Dagens tips: Look to New Zealand for mer om #evnerike elever

By domdeen ID-100104521Hos New Zealands kunnskapsdepartement har man satt evnerike barn på dagsordenen i noen år allerede. Og ikke minst er det forventet at alle skoler skal ha en plan for å ivareta denne elevgruppen.

Særskilt for New Zealand er også at de har hatt et særskilt fokus på å identifisere evnerike barn som tilhører urbefolkningen. 

Derfor sier man i New Zealand at:

New Zealand is a multicultural society with a wide range of ethnic groups. The concept of giftedness and talent that belongs to a particular cultural group is shaped by its beliefs, values, attitudes, and customs. The concept varies from culture to culture. It also varies over time. Bevan-Brown (1996) suggests that concepts of special abilities for Māori should be viewed as holistic in nature, reflecting Māori values, customs, and beliefs. Māori have their own interpretations, which should be understood in their relationship to Māori culture: they tend to expect these abilities and qualities to be used in the service of others.

Definisjoner

Ja, dette med definisjoner kommer vi ofte tilbake til. «Jammen, hvor mange snakker vi om egentlig» er et spørsmål jeg ofte får når jeg snakker om denne gruppen. Forøvrig ofte stilt med en litt skeptisk tone, muligens ut fra tanken om at hvis det bare er noen få, så bør vi ihvertfall kunne gi blaffen i dem. En tanke undertegnede blir regelrett uvel av, for det er BARN vi snakker om. Eller ungdommer. Og uansett om det er 1 i hver klasse… eller 2 eller 10, så har de akkurat like stort behov for å bli sett og hjulpet, uansett. Å sitte dag ut og dag inn i et klasserom uten faglige utfordringer kan utløse både utagerende og innagerende atferd. Skolevegring er ikke ukjent i denne gruppen. (Se f.eks. det svenske Socialmedicinsk tidskrift sitt temanummer i juni 2014 som hadde evnerike som tema «Se mig – också ! Om särbegåvades utsatthet«)

Når skole = meningsløshet er dessverre veien kort til uproduktiv atferd!

Men hvor mange snakker vi om, egentlig? Ja, det kommer an på hvilken definisjon som ligger til grunn, som igjen kommer an på kultur og tankesett i det enkelte land. Snakker vi snevert om evner uttrykt gjennom en IQ-test kan vi f.eks. snakke om 2-5% av elevmassen. (Såvidt jeg vet er dette omtrent like mange som vi kan forvente å ha dysleksi. Så få at bør la være å bry oss? NEI!)

Om vi snakker om elever som har et sterkt akademisk potensiale, et akademisk talent, så snakker vi gjerne om at 10- 20% av elevene kan ha dette. Se f.eks. denne artikkelen fra Danmark, «Talent er ikke lenger tabu» som påpeker at:

Ti til tyve procent af en børneårgang er langt mere begavet end gennemsnittet. Skolerne ved ofte ikke, hvordan de skal stimulere disse børn, der risikerer store sociale problemer.

Tilbake til New Zealand

Jeg synes det er interessant når kunnskapsdepartementet der sier om definisjonen av evnerikhet at:

It is now accepted that the gifted and talented are not simply those with high intelligence. The gifted and talented represent a wide range of students with many different abilities, now viewed in terms of multiple intelligences. There are hundreds of definitions of the term ‘gifted and talented’. Generally speaking, they can be classified as conservative, liberal or contemporary:

  • Conservative definitions are usually based on a single criterion, such as intelligence, and identification is based on a high IQ score. These definitions usually limit giftedness and talent to a small percentage of the school population (for example, 1–3 percent)
  • Liberal definitions, on the other hand, are based on a broad range of criteria. They adopt an inclusive approach that accepts a fairly high percentage (for example, 10–15 percent) of the school population as having special abilities
  • Contemporary definitions tend to avoid stating any specific percentage of the school population as being gifted or talented because schools differ so much in their interpretation of variables associated with the concept.

Several definitions view behaviours as central to the concept. Here, it is the characteristics and behaviours of people that illustrate the giftedness and talent, for example, in Gifted is, as gifted does (Hill, 1977).

Det herligste av alt (synes jeg) er at Ministry of Education så ettertrykkelig slår fast at:

Gifted and talented practice is expected in all schools in New Zealand

Ja, det sier de faktisk! (Tjoho!) Og ikke nok med det, så har kunnskapdepartementet der gitt ut «The National Assessment Guidelines (NAGs)» som er en oversikt over hvilke forventninger departementet har til landets skoler. NAG1 c sier at:

schools are required to identify and appropriately cater for gifted students.

Altså: alle skoler er pålagt å identifisere evnerike barn, og ivareta dem på en ordentlig måte. Dette innebærer at man skal identifisere elever/grupper av elever:

  1. som underyter
  2. som står i risiko for underyting
  3. som har særskilte behov (og her er evnerike elever inkludert, eller «gifted and talented students» som de kalles her)
  4. og man skal også identifisere sider ved læreplanen der man må være særskilt vaktsom

I tillegg sier man at skolene skal utvikle og iverksette strategier for undervisning og læring som kan ivareta behovene til de elevene som nevnes i pkt. 1-3 over, og som tar hensyn til pkt. 4 over.

