Opprinnelig er boken ”Including the Gifted and Talented. Making inclusion work for more able learners” et resultat av en rekke seminarer som Scottish Network for Able Pupils (SNAP) arrangerte ved University of Glasgow, og som nettopp omhandlet evnerike elever under paraplyen inkludering.

Foreleserne som deltok i seminarene har hver og en bragt sitt perspektiv på hvorvidt – og i så tilfelle hvordan inkludering kunne gjennomføres for evnerike elever.

Bokens redaktør, Chris M. M. Smith, har arbeidet som lærer og spesialpedagog før hun ble ansatt ved University of Glasgow´s Department of Educational Studies. Hun er også involvert i Scottish Network for Able Pupils, SNAP.

Scottish Network for Able Pupils er lokalisert på University of Glasgow, og støttes av de skotske utdanningsmyndighetene. Foreleserne som er tilknyttet SNAP har i første rekke lang erfaring som lærere for barn med spesielle behov. Det er Scottish Office Education Department (SEED) som har valgt å etablere et støttenettverk for lærere, slik at de kan støttes i sin undervisning av evnerike elever. Derfor er da også SNAP og tiltakene for evnerike elever nært knyttet til inkluderingsbegrepet i Skottland.

Lederen for SNAP, Margareth Sutherland, er foreleser ved University of Glasgow og er studieleder for Masters in Inclusive Education. (Se også hennes bok ”Gifted and Talented in the Early Years. Practical activities for children aged 3 to 6” her. Margareth er en veldig hyggelig og engasjert foreleser som brenner for de yngste evnerike barna.)

Inkludering

Inkluderingsbegrepet ble særlig løftet frem etter Salamanca-erklæringen (UNESCO 1994), og det har vært et særlig fokus på å inkludere elever med ulike vansker eller diagnoser. Imidlertid inkluderer Salamanca-erklæringen også evnerike barn i inkluderingsbegrepet (ibid.):

”Skolen skal romme alle elever,
uavhengig av deres fysiske, intellektuelle, sosiale,
emosjonelle og språklige evner eller andre forhold.
Dette gjelder også handicappede og evnerike barn…”

 «Including the Gifted and Talented»

Boken ”Including the Gifted and Talented” omhandler evnerike barns plass i et inkluderende klasserom, og den er delt i tre deler.

• Del 1 handler om inkluderingsbegrepet: ”Hva betyr inkludering for evnerike elever?”.
• Del 2 stiller spørsmålet ”Can selective interventions be inclusive?”, og ser nærmere på om spesifikke tiltak for enkelte elever fortsatt kan sies å ha inkluderende tankegang i behold.
• Del 3 spør ”Hva kan vanlige skoler gjøre for å fremme inkludering for evnerike elever?”. Kapitlene her gir ulike eksempler på hvordan skoler kan arbeide for å ivareta denne elevgruppen.

I boken argumenteres det for en holistisk tilnærming til utdanning av evnerike elever. Bl.a. henvises det til forskning som hevder at et inkluderende perspektiv på utdanning av evnerike elever vil harmonere godt med sosialkonstruktivistiske og holistiske tilnærminger som har utviklet seg fra det spesialpedagogiske feltet. Eksempelvis løftes det frem 10 ulike prinsipper for inkludering av evnerike elever (Smith, M.M., 2006, s. 11):

Inkluderingsprinsipper for evnerike elever

1. ”Evnerikhet” er ikke noe et barn har eller ikke har, og det er heller ikke noe som er permanent. Evner kommer til syne, de utvikles og de viser seg i ulike sammenhenger, og til ulike tider. Med andre ord vil man gå ut fra at evner er kontekst-spesifikke.
2. Innenfor dette paradigmet er det flere kilder til identifisering av evner. Ulike verktøy utvikles for å kartlegge styrker og utviklingsområder for hvert enkelt barn. Kartlegging pågår hele tiden, på flere områder og kartleggingen er fleksibel.
3. Man anser at evner ”viser seg gjennom den måten eleven engasjerer seg i, og slik eleven opprettholder sitt engasjement i, stadig videreutviklede læringsmuligheter” (Lowe 2002, s. 89). Dette medfører at et rikt tilfang av muligheter og tiltak skal være tilgjengelig for alle barn, og at man er åpen for mangfoldet av hvordan barn viser sine evner.
4. Det er viktig å inneha et bredt syn på ”evner”, siden evner kan vises innenfor spesifikke områder, eller på et bredt felt. Evnerikhet skal derfor ses på som mangefasettert.
5. Det anerkjennes at også evnerike elever, som alle elever, har et sterkt ønske om å få lære, og få bli intellektuelt stimulert. Imidlertid vil behovet for selvregulering og selvoppholdelse, være sterkt farget av det miljøet barnet befinner seg. I et reduksjonistisk klima kan dette medføre at ønskene om å lære undertrykkes.
6. Evnerike elever lærer best i situasjoner der de kan være intenst interessert og involvert. Følelser er sentrale i læring, styrker motivasjonen og evnen til å fokusere på en gitt oppgave.
7. Akkurat som andre elever, ønsker evnerike elever å lære i en sosial kontekst, og de lærer best fra mennesker de stoler på. For å dra fordel av sosiale læringssituasjoner har den evnerike eleven behov for flere typer samarbeid; både med intellektuelt jevnbyrdige, med jevnaldrende, og med elever som er på samme nivå i et gitt fag. Skoler som tilbyr denne type samarbeidsmuligheter karakteriseres av faglig samarbeid og en inkluderende filosofi. Når inkluderende skoler har et elevsyn som tilsier at alle elever får lære, vil dette gi muligheter for unge evnerike elever til å finne intellektuelt jevnbyrdige.
8. Dersom læringsaktiviteter knyttes til interesser, kunnskap og erfaringer vil dette ha god effekt på læring. Å gjøre feil må anses som en naturlig del av å lære.
9. Læring anses som interaksjon mellom helhet og mindre deler. Helheten i læringen er viktigere enn de mindre delene.
10. Skoler som ivaretar også evnerike elever karakteriseres av et klima som anser utvikling, refleksjon og evaluering som viktig.

Dersom du er ute etter en faglig bok som kan gi deg ytterligere refleksjoner rundt temaet inkludering, der også evnerike barn er en del av tankegangen, synes jeg du skal anskaffe boken. – Du finner den f.eks. hos Adlibris.no her.

====
Redigert 30.10.16: Et utdrag av boken ligger her.

====
Lowe, H. (2002). Excellence for all: able pupils in urban secondary schools. I: Support for Learning, 17 (2), s. 88-94.

UNESCO (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education. Salamanca: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Including the Gifted and Talented. Making inclusion work for more able learners.

Innholdsfortegnelse

Part I: What does inclusion mean for the gifted and talented?

1. Principles of inclusion: implications for able learners. Chris M. M. Smith
2. Inequity in equity: tackling the excellence-equality conundrum. Carrie Sinstanley
3. Can ‘inclusion’ work for the gifted and talented? Roger Moltzen
4. The early years setting – an inclusive framework. Margareth J. Sutherland
5. Are we nearly there yet? Lynne Mc Clure.

Part II: Can selective interventions be inclusive?

6. Submerged talent in inner cities: inclusion by intervention. Ron Casey and Valsa Koshy
7. Maximising potential – both academic and sosial-emotional. Colm O´Reilly.
8. To group or not to group: is that the question? Miraca U. M. Gross

Part III: What can ordinary schools do to promote inclusion for gifted and talented learners?

9. Accomodating gifted learners in regular classrooms: promises and pitfalls. Michael C. Pyryt and B. Lynn Bosetti.
10. Structuret tinkering: improving provision for the gifted in ordinary schools. Deborah Eyre.
11. Double exceptionality: gifted children with special educational needs – what ordinary schools can do to promote inclusion. Diane Montgomery.
12. A curriculum of opportunity: developing potential into performance. Belle Wallace.