Tenk deg følgende elev:

Glad i matematikk, det har vært noen problemer i småskolen hittil.Vansker med å sitte rolig, mye vandring, en del uro og uttrykt frustrasjon..
Men nå har lærere og foreldre i samarbeid begynt å prøve ut et opplegg der han får matteoppgaver to trinn opp. En time i uka får han hospitere med de eldre elevene, resten av tiden sitter han sammen med jevnaldrende men jobber med «sine ting», Foreldrene følger også ekstra opp hjemme slik at han skal klare å jobbe på sitt nivå selv om de andre gjør andre oppgaver. Så langt fungerer det kjempebra.

Så stiller foreldrene følgende spørsmål:

«Han er kjempeglad i matte og jobber SÅ bra etter at han fikk oppgaver for to trinn opp. Det er en fryd å se at han får gode opplevelser med fagene igjen, men når han har lekser som innebærer skriving? Hjelpes meg. Da er det «Jammen, hvor mye skal jeg skrive?», og «Jeg klaaareeer ikke» og ofte en times kamp, mye gråt og frustrasjon før det kommer noe ned på papiret. OM det i det hele tatt kommer noe på papiret. Vi forstår virkelig ikke hva vi skal gjøre!! Han KAN jo ofte mye om det temaet de skal skrive om, men det er akkurat som om det låser seg fullstendig når det skal ned på papiret. Selv enkle ting som å skrive logg fra uteskole er tilsynelatende umulig. Læreren skjønner ikke, og det gjør ikke vi heller. Hva gjør vi?»

Å tilpasse – og å tilpasse…

Eleven beskrevet over er ikke helt uvanlig. Å være kjapp i hodet er nemlig én ting, men så kommer spiller asynkronitet ofte en rolle (dvs. mange aldre på en gang) men også prestasjonsangst eller andre forstyrrelser..

Det kan også hende at vi i skolen observerer at «Han kan jo så mye, og virker så smart, men produserer nesten aldri noe. Han må se og skjerpe seg» eller «Hun er SÅ lat» osv.

Nedenfor kommer noen av mine tanker og erfaringer når det gjelder å få reversert denne adferden.

Det blir trafikk-kork

Eleven har ofte mye faktakunnskap og hodet er fylt av alle de endeløse mulighetene som kan skrives, alle fakta han/hun kan, setninger, tankerekker… MEN så blir det «system overload» når han må stokke alt dette, sortere hva som skal skrives, rekkefølge osv. Tenk deg bildet av seksfelts motorvei med biler som plutselig strupes ned til én kjørebane gjennom påfølgende tunnell. Trafikk-kork… OG følgelig frustrasjon i en liten kropp. (Eller en stor kropp, for den saks skyld!)

Tanker om «trafikk-kork» og hva vi kan gjøre for disse elevene

Hodet er fylt av setninger og fakta, og hodet spinner raskt av sted, men hånden klarer ikke skrive like fort. Er han litt uvenner med blyanten og må bruke mye ressurser på i det hele tatt å forme bokstaver blir dette et etter hvert gigantisk frustrasjonsmoment.

LØSNINGSFORSLAG: Veksle med å bruke pc på skriveoppgaver. Avlaster slik at han (forhåpentligvis) ikke mister skrivegleden og troen på at han KAN klare å skrive noe. Det kan være lurt å skille «bruke-blyant-skrive-øving» fra «nå-skal -du-få-vise-hva-du-kan»-skriving. (Og ja, jeg mener at alle unger har godt av å bli venner med blyanten (men hver på ulike måter!). Nyere forskning indikerer at vesentlige sider av læring blir borte dersom vi bare bruker tastatur – se f.eks. denne artikkelen eller Lærerbloggen som har skrevet om noe av det samme.)

Skrekken for det blanke papiret.