Det går altså an å ta et langt og kraftig kliv forbi ideologiske rullegardiner og mytenes hengemyr! Her har vi noe å lære også i Norge! Der i landet langt borte har man ettertrykkelig slått fast at evnerike barn og unge finnes, de har særskilte behov, og skolene skal ivareta dem. Men ikke nok med det: skolene får også hjelp med dette gjennom både råd og retningslinjer. 

Norsk skole har jo ønsket å lære av New Zealand på ymse andre skole-områder tidligere. Har vi ikke lest om skoleledere som har valfartet dit? På tide med en ny utflukt?

By Vichaya Kiatying-Angsulee ID-10039659

Læreplanen på New Zealand

Ikke bare pålegges skolene i landet å identifisere evnerike elever. Det er også slik at læreplanen, New Zealand Curriculum/Marautanga o Aotearoa også anerkjenner at evnerike barn og ungdommer har særskilte behov. Derfor, skriver departementet, har de valgt å legge opp en læreplan som «tillater» fleksibilitet der ute i skolen, en fleksibilitet som er helt grunnleggende dersom man skal kunne skape et læringsmiljø der en evnerik elev skal kunne møte en opplæring tilpasset sine evner og forutsetinger.

Gull?

Nå er det nok ikke gull alt som glimrer i New Zealand heller. Også der har man sett at ulike regjeringer har hatt ulikt syn på saken, og at penger har forsvunnet etter hvert som syn har skiftet. For den som er interessert kan man f.eks. lese artikkelen «Gifted and Talented Education in New Zealand Schools: A Decade Later» av Tracy Riley, Massey University and Brenda Bicknell, The University of Waikato fra 2004. Der har forskerne sett nærmere på hva som har skjedd siden 2004 da de første retningslinjene kom. Det som kan være spennende fra en norsk synsvinkel er svarene på hva som har hatt størst påvirkning på feltet i New Zealand (What changes in policies and practices have positively impacted gifted and talented education in New Zealand in the last decade?) der man noterer at det er større grad av kunnskap om evnerike elever og deres behov i skolene, og at dette i særlig grad kan henvises til at Ministry of Education nettopp har gitt skolene retningslinjer i «National Assessment Guidelines», samt at skolene har fått videreutdanning om temaet og at skolene har tilgang til profesjonelle aktører som kan bidra:

Overwhelmingly, they reported a growing awareness and acknowledgement of the needs of gifted and talented learners in schools. This growth in understanding was most often attributed to the change in National Administration Guidelines; professional learning and development, including university study; and access to professional resources.

Et sitat om retningslinjene (NAG):

“I think the fact that it is a NAG … makes teachers HAVE to offer programmes that are catering to all needs. You know the detractors, or those just plain not wanting to have to cater for a variety of needs. It is now mandated these pupils are identified and catered for so kids hopefully won’t have to wait for the ‘right’ teacher to appear.

Så altså: retningslinjer til skolene og opplæring til lærere har vært med på å fjerne elementet av «flaks med læreren». Et element som per i dag er ganske fremtredende i norsk skole i hht. den lille forskningen vi har om evnerike elever.

Så, noe annet å hente fra New Zeland?-  Informasjon for skoler og lærere om evnerike elever finnes her: http://gifted.tki.org.nz/For-schools-and-teachers og det finnes også egne dokumenter fra departementet som veileder skolene ytterligere, bl.a.:

Ministry of Education (2012) PDF icon. Gifted and talented students – meeting their needs in New Zealand Schools 2012 (PDF, 6 MB)
Ministry of Education (2008) PDF icon. Nurturing Gifted and Talented Children – A Parent-Teacher Partnership (PDF, 7 MB)

For foreldre

Det som også er bra hos Department of Education på New Zealand er at de har lagt opp en lang liste med ytterligere lesestoff for foreldre. F.eks. disse:

Davidson Institute Advocating for Exceptionally Gifted Young People: A Guidebook
Forschmiedt, J (2003) Striking a balance: How to raise a well-rounded gifted child
James Alvino & Associates (1995) Considerations and strategies for parenting a gifted child
Kaplan, L (1990) Helping gifted students with stress management
Kearney, K (2010) 10 most commonly asked questions about highly gifted children

Du finner mer for foreldre her: http://gifted.tki.org.nz/For-parents-and-whanau

=====

Images courtesy of domdeen (New Zealand Flag On Bulb)
and Vichaya Kiatying-Angsulee (Queenstown New Zealand)
at http://www.freedigitalphotos.net

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer. Holder kurs om elever med stort læringspotensial (#evnerike) og hvordan gi tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 21/11/2014, in Eksempler, EvnerikeBarn, Tilpasset undervisning, Undervisning for evnerike barn and tagged , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: