Det nærmer seg skoleferie. Har du tenkt på hvilke elever i ditt klasserom som har lært minst i fagene i løpet av dette siste skoleåret? Faktisk er det svært sannsynlig at du har en eller flere evnerike elever innenfor din klasseromsdør. Og disse barna kan sitte mesteparten av skoleåret og høre på undervisning i faglige emner de behersket for flere år siden. Kanskje sitter det en 6-åring som faktisk behersker alle fire regnearter og elsker hoderegning? Kanskje sitter det en 9-åring som allerede leser på nivå med en ungdomsskole-elev og som lurer på når han skal få lære noe nytt i norsk grammatikk? Kanskje har du en 13-åring i klasserommet som har gitt opp skolen for lenge siden fordi hun ikke lærer noe som helst? Kanskje har du en elev som uteblir – skolevegring som resultat av at skole = meningsløs? Kanskje har du en urokråke som bare lager bråk – rett og slett fordi han ligger faglig altfor langt foran?

Repetisjon: «Evnerike barn kalles også begavede barn, eller intelligente barn. På engelsk brukes ofte begrepene gifted, G&T (gifted & talented» eller også snakker man om «high ability«.

Barna kjennetegnes ofte ved at de begynte å snakke tidlig og at de fra ung alder har hatt et velutviklet språk. I oppveksten har de gjerne et enormt vitebegjær, og koblet med en god hukommelse kan de gjerne drive sine omgivelser til vanvidd med sine endeløse «hvorfor»-spørsmål. 

Men det går ikke bare på «effektivitet» i hjernen og god hukommelse. Det går gjerne også på å forstå abstrakte problemstillinger lenge før jevnaldrende (tenk Piagets stadier, men hopp elegant over alderstrinnene som antydes!). Evnerike barn følger ikke «standardskjema» :), og mange tenker tidlig over spørsmål om liv og død, eller «Hva er en uendelighet pluss tre?» Hva er det viktig for deg å vite – enten du er lærer, førskolelærer eller er allment interessert i barns utvikling? En svensk studie (Persson, 1998) viste at lærere grunnleggende forventer at de evnerike barna er de samme som vi gjerne betegner som de «skoleflinke», dvs. barn som sitter på plassen sin, gjør som de blir fortalt, rekker opp hånden når de skal, samarbeider godt med andre etc. – Men det er det nødvendigvis ikke! Evnerike barn danser ofte til sin egen pipe, og det er derfor langt fra sikkert at han/hun oppfører seg som vårt mentale felles bilde av en «flink elev».

Fjern «likhetstegnene» i ditt hode med en gang:

Evnerik     ≠   skoleflink

Og når vi først er i gang, fjern denne også:

Evnerik  ≠ høyt presterende

En annen studie fra vårt naboland Sverige viste at over 90% av de elevene som kunne mer og ville lære mer enn læreplanen fastsatte, hadde det svært dårlig i skolen. De manglet faglige utfordringer og sosial støtte tilnærmet daglig i hele sin skoletid. Persson (2013) skriver at noen av disse barna t.o.m. ble sucidale. De var for annerledes til å passe inn i en skole som var tilpasset gjennomsnittseleven. (Se en eldre artikkel om studien her.) Så hva trenger vi å vite? I klasserommet, i barnehagen, andre steder? – Vi må akseptere at det eksisterer barn med eksepsjonelle evner, og at de ikke nødvendigvis passer inn i vårt felles mentale bilde av en «flink elev» eller et «vidunderbarn»/et «geni«. Vi må vite – og akseptere – at disse sterke evnene ikke bare påvirker barnets læreevne, men også hele hans/hennes tilværelse; tanker, vennskap, forventninger til vennskap, livsspørsmål… De tenker ikke bare raskt, men også annerledes enn jevnaldrende. De er annerledesbarn.

