Flere ferske masteroppgaver er nå publisert på nett og det er gledelig å se at de har ulike vinklinger på temaet evnerike barn og norsk skole.

Vi kan trygt slå fast at det har vært litt av en utvikling de senere årene. Fra Arnold Hofsets bok i 1970 via flere tiår med nærmest faglig «hysj-hysj» om temaet. Så kom noen få masteroppgaver på begynnelsen av 2000-tallet (bl.a. Tove Hagenes´masteroppgave i sosiologi fra 2009), flere masteroppgaver fulgte i årene deretter (du finner flere på min bloggside her) og ikke minst har det skjedd mye etter 2011 da boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» kom fra Kjell Skogen og Ella C. Idsøe.

Da jeg startet å skrive her på Krumelurebloggen for 2 ½ år siden var det nesten ingen som søkte/googlet begrepet «evnerike barn», men DET har endret seg. Flere forskere interesserer seg for feltet, flere masterstudenter skriver oppgaver, flere fagbøker kommer på markedet og presenterer temaet…. Kunnskapsministeren inviterer til møte om temaet, kommuner setter inn konkrete tiltak. Ting skjer! 🙂

Her kommer altså nok en masteroppgave. En spennende sak er det også: en retrospektiv studie som har sammenlignet skoletrivsel mellom evnerike elever og elever som representerer snittet av den norske elevmassen. Denne masterppgaven i spesialpedagogikk (fra Universitetet i Stavanger) er skrevet av Linn Folgerø Helgesen og stiller forskningsspørsmålet «I hvor stor grad trivdes evnerike personer på skolen, når vi sammenligner med andre?».

Fra sammedraget

I denne studien er det gjort en sammenligning av skoletrivsel mellom evnerike elever og elever som representerer gjennomsnittet av elevmassen, i Norge. De evnerike elevene er i denne oppgaven representert ved medlemmer av Mensa, og dataene er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Alderen på deltagerne var 18 – 35 år, hvilket gjør studien til en retrospektiv studie. Det betyr at respondentene måtte besvare ut i fra slik de husker sin tid i skolen. Utvalget det sammenlignes med er et representativt utvalg elever i den norske grunnskolen her kalt Skolemiljøutvalget, hvor det foreligger data på de samme spørsmålene som Mensautvalget fikk.

Sammenligning av data er gjort gjennom analyser i statistikkprogrammet SPSS. Skoletrivsel ble målt gjennom følgende kategorier:

• Skolevenner
• Utenfor
• Skoletrygg
• Mening
• Lærerempati
• Foreldreinteresse
• Mobbing
• Læring/Lærte lett.

Når vi sammenligner resultatene fra Mensautvalget med Skolemiljøutvalget, ser vi at det er signifikante forskjeller mellom gruppene i alle kategoriene. Kort fortalt vil det si at Mensautvalget rapporterte om færre skolevenner og mer utenfor, mindre skoletrygg, mindre mening, opplevelse av lavere støtte fra lærer og foreldre, følte seg mer mobbet og forstod og lærte lettere i undervisningen.

Oppgaven redegjør for forskning og teori rundt evnerike barn, og drøfter hva som kan gi optimalt læringsmiljø og dermed bedre trivsel i skolen. Denne studien løfter også opp spørsmål om hvilke praktiske implikasjoner dette har for videre forskning. Studien gir ingen endelige konklusjoner, men viser at resultatene langt på vei bekrefter funn i internasjonal forskning. Videre studier er nødvendig for å se på hva slags implikasjoner dette skal få for evnerike elever i den norske skolen.

Oppgaven finner du her. God lesing!