skolevegring

Tulipan Jeg vet ikke om du husker det lenger nå. Den sprudlende gleden over å lære om nye ting. ”Hvorfor…?” spurte du. Uendelige rekker med spørsmål. Du ville vite ALT, og helst med en gang. Eller da du boblet over da du oppdaget bokstavenes verden? «IIISSS… Det står IS der?!» Og som du spurte og grov; ”Hva står det der?” i det uendelige. Gateskilt, butikkvinduer, avisa, barnebøker. Du gnistret i ren lærelyst og nysgjerrighet. Read Full Article

Photo by Stuart MilesVi har ofte en forventning om hvordan «barn er» i en bestemt alder, og ikke minst er skolene våre innrettet på at barna «er» slik eller sånn. Når man er 6 år er man skolemoden, punktum. Når man er 5 år er man det ikke, punktum. Fireåringer leser ikke (eller driver ikke med multiplikasjon), og dersom de _gjør_ det har vi antagelig å gjøre med ekstremt pushy foreldre, punktum. (Hva ville du tenkt dersom du møtte en 2-åring som elsket å diskutere vannpartikler?)
Når man er 13/14 år er det ungdomsskolens forventninger og «mal» som holdes opp foran den gryende ungommen. Du må gjerne være faglig sterk, men helst ikke for langt foran.. Og du må ihvertfall være grei og tilpasningsdyktig dersom du skal gjenkjennes som «flink».

Eller? Read Full Article