringer på skolen at de retter sin frustrasjon utover og blir utagerende i klassen. Det er ikke snakk om å «kjede seg litt» som noen tror (og derfor sier «ingen har vondt av å kjede seg litt»). Det er snakk om at hverdagen føles så uutholdelig at det, for dem, føles som det hjelper å «få ut lit damp» ved å forstyrre undervisningen (klassens klovn – eller kveruleringsmester?), krype under bordet eller sloss. – Da får de jo oppmerksomhet…

Jeg undrer meg om noen ønsker å ta utfordringen: Undersøk hva norske skoler faktisk gjør for å identifisere og fremme de akademiske talentene våre mens de går på skolen.

Vi er ofte mer opptatt av å fremme talenter på andre områder. Kjetil Rekdal uttalte i Aftenposten i sommer:

– Det er viktig at unge fotballspillere får oppleve et utfordrende og lærerikt miljø. Hvis man aldri får følt på motgang og utfordringer, kan det bli vanskelig å utvikle seg godt nok.

Hvorfor høres det så selvsagt ut når man snakker om fotball? Utsagnet kunne like gjerne gjelde skolefag.

********************

Vil du lese mer om nyhetssaken fra Wales? BBC News – Top pupils in Wales need more challenges, says Estyn.

Og hvis du vil lese mer om Cameron som nevnes, og som har matematiske evner utover det vanlige, se denne bokomtalen hos National Association for Able Children in Education UK.