Står du i et klasserom? Noter deg gjerne disse eksemplene

• Undervisning og oppgaver som ligger på feil nivå (dvs. for lavt for disse barna, men helt midt i blink for gjennomsnittseleven) kan lede til uproduktiv atferd – både innagerende og utagerende. Alt fra «klassens klovn» til eleven som sloss, eller den stille eleven som dagdrømmer på bakerste benk. I siste instans kan manglende faglige utfordringer føle til apati og skolevegring.
• Eleven kan være negativ til skolen (manglende faglige utfordringer = ingen mestringsfølelse).
• Eleven er kjempeflink muntlig, men kanskje dårligere til å skrive. (Det kan være vanskelig og frustrerende at blyanten ikke løper like raskt som tankene tenkes. Kan løses ved å bruke PC deler av tiden – og godt samarbeid med hjemmet for å øve skrift.)
• Barnet kan ha en såkalt asynkron utvikling. Dvs. at barnet er langt foran sine jevnaldrende intellektuelt, men kan ligge bak sin fysiske alder emosjonelt og modenhetsmessig. Eller barnet ligger langt foran i et bestemt fag, men på mer «normalt» nivå i andre fag.
• Barnet kan være svært sensitivt og følsomt. (Reagerer litt i overkant sterkt tenker du, kanskje?)
• Barnet kan være svært opptatt av regler, f.eks. i lek i friminuttene. «Passer på» at de andre følger reglene, og blir svært fortvilet når de andre plutselig blåser i reglene eller finner på nye regler, «for det var ikke sånn vi avtalte».
• Barnet kan ha dårlige relasjoner til medelever, føler seg utenfor og annerledes. Og husk: det er ikke nødvendigvis fordi barnet «har dårlige sosiale evner» eller «mangler sosial kompetanse», det er som oftest fordi han/hun er fundamentalt annerledes på mange områder. Det er ikke lett å ha et annet språk enn de andre, helt andre interesser. Mange evnerike barn mobbes for sin annerledeshet! (Mange forskere peker på at det er viktig at disse barna treffer andre som er som dem.)
• Noen lærere opplever evnerike elever som frekke når de f.eks. påpeker feil i undervisningen. Som oftest er dette en misforståelse: eleven er svært opptatt av at ting skal være «riktig», men er kanskje ikke modne nok til å formidle lærerens feil på en mer taktfull måte. Snakk med eleven. Bygg relasjon! (Avtal at dere kan ta en prat om slike ting i friminuttet, kanskje?)

Hva kan du gjøre?

I klasserommet

• Det evnerike barnet kan gjerne arbeide med samme tema som klassekameratene, men har behov for å gå mer i dybden enn det læreboka tilbyr. Bruk andre lærebøker eller oppslagsverk.
• Eleven KAN ha en lærevanske, men samtidig være evnerik (fagtermen er «dobbelt eksepsjonell» eller «2E»). Noen ganger maskerer de sterke evnene denne lærevansken. Andre ganger maskerer lærevansken de sterke evnene. Vær oppmerksom på begge sider!
• Aksepter at barnet ikke må repetere like mye som de andre. Det de ikke kan fra før lærer de svært raskt. Ta hensyn til det!
• Kanskje er er «ukeordene» eller glosene inne allerede? Finn andre ukeord eller gloser. (Gjør gjerne en pretest før dere starter på nytt tema. Da identifiserer du både hva eleven kan – og om han har noen hull. Fordelen med å være «kjapp i hodet» er at «læringshull» tettes forholdsvis raskt. Vær altså ikke redd for disse hullene, vær bare oppmerksom.)
• Lekser? Dersom leksene oppleves som endeløs og meningsløs repetisjon for barnet – gjør noe! Gi eleven andre lekser, la ham/henne gå i dybden, tenke, fundere, trekke slutninger.
• Bøker? Tenk «videre fokus» enn du gjør for de andre elevene. (Ikke nekt den evnerike førsteklassingen å lese faktabøker eller vanskeligere litteratur, f.eks..)  – Ha gjerne tett dialog med foreldrene. De vet gjerne hvilke temaer som er interessante og passende. (Husk at selv om barnet f.eks. 9-åringen leser som en tolvåring er det ikke sikkert han/hun er følelsesmessig moden nok til å lese alle bøker en tolvåring leser. Dette er ikke lett; en god dialog med foreldrene er gull verdt, biblioteket har kanskje gode forslag også?)
• Bruk andre typer spørsmål: I stedet for å la barnet svare på «let og finn»-spørsmål i læreboka trenger barnet vanskeligere spørsmål. Spør kvalitativt i stedet for kvantitativt, tenk implisitt informasjon, evaluere, vurdere… Tenk «toppen av trappen» i Blooms Taksonomi.
• Innrøm at du ikke kan alt/vet alt. Det er god lærdom også for den evnerike eleven! For å utvikle det Carol Dweck kaller et «Growth mindset» (vekstorienterte tankesett) trenger eleven å lære at det ikke er farlig å vite alt, eller å gjøre feil. Og ikke minst: å jobbe hardt. (Se dette innlegget om Dwecks forskning i forskjeller i gutter og jenters tankesett.)

En annen løsning? => Tenk: «Det vanskeligste først»

• Når du gir klassen oppgaver lar du den evnerike eleven gjøre «de vanskeligste først». Klarer h*n disse? La eleven f.eks. gå videre eller fordype seg i et selvvalgt prosjekt.
• Er det flere som ønsker å gjøre «de vanskeligste først»? Da retter du selv oppgaven for den som er først ferdig, og så lar du ham/henne være hjelpelærer («sjekker») som retter for de andre.