Noen får prestasjonsangst av det blanke papiret. Det klarer ikke begynne, de er redde for ikke å få oppgaven til bra nok…

LØSNINGSFORSLAG: Hun trenger å lære skrivestrategier. Tankekart, punktlister, to-kolonnenotat, VØL-skjema osv. Noen har god hjelp av å tenke i sekvenser og få setningsstartere. F.eks. når oppgaven er «Skriv logg fra uteskole», kan han få hjelp til å tenke sekvenser: «Først så….» (Beskrive), «Deretter kom vi til…. og der…» osv. Bruk gjerne et ark, del det i sekvensene, og sett inn stikkord eller en liten tegning for hver sekvens. Da får hun hjelp til å strukturere seg. Eldre unger trenger andre måter, men mange kan ha godt av å få struktureringshjelp!

Prestasjonsspøkelser

«Noen ganger er det bedre å la være å gjøre en oppgave i stedet for å levere inn en oppgave som ikke møter mine høye standarder», kan barnet/ungdommen tenke ubevisst. En ikke ubetydelig innsats må derfor legges inn for å sette både realistiske standarder for oppgaven og tydelige kriterier for arbeidet. Selv om barnet/ungdommen er særs intelligent er det ikke sikkert han/hun agerer slik vi voksne tror «flinke barn» skal/bør!

Kanskje trenger eleven ekstra hjelp og støtte i en periode for å «lande i realistisk-land»?

Skrivemengdeskrekk!

Hvor mye skal jeg skrive? Bare det å ikke vite hvor mye som forventes kan være skrekkelig for noen kjappe hoder. Her spiller nok også en smule prestasjonsangst inn!

LØSNINGSFORSLAG: Mange får hjelp av å få et antall setninger eller mengde tekst. Andre kan ha godt av en mer prosessorientert skrivemetodikk.

Finmotorikk & blyant-uvenner

Det å holde en blyant er det mange som strever med. Kombinér det med en hjerne som raser avgårde og en smule perfeksjonisme, og du får frustrasjon i en liten (eller stor) kropp.

LØSNINGSFORSLAG

1. Øve finmotorikk, og/eller fysisk trening av hele kroppen (små fingre er også avhengig av andre ting en akkurat blyantmusklene).
2. Veksle på å bruke hjelpemidler som pc/nettbrett – og blyant.
3. Lage digitale fortellinger. Multimodale tekster kan gi barnet mange muligheter til å vise sin kreativitet, innlevelsesevne og fantasi!
4. Hjelp med finmotorikk? f.eks. finmotorikkhefte med mange tips og råd, alt sammenstilt av Bea Rotman i Klepp kommune. (Jeg skulle gjerne lagt ut bare lenken, men finner ikke igjen nettsiden der jeg fant heftet, ergo har jeg lastet opp heftet her på bloggen.) Det finnes også mye bakgrunnsinformasjon om finmotorikk på den australske nettsiden www.fingergym.info, og om du f.eks. googler «writing aids» kan du få opp nettsider som selger ulike «dingser» som kan gjøre det mer komfortabelt å holde blyanten, brett til å legge på pulten slik at arket løftes i en skrå vinkel osv. osv. – Kanskje er det nyttig for noen!

Det kan være en evnerikhe barn som har det som kalles Sensory Processing Disorder. Dette kan du lese om på disse nettsidene: her og her.

Andre ressurser

• Finmotorikk og underyting hos evnerike elever – en forskningsartikkel fra Professor Albert Ziegler og Professor Heidrun Stöger i Tyskland.
• Fagartikkel «Specific Writing Disabilities in Intellectually Gifted Children«

Visual-spatial thinkers

Kanskje er også dette noe vi bør vite mer om i skrivesammenheng? Professor Linda K. Silverman ved Gifted Development Center i USA har også arbeidet mye med problematikken rundt barn som er visuell-romlige/visual-spatial:

Creative, curious, out-of-the-box thinkers, VSLs learn by intuitive leaps.

They remember what they see and forget what they hear.

They may forget details but remember the BIG PICTURE forever.

Se denne listen med kjennetegn og mer på nettsiden http://visualspatial.org, som også drives av bl.a. professor Silverman (m.fl.)

======
Image courtesy of David Castillo Dominici FreeDigitalPhotos.net