Hvordan gjenkjenne en evnerik elev i klasserommet?

Det finnes en rekke oversikter over typiske trekk hos et evnerikt barn (se f.eks. hos «Foreldrenettverket Lykkelige Barn«.

Det første begrepet jeg tenker på når jeg tenker på evnerike barn jeg kjenner er vitebegjær. En stadig søken etter kunnskap og ofte en endeløs rekke av «hvorfor»-spørsmål.

Det neste ordet jeg tenker på er ordrikdom. Disse ungene snakker gjerne tidlig og har ofte et avansert språk for alderen.

Det kan imidlertid være andre ting vi ser i klasserommet. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de personlighetene jeg har tenkt over du kan komme til å møte i ditt klasserom.

Som lærer kan du gjerne komme til å møte noen av disse elevene:

  • Den «overaktive» og ivrige gutten som aldri klarer å rekke opp hånda før han svarer.
    Han er svært kunnskapsrik og vil gjerne dele alt han kan med DEG som lærer. For denne eleven er det svært vanskelig å forstå at de andre ikke tenker like fort. Han kan bli dypt ulykkelig over ikke å få svare. – Snakk med ham!
  • Jenta som virker helt fjern. Hun sitter kanskje og ser ut av vinduet, følger tilsynelatende ikke med.
    Likevel kan hun som oftest svare når du stiller henne et spørsmål. Hun er ganske typisk en elev som aldri får gjort oppgavene i timen selv om du vet at «dette kan hun jo». Som lærer blir du frustrert over at hun ikke yter opp mot sitt potensiale. (Denne eleven har «logget av» fordi hun ikke har fått utfordringer nok. Test henne – prøv å finne temaer som kan trigge henne og vekke læringslysten igjen. Les deg opp på temaet «underachievers».)
  • Gutten som stadig er i konflikt med de andre elevene i klassen. Han er ekstremt opptatt av regler og er dypt rettferdig. Det kan resultere i store misforståelser med medelevene. Noen av disse gutta slåss av «ren nødvendighet» (føler de).
    (Han er gjerne en regelrytter, en rettferdighetens ridder som ikke tåler urettferdighet. Han kan havne i mye trøbbel på grunn av dette og trenger din veiledning for å finne andre løsninger en nevene. )
  • Gutten med det utrolige ordforrådet som aldri klarer å skrive skikkelig med blyant.
    (Han er gjerne umoden finmotorisk og blir raskt uvenn med blyanten. Ved å pushe ham til å fullføre nok en rekke med «A – A – A – A» i første klasse kan du risikere å drepe skrivegleden med blyant. Gi ham en PC! Her kan han fantasere og skrive uten at frustrasjonen over blyanten tar overhånd.)
  • Den åpenbare underyteren: «Han har jo så gode evner«, tenker du – «Hvorfor bruker han dem bare ikke?»
    (Du bør tenke på om han faktisk har prestasjonsangst. Kanskje har han så store tanker om det han skal prestere at han aldri klarer å begynne. Noen ganger har han begynt, men så blir det ikke så bra som han hadde håpet – og boka går i veggen i ren frustrasjon.. )
  • Eleven som demonstrerer store kunnskaper eller interesser om et emne, men som ikke «gidder» yte ellers.
    (Prøv og se om du kan bruke dette emnet til å vekke eleven til å yte også i andre sammenhenger. Snakk med eleven, gjerne som en likeverdig. Og for all del, ikke skryt av hvor «flink» han er. Ros innsats!)
  • Eleven som er så redd for å ikke male/tegne fint nok at han ikke får gjort noe som helst. Halvferdige arbeider blir kanskje revet i stykker og kastet i papirkurven i frustrasjon. (Han har kanskje et klart bilde inni hodet sitt av det han skal tegne, men så er ikke de umodne fingrene med på å gjøre jobben. Det blir ikke like fint som han har tenkt, og hvis dette kombineres med lav frustrasjonstoleranse blir det vondt og sårt for ham. Du kan gjerne se prestasjonsangst også.)
  • Eleven som vandrer og ikke klarer sitte stille på stolen. («Når jeg ikke får noe stimulerende å gjøre kan jeg like gjerne forstyrre de andre!» – Eleven er gjerne understimulert. Løs dette problemet – og du får kanskje ro i klasserommet.)
  • Klassens klovn
    (Det kan hende du har en elev i ditt klasserom som faktisk kjeder vettet av seg fordi han/hun ikke får utfordrende oppgaver. ).
  • Den flinke jenta som blir din hjelpelærer.
    (Pass på. Hun må få utvikle seg på faglige områder hun også.)
    (Et sitat fra Linda Silverman: «Gifted girls learn teacher-pleasing behavior much faster than gifted boys.» = evnerike jenter lærer seg «lærer-behagende» oppførsel mye raskere enn evnerike gutter. L.K. Silverman, 1989 – «Reclaiming lost giftedness in girls. i «Understanding our Gifted.» November, 5, 17-18.).
  • Gutten eller jenta som har store sammenbrudd over tilsynelatende småting
    (Evnerike barn kan være svært, svært sensitive. De blir dypt ulykkelige over hendelser som andre barn kanskje trekker på skuldrene av. De kan «føle litt for mye».. Du kan hjelpe ved å forstå, akseptere, støtte dem og være klippen de trenger. Gi dem faste rammer og empati. Les gjerne om Dabrowski’s Overexitabilities )
  • Barnet med den sære humoren, kanskje voksenhumor. De andre ungene skjønner ingen ting.
    (Eleven trenger deg – for å forstå seg selv og de andre. Ta gjerne en prat i friminuttet for å anerkjenne noe du synes var godt sagt, men som de andre elevene ikke forstod.)
  • Barnet som forstår at han eller hun er annerledes, og tror at det er noe galt med dem.
    (Ved å anerkjenne barnet og SE hennes talenter kan du faktisk hjelpe henne mer enn du aner!)

