Virtuell skole som vaksine mot Venteskolen?

RiksløvenFlinke folk tenker kloke tanker. Flinke folk har flyttet flere flinke elever inn i en virtuell matematikkskole.

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært på besøk i Horten i Vestfold for å sjekke hvordan noen av Vestfolds matematikktalenter har det når de undervises via den nye virtuelle matematikkskolen:

Se denne videoen hos TV Vestfold for reportasjen fra Horten.

Og Røe Isaksen kommenterer om den virtuelle matematikkskolen til TV Vestfold:

Hvis ikke vi gir de elevene som er flinke i fag flere utfordringer, hva i all verden er det vi holder på med da?

Ja, hva driver vi med? Jeg forstår det ikke. Men jeg vet at det skjer. Jeg vet at det sitter små 6-åringer og store 17-åringer rundtom i norske klasserom som føler at skolen har blitt et rom fylt av endeløs venting.

Og Røe Isaksen sier dette om at elever som er «ferdig med boka» leser, tegner, sover i timene:

«Jeg synes det er sløsing med menneskelige ressurser Vi skal selvsagt gi de som sliter ekstra hjelp, men da må for all del de som har talent, er flinke, de må jo også kunne pushes litt videre, få nye utfordringer, lære mer. Og dette er en veldig bra måte å gjøre det på.»

Hva annet er det å si enn: nettopp!

Venteværelseskole

Skolen som et venteværelse. Uutholdelig. Så mange evnerike elever opponerer i stedet. De minste nekter å gjøre oppgaver, ligger på gulvet, blir et atferdsproblem. De litt større finner kanskje andre måter å overleve på, men det er fortsatt lite produktivt å vandre, prate, kaste viskelær, dælje boka i hodet på sidemannen… Noen resignerer, trekker hettejakka over hodet og venter på å slippe ut. Fra venteværelset.

Manglende tilpasset opplæring er en av de sterkeste faktorene som opprettholder bråk, uro, forstyrrelser i klasserommet iflg. flinke forskere med store datasett fra skoler som har tatt i bruk LP-modellen for pedagogisk analyse. (Jeg legger ikke inn referanse – har ikke tid. Men send meg en melding, så skal du få.)

Det merkelige er at vi (og forskerne!) ikke snakker så høyt om at manglende tilpasset opplæring også gjelder i retning av vanskeligere fagstoff, høyere ordens ferdigheter, toppen av Blooms taksonomi.

Det sitter tusenvis elever i norske klasserom og higer etter å få gå i dybden, og få gå videre, og som stoppes fordi det er læreboka «som gjelder». (Jada, jeg vet at det er LK06 som «gjelder», og at mange flinke lærere forholder seg til læreplanen. Men når pjokken på andre trinn er moden for 7.-trinns læringsmål og skolen ikke evner å gjøre det de SKAL, da snakker vi fortsatt om undervisning med håndbrekket på!)

En tredjeklassing som fint mestrer åttendetrinns-matte må altså sitte og regne Multi 3 med fullt fokus på «enerplass», «tierplass», «hundrerplass»… (Og hurra, nå etter jul kan du f-a-k-t-i-s-k- få LOV til å sette regnestykkene under hverandre, men du må vente et par uker før du får LOV til å regne med minnetall… – sant eksempel!).

Og jeg er så enig med Røe Isaksen når han sier «..hva driver vi med?». Men jeg vet det jo.

Det vi driver med er at vi fratar en rekke elever muligheten til læring, til mestring, til autentiske mestringsopplevelser og til utvikling av selvfølelse. Self Eficcacy – sterkt, kraftfullt.
Når du sitter i mattetimen, har regnet de vanskeligste oppgavene, og så må sitte og tegne. Da har skolen spilt fallit. Ærlig talt.

Når nærmere 20% av elevene i ungdomsskole og videregående skole melder på elevundersøkelsen at de ikke blir særlig faglig utfordret, da synes jeg at det er alvorlig. Og det er godt at det kommer igang tiltak av typen virtuell skole, for det trengs tiltak for elever som er faglig sterke! (TIMMS-forskerne mener at sterke elever får TPO i mindre grad nå enn i 95!)

Og kom ikke her og snakk om «eliteklasser» (skulle gjerne lagt til et olmt blikk innimellom her – men du får se det for deg i stedet… jeg blir nemlig olm av «eliteklasser»-begrepet!). Hvis vi fortsetter slik vi holder på nå, så er det kanskje dekkende. For da er det unger med ressurssterke (lærer/ingeniør/akademiker)-foreldre som kommer til å være elever på den virtuelle matematikkskolen. DA er det kanskje eliteklasser? (Fortsatt olmt blikk herfra!)

Vi MÅ også finne forskerspirene, tenkehodene, uttaforboksenspørrerne, dybdeklatrerne som ikke har metervis med bokhyller hjemme, men som fortsatt har denne indre trangen til å lære, finne ut, tenke nytt; læringshunger. Og de må hjelpes tidlig. Tidlig!

Tidlig innsats. Dybdelæring i stedet for overflatelæring. Ikke mer ALDER eller LÆREBOKA som bestemmer HVA eleven skal få lov til å lære. Slipp opp håndbrekket!

Men vi kan ikke vente til videregående skole – hører dere det derover i Kunnskapsdepartementet?!

Jeg skal love deg, Røe Isaksen, at år 11-åringen kommer hjem og sier «Jeg orker ikke én dag til» da føles det ufattelig lenge å vente til han er 16. (68 dager igjen dette skoleåret pluss 4 x 190 skoledager. You do the math. Mange dager og minutter!)

Kan vi legge ned venteværelseskolen as of 1. mars 2014, Røe Isaksen. Tusen takk!

Og et par ting til: Virtuell skole er viktig, men husk at noen dybdeklatrere kan være små førsteklassinger i kroppen også, selv om de er fjorten intellektuelt. De trenger fortsatt lærer´n sin, men uten læringshåndbrekket på. Skal vi få til DET, da må vi som jobber i skolen få lære mer om hvordan vi drar av håndbrekket for dybdeklatrerne.

Og om vi i samme slengen også stryker setningen «klassestørrelse spiller ingen rolle» fra vårt kollektive minne og slutter å tro at undervisning av 28 små 6-åringer i samme klasserom er det samme som å undervise 20 små 6-åringer is amme klasserom? Ja, da begynner det å ligne på noe!

3 kommentarer til “Virtuell skole som vaksine mot Venteskolen?

  1. Hallo. Super blogg!

    Helt enig, alt for lenge å vente. Her når man vel heller skoleflinke enn evnerike elever. Synes å huske (leste denne bloggposten nå en stund etter at jeg leste om denne virtuelle matematikkskolen) at elevene måtte ha toppkarakter for å bli med. Mange har jo ikke det. De kan ha gitt opp av kjedsomhet og vært underytere lenge – nettopp fordi de hadde trengt dette mye tidligere. Jeg tror også at tenkehodene gjerne drives av indre motivasjon og ikke nødvendigvis gjør «alt» for å få gode karakterer. De kan attpåtil være «kverulanter» og dårlig likt (og belønnes dermed kanskje ikke med toppkarakter?).

    1. Takk for hyggelig melding 🙂 Ja, jeg er enig. Mange evnerike barn har logget av mentalt på skolen for lenge siden når de kommer til ungd.skolen…

      Noen er imidlertid også blant de høyt presterende, men selv om den virtuelle matematikkskolen opererer på et høyt nivå er det langt fra sikkert at den hensyntar en evnerik elevs raskere innlæringstakt. Selv her kan det bli mange runder med repetisjon som en evnerik elev kan frustreres over.

      Og ja, en del av disse elevene blir gjerne «kverulanter» i ungd.skole og vgs. De er opptatt av regler og rettferdighet, og står gjerne opp for medelever når de oppfatter at noe er urettferdig. – Ikke alltid godt likt av de voksne, nei.

      Igjen: takk for hyggelig kommentar! 🙂

Kommentarer er stengt.