LES! – Kulturredaktør i Aftenbladet Solveig Grødem Sandelson har jammen skrevet noen kloke ord her. La gå at mange av oss har en smule snue når vi møter «flink»-begrepet, men det er nå en gang slik at det ordet er godt innarbeidet i norsk språk. Jeg overlever nå ihvertfall det.. – Og særlig når Sandelson treffer spikeren på hodet så til de grader: «Flinke barn treng også å læra»

FOR FLINKE BARN trur eg forholda ligg betre til rette for å læra seg å ta ansvar og visa omsyn, enn for å utvikla evnene sine og tola motgang. I norsk skule var det i alle fall lenge slik at dei som alt var flinke, blei sitjande og venta på at dei andre skulle læra seg det dei sjølv forlengst hadde forstått.

Ja, det «var i alle fall lenge slik» – og det ER i stor grad slik rundtom i Norge. Tror det eller ei. Vi har en smule forskning som indikerer at denne elevgruppa er avhengig av flaks og tilfeldigheter for å få tilpasset opplæring. (Se f.eks. noen av masteroppgavene som ligger her.) Og vi kan f.eks. sjekke de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMMS og PIRLS og se at andelen høyt presterende elever rusler sakte og pent nedover mens vi toer våre hender…

Sandelson fortsetter at det å «sitte og vente på å lære» har noen følger:

Det lærer du fleire ting av, blant anna at ikkje alle er like, det som er lett og sjølvsagt for deg, er ikkje nødvendigvis det for ho som sit ved sida av deg. Du lærer også å klara deg sjølv og ikkje ta for mye plass, andre kan trengja den meir. Kanskje lærer du også at du må rekna med å vera nokså aleine om å tenkja slik akkurat du gjer.

DESSUTAN LÆRER DU at ting går heilt av seg sjølv, du treng ikkje anstrengja deg. Du er flink, det er ikkje noko du kan læra deg, eller bli.Det kan vera at du kjem til å tru at du faktisk ikkje kan læra. Du kan bare ting, av deg sjølv. Du kan til og med tru at di oppgåve er å vera flinkast, utan å bruka tid eller be om hjelp til å bli det.Dei siste greiene der, kan bli kinkige på eit eller anna tidspunkt.

FOR DEI FLESTE HAMNAR før eller seinare i eit miljø der dei ikkje lenger er flinkast, der utfordringane blir større, der du må læra deg å meistra motstand og motgang, og finna ut korleis du kan tileigna deg kunnskap eller ferdigheiter du slett ikkje alt har. Og det utan at heile sjølvbilde ditt raknar før du får begynt.

Og det er da jeg tenker: hvem klarer da best å jobbe seg gjennom vanskelighetene? Hvem er det som «tar seg sammen» og kobler på innsats og vilje? Jo, kanskje er det nettopp de ungene som har best støtte hjemmefra?

Les resten av kronikken her: Flinke barn treng også å læra – Aftenbladet.no.

Image «Owl» courtesy of bandrat at freedigitalphotos.net