En svært oppegående gutt jeg kjenner stod i garderoben på skolen sammen med mamma. En klassekamerat kommer bort og sier til mor

«Du, Ole er kjempeflink i matte, altså!»

Mor smiler og de har en liten samtale der i garderoben. Hyggelig. På vei hjem spør hun sønnen om det ikke var hyggelig at kameraten syntes han var god i matte. –

«Nei», sier guttungen. «Jeg er jo ikke god i matte. Det er bare oppgavene som er så lette.»

Denne eleven er sterk faglig, men ser ikke på seg selv som sterk. Men i idretten sin har han akkurat blitt plukket ut til en spesiell talentgruppe. Mor sier han ikke er spesielt god, men han liker å trene. Bare vissheten om at treneren synes han er et «talent» gjør  ham kjempemotivert. Han opplever å bli SETT og anerkjent for noe han yter. Tenk om du kunne sett ham på samme måte i klasserommet?

Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten å nevne foreldrene til den evnerike eleven. Du kan komme til å møte:

Foreldrene som maser om at barnet kjeder seg på skolen. Som lærere går vi fort rett i skyttergrava når vi hører uttrykket «kjeder seg». Vi har ALLERGI mot dette begrepet, tror jeg. Men LYTT! – Vær obs på å ikke putte disse foreldrene i kategorien for «pushy parents» med en gang!!

 Det kan faktisk hende de har rett – og du tar feil!! (Se også bloggen «En annen planet» om dette temaet.)
Flere internasjonale undersøkelser viser at lærere kun klarer å identifisere ca 50% av evnerike elever i en klasse.
(Fox 1983 i Ole Kyeds bok «De intelligente børn» fra 2007.)

(Boken «De intelligente børn» er dessverre utsolgt fra forlaget i Danmark, men det kan hende du finner den på biblioteket. Søk den evt. også opp hos Google Books)

Det viktigste du kan gjøre overfor denne elevgruppen, hva er det?
Anerkjenne, veilede, utforske, le og lære! Utfordre dem! SE dem!

Skoleforskerne Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe gir følgende råd til deg som lærer i denne artikkelen:

  1. Gi de evnerike elevene mulighet til å avansere i undervisningen.
    (Krumelures kommentar: Behersker de temaet? La dem gå videre.)
  2. Gi modifiserte oppgaver
    (Krumelures kommentar: Mer avanserte oppgaver innenfor samme tema).
    Slik utfordres de evnerike elevene intellektuelt, samtidig som de er engasjert i hva resten av klassen gjør.
  3. Opprett en gruppe for de evnerike barna der de kan arbeide med avanserte prosjekter i ulike fag som de er interessert i.
    Denne gruppen kan for eksempel møtes før og etter skoletid eller mens de er på SFO/AKS.

About Krumelure (Kari K)

Norwegian Teacher & Gifted Advocate, blog at Krumelurebloggen.no about giftedness in Norway. Lektor/kontaktlærer/spesialrådgiver. Kursholder - elever med stort læringspotensial (#evnerike) og tilpasset opplæring. Styringsgruppen Nordisk Talentnettverk. ECHA-Correspondent to Norway, Delegate of World Council for Gifted and Talented Children. Twitter: @Kariekol E-mail: Krumelure5@gmail.com

Posted on 25/03/2012, in EvnerikeBarn, Tilpasset undervisning and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink. 4 kommentarer.

  1. Og en kommentar: når jeg skriver «hun» og «han» er det ikke fordi det nødvendigvis er kjønnsspesifikk adferd jeg beskriver. Det kan godt være en gutt som blir hjelpelæreren din, eller en jente som er underyter.

    Jeg synes bare det ble en tung tekst om jeg skulle skrevet «han/hun» eller «jenta/gutten» hele veien. God lesing!