Menneskelig – både i og utenfor klasserommet

• Tenk over hvilket språk du bruker til denne eleven. Barnet er eldre intellektuelt enn sin fysiske alder og vil kanskje reagere sterkt på om du snakker «barnespråk». Snakk til eleven som en intellektuelt likeverdig – det tjener dere begge på.
• Roser du eleven for at hun var «flink» på ukeprøva? Husk at det kan hende hun kunne ordene/eller hadde alle faglige mål inne fra før. Det har ikke vært noen læring… Antagelig synes hun rosen din er «teit» nettopp av den grunn.
• Begrunn med saklige argumenter, men vær en trygg leder.
• Tydelig, autoritativ klasseledelse og klare regler er et gode også for disse elevene. (Mange av dem hater uforutsigbarhet og urettferdighet.)
• Gi også disse barna anerkjennelse – de trenger det på lik linje med de andre elevene. Ros fremfor alt innsats!
• Viser barnet tegn til perfeksjonisme eller prestasjonsangst? Snakk med barnet. Fokuser på arbeidsinnsats snarere enn «alt riktig». (Her må du muligens også snakke med foreldrene.)
• Selv om barnet er langt framme intellektuelt kan han/hun være svært følsom og når følelsesstormen råder er det vanskelig «å nå frem til intellektet». Hjelp eleven til å finne gode strategier for å roe seg ned først (f.eks. gå for seg selv litt). Deretter kan dere løse eventuelle konflikter eller finne ut av problemer med skolearbeidet.
• Snakk med barnet. Snakk med foreldrene. Et godt samarbeid skole-hjem er gull verdt også for disse barna. (Husk at mange evnerike voksne har hatt en vanskelig skolegang selv. Dette kan være viktig å huske på når du møter dem!)

Husk: Også et evnerikt barn har behov for din støtte. Selv om hjernen arbeider raskt er det ikke sikkert han/hun klarer åpne oppgaver. «Kjedelig» kan også bety «vanskelig» eller «overveldende» for disse barna, akkurat som hos andre elever. Bygg stillas også for det evnerike barnet! Det kan imidlertid hende du må bygge et annet stillas enn du må for de andre elevene. Hos disse elevene fører manglende tilpasset opplæring til at «skole = meningsløshet». Noen utvikler skolevegring. En ungdom beskrev det som «å vente på bussen 6 timer hver dag i mange år». For mange av disse barna er det å lære like viktig som å spise eller puste, og de går i stykker innvendig når de blir nektet å utvikle seg faglig. Det handler ikke om å «kjede seg litt», men om å ha en enorm læringshunger som må tilfredsstilles for at de skal ha det godt.

Og det handler om å bli anerkjent for den man er. Og å få støtte fra oss som voksne. Det kan være vondt å være annerledes.

—————–

Se gjerne også disse innleggene:

• «Forbannet smart» som handler om Simon som endelig fikk bli en glad gutt da han begynte på Mentiqa-skolen. Det handler nemlig ikke bare om faglig læring, det handler også om å treffe andre å speile seg i, som er «som meg». Og om å slippe å bli mobbet for sin annerledeshet.
• «For smart for skolen?«. Etiennes historie – Hans erindring om skolen består bl.a. av å måtte viske ut fra matteboken fordi han har regnet for langt, å måtte tegne i stedet for å få jobbe med vanskeligere matematikk, og å bli anklaget for fusk fordi han brukte et for avansert språk.
• «En helt spesiell jente» – historien om Maja. Et barn som fra “vuggestuen” til skolealder har skilt seg ut fra sine jevnaldrende. Det har bl.a. vært mistanke om autisme, men sannheten er at hun «bare» er et evnerikt barn.
• «Ikke helt som andre» – del 2 av historien om Maja. Mer om Majas skolestart, og mor forteller om hvordan familien har slitt med å få skolen til å forstå barnet. Både at hun har særlige evner, og at hun har særlige behov i en skolesituasjon – på grunn av disse evnene.
• «Annerledesbarnet. Hva trenger det egentlig?» – Det handler ikke bare om å få faglig tilrettelegging. Det handler også om å være annerledes enn sine jevnaldrende. Her noen tanker om det.
• «Pedagogisk tro – og myter om evnerike barn» – Når man mangler kunnskap om denne gruppen barn går man lett over i «pedagogisk tro». Da får mytene sterk grobunn, og det er det siste disse barna (også) trenger.