I dag legges rapportene for de internasjonale undersøkelsene TIMMS og PIRLS fram – og hos Udir.no sier de at «Norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med tidligere resultater i de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS.»

Det er en glede å se at elevene kan mer nå enn tilsvarende alderskull for noen år siden. Ministeren gir da også ros til skolene:

Jeg vil samtidig gi stor ros til lærere og skoleledere over hele landet, som har gjort en formidabel jobb for å oppnå denne fremgangen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Som det også ble meldt fra de siste PISA-undersøkelse har elevene på de laveste prestasjonsnivåene løftet seg i TIMMS og PIRLS. Vi har fått flere elever «midt på treet».

Hva så med de sterke elevene?

Prosjektleder for TIMMS-rapporten Liv Sissel Grønmo blir intervjuet i Aftenposten i dag. Der skrives det:

Og selv om de norske elevene alt i alt blir bedre, har det i matte vært en tendens siden 1995 at det har blitt færre blant de flinkeste og svakeste elevene. Flere har havnet i mellomsjiktet.

Prosjektlederen etterlyser bedre oppfølging av de flinkeste elevene:

I lovverket og lærerplaner har flinke elever samme krav til tilpasset opplæring som andre. De har krav på utfordringer og stimulering til å lære mer for å nå videre.

Og videre:

Vårt inntrykk er at de får tilpasset opplæring i liten grad og i mindre grad enn i 1995. Det er alvorlig.

Takk til Liv Sissel Grønmo for at hun også nevner de sterke elevene. Som oftest blir disse nevnt i en bisetning inne i rapporten, og ikke trukket frem i fremlegginger eller intervjuer.

Jeg har tidligere spurt om tilpasset opplæring for sterke elever ikke er en selvfølge i dag, f.eks. her. Det kan se ut til at forskerne påpeker noe av det samme.

Så gjenstår det å se om vi får et løft for de sterkeste elevene fremover. I Matematikk har vi 1% av elevmassen på øverste nivå. Potensialet for forbedring er det ihvertfall!

Hva så med de sterke elevene i lesing?

PIRLS-undersøkelsen kommenteres slik hos Udir.no:

Andelen elever på høyt og avansert kompetansenivå i lesing har økt noe siden 2006, men andelen er fortsatt lavere enn den var i 2001 og lavere enn i Danmark og Finland.

Ministeren kommenterer

Og Kristin Halvorsen kommenterer de sterke elevene slik:

Vi er også i gang med å gi de faglig sterke større utfordringer i skolen. spesielt på ungdomstrinnet. Men resultatene i de nye undersøkelsene tyder på at vi må vurdere hvordan vi kan løfte de faglig sterke elevene mer enn i dag.

Takk til Kristin Halvorsen for at hun også løfter dette temaet! – Det er bra det er satt inn tiltak i ungdomstrinnet. De må imidlertid følges opp, det er nemlig ikke alle kommuner som er på hugget her! Og det er _mange_ elever som i Elevundersøkelsen 2012 sier at de kan trenge flere faglige utfordringer.

Og så må vi begynne å tenke på de sterke elevene nedover i trinnene også. Helt fra første trinn sitter det noen små gutter og jenter i klasserommene som behersker det faglige opplegget allerede før læreren har begynt. – Det blir lite mestring av slikt!

Samsvar PISA, TIMMS og PIRLS angående de sterkeste elevene

PISA-forsker Rolf Vegar Olsen var også inne på dette da PISA-resultatene ble lagt fram for kort tid siden:

Vi bør bekymre oss over at Kunnskapsløftet ikke virker for de flinkeste. Læreplanene er ambisiøse på deres vegne, men de brukes nok ikke godt nok.

Jeg ser frem til ytterligere jobbing i skole-Norge for å utfordre de sterke elevene faglig!

Se intervjuet med Liv Sissel Grønmo her: Norske elever er dårligst i Europa på algebra – Aftenposten og Udir.no sin nettside om TIMMS- og PIRLS-undersøkelsen

Kommentar hos NHO også i dag her:

Men det satses ikke nok på de flinke elevene. Det gjelder altså dem som skal rekrutteres til teknologi- og ingeniørfag i fremtiden. Dette understrekes i den norske TIMSS-rapporten, og det er helt avgjørende for fremtiden til norsk næringsliv. Vi trenger langt flere med god realfagskompetanse, sier Skogen Lund.

Fra Dagsavisen i dag: Forsømmer de flinkeste elevene