  2. Ja, 9 måneder etter at innlegget er poster kommer jeg også men en kommentar.
    Selv er jeg 14 år og skolepliktig. Jeg har siden slutten av 8. trinn prøvd å få til noe tilrettelegging for meg, men så fort jeg nevner forandring, kommer skyttergravene frem, som du sier. Det irriterer meg noe helt sinnsykt!

    Mitt forhold til de nevne punktene;

    – Den “overaktive” og ivrige gutten som aldri klarer å rekke opp hånda før han svarer.

    Jeg var en gang en av dem. En av dem som ikke kunne slutte å snakke. Men ikke nå lenger. Jeg snakker nesten ikke, for folk misforstår annenhvert ord i hver setning. Om jeg bare sier «Hei» blir det misforstått.
    Lærerene mine tror nesten at jeg er asosial fordi jeg er så rolig. Rekker jeg op hånda, får jeg ikke svare. Snakker jeg uten å rekke opp hånda, får jeg anmerkning. Rekker jeg ikke opp hånda, blir jeg oversett.
    Allikevel har jeg ekstremt lett for å snakke i temesvis så fort noen faktisk lytter, og ikke dømmer meg for fort.

    – Jenta som virker helt fjern. Hun sitter kanskje og ser ut av vinduet, følger tilsynelatende ikke med.

    Meg, meg, MEG! Jeg følger med så godt jeg kan, men vinduet er en bestevenn når utfordringene ikke er utfordrende lengre. Kan svare på hvilken som helt spørsmål uten en gang å ha lest teksten.

    – Gutten som stadig er i konflikt med de andre elevene i klassen.

    Irrelevant ettersom jeg knapt snakker med folk på skolen

    – Gutten med det utrolige ordforrådet som aldri klarer å skrive skikkelig med blyant.

    Blyanten er det eneste som binder drømmer og virkelighet sammen i livet mitt. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten den.. Glem det. Hadde ikke blyanten vært der, hadde jeg mest sannsynlig funnet på noe annet, som å lage bål og skrive med kullet. PC-er er helt kaotiske og de gjør meg bokstavlig talt syke. Allikevel sitter jeg her å skriver..

    – Den åpenbare underyteren: “Han har jo så gode evner“, tenker du – “Hvorfor bruker han dem bare ikke?”

    Har gode evner, vet det og bruker dem. Andre ser det bare ikke. Jeg jobber i kullissene enn så lenge. Er veldig perfeksjonist til tider, så å begynne på noe stort kan legges i kladdeboken til jeg er klar.

    – Eleven som demonstrerer store kunnskaper eller interesser om et emne, men som ikke “gidder” yte ellers.

    Ja, kjenner meg igjen her også. Tingen er bare den at jeg ikke gidder å yte noe selv om det interesserer meg, for ingen andre er åpne for det, og individuelt arbeid er veldig vanskelig for meg. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg trenger å snakke? Uansett har jeg ikke motivasjon til å gjøre noe jeg ikke interesserer meg for.

    Eleven som er så redd for å ikke male/tegne fint nok at han ikke får gjort noe som helst.

    Neida, ikke redd for å prøve, men du får ikke se på før jeg vet jeg blir fornøyd med ressultatene mine! Frustrasjon er en hverdagslig del av det å lære noe nytt for meg.

    – Eleven som vandrer og ikke klarer sitte stille på stolen.

    Klarer virkelig ikke sitte stille, men dagdrømmer stimulerer meg nok til å holde ro i 55 minutter om gangen.

    – Klassens klovn

    Kjeder vettet av meg, ja, men stille som en mus fortsatt.

    – Den flinke jenta som blir din hjelpelærer.

    Husker godt i 5. klasse da jeg hele tiden rettet på mattelæreren i timen…

    – Gutten eller jenta som har store sammenbrudd over tilsynelatende småting

    Kan vi ikke bare si at halvdagen min i engelsk i dag er et godt eksempel på det..

    – Barnet med den sære humoren, kanskje voksenhumor. De andre ungene skjønner ingen ting.

    Ja, men veldig få har noen gang fått oppleve den siden av meg…

    – Barnet som forstår at han eller hun er annerledes, og tror at det er noe galt med dem.

    Tror ikke det er noe galt med meg, men jeg kan se at andre er uvitende om omverden. Har forstått jeg er anderledes siden jeg var rundt 3-4 år, da jeg prøvde å forklare teologi for ei venninne..

    Det var det.

    Lærerene mine ser visstnor stort potensiale i meg, og forventer at jeg får over 5 i snitt hver år i tilleg til 5er eller 6er på hver prøve. Det plager meg at de får et skuffet ansiktsutrykk når jeg får en 4er.

    Alt skal ikke være lett her i livet..

  1. Tilbaketråkk: Manglende puslespillbiter i norsk utdanningspolitikk « Krumelurebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: