Det er interessant å høre hva talentene selv sier om sitt møte med skolen. I Dagens Næringslivs seksjon «DN Talent» kommer det ofte interessante historier. Ikke alle havner på nett så jeg kan sende deg videre, men her om dagen kom det en artikkel igjen.

Dette er historien om Koen som kom til Norge fra Nederland, og begynte i fjerde klasse. Han fikk tilpasset opplæring i matematikk, og faktisk tok matematikk på Universitetet i Bergen som 14-åring. I dag, som 16-åring, har han flyttet til Wales for å gå på Atlantic college. Han har tanker om både egen skolegang og om valget han tok om å flytte til utlandet.

Noen tanker om Koens historie

1) Læreren må gjenkjenne talentet for å se behovet for tilpasset opplæring. Gutten begynte i norsk skole på fjerde trinn og viste at han allerede lå flere år foran sine jevnaldrende. – Kanskje fikk han også i Nederland et eget opplegg? Ihvertfall er nederlandsk skole generelt mye bedre på å ivareta talentene sine enn vi er i Norge. Hos DN sier de:

Det tok ikke lang tid før læreren i fjerde klasse på Norheimsund barneskole skjønte at den nye gutten i klassen hadde behov for tilpasset opplæring.

2) Loven om tilpasset opplæring gjelder absolutt for de elevene som har sterke evner i skolefag. Men det er ikke sikkert at den tilpasningen elever trenger kommer av seg selv. Sterke evner krever muligens at foreldrene er villige til å sloss for det? Ihverfall sier Koen:

– Jeg har hatt det greit og har stort sett fått de utfordringene jeg trenger. Men det har vært mye mas for å få et eget opplegg.

3) Hjelpsomme lærere hjelper, og Opplæringsloven gir rett til tilpasset opplæring. De formelle rutinene for å sikre disse elevene denne retten mangler fullstendig. En jobb å gjøre her:

Koen forteller om hjelpsomme lærere, men mange formelle hindre.

– For meg har denne loven fungert, og jeg har fått utfordringer. Men det er vanskelig når man ikke vil gjøre ting helt etter boken, og det virker som om det ikke er noen god rutine for dette i norske skoler.

4) Loven om tilpasset opplæring gjelder også for elever som ligger på «den sterke enden av skalaen» (i mangel av et bedre uttrykk), men det er ikke en selvfølge i norsk skole at det skjer:

– Det finnes mange andre i Norge som også er flinke i matte, men som ikke har tatt skrittet å kreve et bedre tilpasset opplegg. Mange vet ikke at de kan kreve dette. Dessuten krever det motivasjon og sterk vilje å få det til.

5) Mangler norsk skole en kultur for at det er OK å være god? – Og særlig i matematikk? Koen gjør seg noen tanker etter at han nå har begynt på en internasjonal skole i Wales:

– Hjemme blir matte sett på som et kjedelig fag, fokuset er alltid på dem som er dårlige. Andre elever dømmer deg dessuten som nerdete hvis du er flink, og spesielt hvis du er god i matte.

Koen blir også spurt om hva han ønsket seg da han gikk på skolen i Norge. Han svarer:

– At det skulle være mer akseptert å være god i matte. Alle hjemme blir utrolig forundret når jeg sier jeg er flink i matte, og at jeg faktisk har gjort noe for å få den undervisningen jeg har rett på.

Hva slags skole er det vi tilbyr ungdommene våre? Er det slik at det er en «risikosport å være skoleflink»? Jeg håper ikke det, men må innrømme at jeg er i tvil.

Til slutt i artikkelen bringes informasjon
om at man nå starter forsøk med
nettbasert undervisning på høyere nivå
for elever i ungdomsskolen. Veldig bra!

Jeg håper at det også blir «lov» å snakke om å hjelpe talentene fra de begynner i første klasse. Dersom du har sterke evner og IKKE møter tilpasset opplæring på skolen er det langt fra sikkert at læreren klarer å gjenkjenne de evnene du er i besittelse av. – Jeg er spent på fortsettelsen!

Evnerik? Skoleflink? – Også disse elevene trenger tilpasset opplæring fra første skoledag!

http://www.dn.no/talent/article2509563.ece