Det er gledelig å melde at Skedsmo er neste kommune ut blandt norske kommuner som har tatt tak i temaet evnerike elever/elever med stort læringspotensial. (- Og undertegnede har fått jobben med å kurse alle lærere i år!) Stavanger, Asker og Bærum er allerede godt plassert på dette kartet, og flere kommuner er i startgropen. Etter Jøsendalutvalgets rapport (NOU 16:14) kommer det forhåpentligvis flere «pekere» fra Kunnskapsministeren ut i kommune-Norge. Her gjelder det å følge med! Read Full Article
spesialpedagogikk
Morten Kristoffer Finsberg skrev i 2015 masteroppgave i spesialpedagogikk. Tittelen er «Det må være forferdelig hvis en som er så intelligent og så flink egentlig skal bli ødelagt». Dette er en kvalitativ intervjustudie med fire lærere som informanter.
Problemstillingen for arbeidet var: «Hva er fire grunnskolelæreres oppfatning av tilpasset opplæring med fokus på evnerike elever? Hvilke utfordringer erfarer lærerne med å gi evnerike barn en tilpasset opplæring i klassen?»
Det kan synes som at informantene i denne studien i stor grad er enige om de utfordringene som er til stede. En konklusjon kan være at for å bedre situasjonen må det innføres mer opplysning omkring evnerike barn og deres utdanningsbehov. I tillegg må forskning utvikle mer kunnskap på temaet i Norge for å kunne iverksette tiltak som er tilpasset den norske skolens ideologiske fundamenter.
Oppgaven finnes her.
Reprise for noen, men nytt for andre.. I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne «Recommandation 1248 (1994)» omhandler utdanning for evnerike barn. Det er 20 år siden anbefalingen kom.. – Hvor lenge kan Norge la være å ta skikkelig tak i temaet slik at norske skoler, skole-eiere, rektorer og lærere får noe skikkelig å forholde seg til, som kan ivareta også disse ungene fra de er små og gjennom hele utdanningsløpet? Så lenge vi ene og alene dytter hodet ned i bøtta som heter «evnerike = høytpresterende» (som f.eks. i Stortingsmeldinger) hopper vi nemlig elegant over at noen unger lærer seg å underyte som følge av manglende tilpasset opplæring fra 1. trinn, og at de snarere kan komme til å gi blaffen i skolen.
Nestemann som erklærer at å ivareta evnerike elever = elitisme kan gå i skammekroken, ta en «time out» og tenke over hvorfor de verdilader et begrep som i utgangspunktet kun er _beskrivende_. En unge er «evnerik på matematikk-området» eller er «evnerik på det språklige området» f.eks., og det kan han/hun være enten det er mange meter bokhyller hjemme, eller mor & far har annet fokus. – Tenk over: Hvilke unger er det som klarer seg best i dagens skolesystem? Hvilken sosioøkonomisk status har de? Bør det være slik?
Under finner du Europarådets anbefaling oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet «Gifted Children» velger jeg å bruke «evnerike barn» siden dette er det fagbegrepet som brukes i pedagogisk faglitteratur/artikler i Norge per 2015. Read Full Article
Flere ferske masteroppgaver er nå publisert på nett og det er gledelig å se at de har ulike vinklinger på temaet evnerike barn og norsk skole.
Vi kan trygt slå fast at det har vært litt av en utvikling de senere årene. Fra Arnold Hofsets bok i 1970 via flere tiår med nærmest faglig «hysj-hysj» om temaet. Så kom noen få masteroppgaver på begynnelsen av 2000-tallet (bl.a. Tove Hagenes´masteroppgave i sosiologi fra 2009), flere masteroppgaver fulgte i årene deretter (du finner flere på min bloggside her) og ikke minst har det skjedd mye etter 2011 da boken «Våre evnerike barn. En utfordring for skolen» kom fra Kjell Skogen og Ella C. Idsøe.
Da jeg startet å skrive her på Krumelurebloggen for 2 ½ år siden var det nesten ingen som søkte/googlet begrepet «evnerike barn», men DET har endret seg. Flere forskere interesserer seg for feltet, flere masterstudenter skriver oppgaver, flere fagbøker kommer på markedet og presenterer temaet…. Kunnskapsministeren inviterer til møte om temaet, kommuner setter inn konkrete tiltak. Ting skjer! 🙂 Read Full Article
Opprinnelig er boken ”Including the Gifted and Talented. Making inclusion work for more able learners” et resultat av en rekke seminarer som Scottish Network for Able Pupils (SNAP) arrangerte ved University of Glasgow, og som nettopp omhandlet evnerike elever under paraplyen inkludering. Read Full Article
Fagfeltet som omhandler evnerike barn er veletablert i store deler av verden. I Norge derimot har dette fagområdet nærmest vært ikke-eksisterende i flere tiår. Faktisk er Norge et av svært få land i Europa hvor det fra offisielt hold mangler et begrepsapparat, samt retningslinjer og anbefalinger som skolen kan støtte seg til (Eurydice, 2006). Følgelig er det også manglende kunnskap om evnerikhet generelt i skoler og barnehage. Read Full Article
Dobbelt…. -hvafornoe? «Dobbelteksepsjonelle» barn, eller såkalt «twice exceptional» vil si evnerike barn som i tillegg har en diagnose (som f.eks. ADHD) eller en lærevanske (som f.eks. dysleksi, dyskalkuli..).
Dette er en gruppe barn som kan falle mellom to stoler av ulike årsaker: barnets sterke evner maskerer lærevansken eller diagnosen slik at det blir vanskelig for hjem og skole å hjelpe, eller lærevansken/diagnosen maskerer barnet sterke evner, og barnet får følgelig ikke den opplæringen han/hun faktisk har et reelt behov for.
Utgaven av Gifted Child Quarterly fra oktober 2013 er en spesialutgave som omhandler nettopp dobbelteksepsjonelle barn, og nå har utgiveren bestemt at bladet skal ligge ute gratis ut desember måned! Read Full Article
Det svenske Spesialpedagogisk tidskrift nr. 2/2013 kommer ut i disse dager og har tema «Särbegåvning». Tidsskriftet utgis av Svenska Förbundet för Specialpedagogik, SFSP.
Ny bok ankommet bokhylla – juhu! – Giftedness 101 –
Forfatteren, Linda Kreger Silverman, er psykolog og har bidratt til omkring 300 ulike publikasjoner, bl.a. klassikeren «Counseling the Gifted and Talented» fra 1993. Hun er grunnlegger av stiftelsen Institute for Study of Advanced Development og Gifted Development Center i Colorado.
Historien om Maja fortsetter. – Del 1 finner du i forrige blogginnlegg. 
Nå får du vite mer om Majas skolestart, og mor forteller om hvordan familien har slitt med å få skolen til å forstå barnet. Både at hun har særlige evner, og at hun har særlige behov i en skolesituasjon – på grunn av disse evnene.
Du tenker kanskje på vidunderbarn eller «genier» når du hører begrepet «evnerik»?
Det er ikke alle barn med sterke evner som «viser» disse evnene på en måte som får skolen til å forstå at barnet har uvanlige evner og et sterkt læringsbehov. Snarere kan de sterke evnene gjøre at barnet oppfører seg svært annerledes enn det skolen er vant til, og ihvertfall svært annerledes enn det skolen tror er vanlig for barn med sterke evner.
– I så måte er Maja et godt eksempel på hvordan evnerike barn kan skille seg ut. Hun oppfører seg ikke som en «flink jente».
Krumelurebloggen 