Reprise for noen, men nytt for andre.. I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne «Recommandation 1248 (1994)» omhandler utdanning for evnerike barn. Det er 20 år siden anbefalingen kom.. – Hvor lenge kan Norge la være å ta skikkelig tak i temaet slik at norske skoler, skole-eiere, rektorer og lærere får noe skikkelig å forholde seg til, som kan ivareta også disse ungene fra de er små og gjennom hele utdanningsløpet? Så lenge vi ene og alene dytter hodet ned i bøtta som heter «evnerike = høytpresterende» (som f.eks. i Stortingsmeldinger) hopper vi nemlig elegant over at noen unger lærer seg å underyte som følge av manglende tilpasset opplæring fra 1. trinn, og at de snarere kan komme til å gi blaffen i skolen.

Nestemann som erklærer at å ivareta evnerike elever = elitisme kan gå i skammekroken, ta en «time out» og tenke over hvorfor de verdilader et begrep som i utgangspunktet kun er _beskrivende_. En unge er «evnerik på matematikk-området» eller er «evnerik på det språklige området» f.eks., og det kan han/hun være enten det er mange meter bokhyller hjemme, eller mor & far har annet fokus. – Tenk over: Hvilke unger er det som klarer seg best i dagens skolesystem? Hvilken sosioøkonomisk status har de? Bør det være slik?

Under finner du Europarådets anbefaling oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet «Gifted Children» velger jeg å bruke «evnerike barn» siden dette er det fagbegrepet som brukes i pedagogisk faglitteratur/artikler i Norge per 2015.

Council of Europe’s Parlamentary Assembly
Recommandation 1248 (1994) on education for gifted children.

1. Parlamentarikerforsamlingen bekrefter at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og mener at den så langt som mulig børvære hensiktsmessig for den enkelte.

2. Av praktiske grunner må utdanningssystemer settes opp for å gi tilstrekkelig opplæring for de fleste barn, imidlertid vil det alltid være barn med spesielle behov for hvem særordninger må gjøres. En gruppe av slike barn er de svært begavede/evnerike barna.

3. Evnerike barn bør få passende utdanningstilbud som ville tillate dem å utvikle sine evner fullt ut, for sin egen del og til fordel for samfunnet som helhet. Ingen land kan ta seg råd til å kaste bort talent og det ville være en sløsing med menneskelige ressurser ikke å identifisere potensiale (intellektuelt eller annet) i tide. For dette formålet er det nødvendig med passende verktøy.

4. Spesialpedagogiske tilbud bør imidlertid på ingen måte gi en gruppe av barn et privilegium som kan være til skade for andre grupper av barn.

5. Forsamlingen anbefaler derfor at Ministerkomiteen ber de kompetente myndigheter i de stater som har sluttet seg til Den Europeiske Kulturkonvensjonen å ta hensyn til følgende punkter i sin utdanningspolitikk:

I. lovgivningen bør anerkjenne og respektere individuelle forskjeller. I likhet med andre trenger evnerike egnede utdanningsmuligheter for å kunne utvikle sitt fulle potensial;

II. det bør parallelt utvikles grunnleggende forskning innen «giftedness» og «talent» og anvendt forskning, f.eks. å forbedre prosedyrer for identifikasjon av evnerike. Forskning på «mekanismer for suksess» kan bidra til å håndtere svikt i skolen

III. i mellomtiden må det gis etterutdanning for lærere som omfatter strategier for å identifisere barn med særlige evner eller talenter. Informasjon om evnerike barn bør gjøres tilgjengelig for alle som arbeider med barn (lærere, foreldre, leger, sosialarbeidere, utdanningsdepartement osv.);

IV. tilbud for evnerike barn i et bestemt skolefag bør fortrinnsvis ordnes innenfor det ordinære skolesystemet, fra barnehage og videre i skolen. Fleksible læreplaner, større mulighet for mobilitet, berikende materiale som supplerer undervisningen, audiovisuelle hjelpemidler og prosjektorienterte undervisning er muligheter og teknikker for å fremme utviklingen hos alle barn, enten de er evnerike eller ikke. Samtidig muliggjøres identifisering av spesielle behov på tidligst mulig tidspunkt;

V. det ordinære skolesystemet bør gjøres fleksibel nok til at behovene til evnerike eller flinke elever blir oppfylt;

VI. alle spesielle bestemmelser gjeldende evnerike eller talentfulle elever skal gis med spesielt skjønn slik at man unngår at barn blir stemplet, med dertil hørende uønskede konsekvenser for samfunnet.

6. Det er behov for å klargjøre begrepet «evnerikhet» (giftedness) med en definisjon som er akseptert og forståelig på ulike språk. Derfor anbefaler Forsamlingen videre at Ministerkomiteen vurdere opprettelsen av et ad hoc-utvalg for dette formål, bestående av psykologer, sosiologer og pedagoger fra alle relevante spesialistområder.

Hva tenker du om disse 20 år gamle anbefalingene fra Europarådet? Jeg tenker at det her er mange kloke ord, og dersom anbefalingene hadde blitt fulgt opp ville vi ikke vært i den situasjonen i 2015 at evnerike elever er avhengige av flaks med læreren for å få tilpasset opplæring (slik forskning indikerer per i dag). 

Vi som jobber i skolen skal gi elevene «tilpasset opplæring», men når det er tyst i lærerutdanning, fra Kunnskapsdepartement og Utdanningsdirektorat om denne elevgruppen, hvordan skal vi da kunne gjenkjenne en evnerik elev som «ikke passer inn i malen«? Og om vi ikke gjenkjenner eleven, hvordan skal vi da kunne tilpasse? 

Det grenser til ansvarsfraskrivelse når våre politikere og skolebyråkrater gjentar og gjentar mantraet «tilpasset opplæring», samtidig som elevgruppen «evnerike» nærmest ikke eksisterer (før de kommer på ungd.skolen og på magisk vis skal være motivert for «forsert løp»?? – eller ihvertfall agerer «høytpresterende»/flinke). Samtidig dyttes gjerne 28 små og store elever inn i klasserommet.. Puh.. (Nestemann som sier «klassestørrelse spiller ingen rolle» kan ta seg en bolle!)