Det finnes en rekke oversikter over typiske trekk hos et evnerikt barn (se f.eks. hos «Foreldrenettverket Lykkelige Barn«.

Det første begrepet jeg tenker på når jeg tenker på evnerike barn jeg kjenner er vitebegjær. En stadig søken etter kunnskap og ofte en endeløs rekke av «hvorfor»-spørsmål.

Det neste ordet jeg tenker på er ordrikdom. Disse ungene snakker gjerne tidlig og har ofte et avansert språk for alderen.

Det kan imidlertid være andre ting vi ser i klasserommet. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de personlighetene jeg har tenkt over du kan komme til å møte i ditt klasserom.

Som lærer kan du gjerne komme til å møte noen av disse elevene:

• Den «overaktive» og ivrige gutten som aldri klarer å rekke opp hånda før han svarer.
  Han er svært kunnskapsrik og vil gjerne dele alt han kan med DEG som lærer. For denne eleven er det svært vanskelig å forstå at de andre ikke tenker like fort. Han kan bli dypt ulykkelig over ikke å få svare. – Snakk med ham!
• Jenta som virker helt fjern. Hun sitter kanskje og ser ut av vinduet, følger tilsynelatende ikke med.
  Likevel kan hun som oftest svare når du stiller henne et spørsmål. Hun er ganske typisk en elev som aldri får gjort oppgavene i timen selv om du vet at «dette kan hun jo». Som lærer blir du frustrert over at hun ikke yter opp mot sitt potensiale. (Denne eleven har «logget av» fordi hun ikke har fått utfordringer nok. Test henne – prøv å finne temaer som kan trigge henne og vekke læringslysten igjen. Les deg opp på temaet «underachievers».)
• Gutten som stadig er i konflikt med de andre elevene i klassen. Han er ekstremt opptatt av regler og er dypt rettferdig. Det kan resultere i store misforståelser med medelevene. Noen av disse gutta slåss av «ren nødvendighet» (føler de).
  (Han er gjerne en regelrytter, en rettferdighetens ridder som ikke tåler urettferdighet. Han kan havne i mye trøbbel på grunn av dette og trenger din veiledning for å finne andre løsninger en nevene. )
• Gutten med det utrolige ordforrådet som aldri klarer å skrive skikkelig med blyant.
  (Han er gjerne umoden finmotorisk og blir raskt uvenn med blyanten. Ved å pushe ham til å fullføre nok en rekke med «A – A – A – A» i første klasse kan du risikere å drepe skrivegleden med blyant. Gi ham en PC! Her kan han fantasere og skrive uten at frustrasjonen over blyanten tar overhånd.)
• Den åpenbare underyteren: «Han har jo så gode evner«, tenker du – «Hvorfor bruker han dem bare ikke?»
  (Du bør tenke på om han faktisk har prestasjonsangst. Kanskje har han så store tanker om det han skal prestere at han aldri klarer å begynne. Noen ganger har han begynt, men så blir det ikke så bra som han hadde håpet – og boka går i veggen i ren frustrasjon.. )
• Eleven som demonstrerer store kunnskaper eller interesser om et emne, men som ikke «gidder» yte ellers.
  (Prøv og se om du kan bruke dette emnet til å vekke eleven til å yte også i andre sammenhenger. Snakk med eleven, gjerne som en likeverdig. Og for all del, ikke skryt av hvor «flink» han er. Ros innsats!)
• Eleven som er så redd for å ikke male/tegne fint nok at han ikke får gjort noe som helst. Halvferdige arbeider blir kanskje revet i stykker og kastet i papirkurven i frustrasjon. (Han har kanskje et klart bilde inni hodet sitt av det han skal tegne, men så er ikke de umodne fingrene med på å gjøre jobben. Det blir ikke like fint som han har tenkt, og hvis dette kombineres med lav frustrasjonstoleranse blir det vondt og sårt for ham. Du kan gjerne se prestasjonsangst også.)
• Eleven som vandrer og ikke klarer sitte stille på stolen. («Når jeg ikke får noe stimulerende å gjøre kan jeg like gjerne forstyrre de andre!» – Eleven er gjerne understimulert. Løs dette problemet – og du får kanskje ro i klasserommet.)
• Klassens klovn
  (Det kan hende du har en elev i ditt klasserom som faktisk kjeder vettet av seg fordi han/hun ikke får utfordrende oppgaver. ).
• Den flinke jenta som blir din hjelpelærer.
  (Pass på. Hun må få utvikle seg på faglige områder hun også.)
  (Et sitat fra Linda Silverman: «Gifted girls learn teacher-pleasing behavior much faster than gifted boys.» = evnerike jenter lærer seg «lærer-behagende» oppførsel mye raskere enn evnerike gutter. L.K. Silverman, 1989 – «Reclaiming lost giftedness in girls. i «Understanding our Gifted.» November, 5, 17-18.).
• Gutten eller jenta som har store sammenbrudd over tilsynelatende småting
  (Evnerike barn kan være svært, svært sensitive. De blir dypt ulykkelige over hendelser som andre barn kanskje trekker på skuldrene av. De kan «føle litt for mye».. Du kan hjelpe ved å forstå, akseptere, støtte dem og være klippen de trenger. Gi dem faste rammer og empati. Les gjerne om Dabrowski’s Overexitabilities )
• Barnet med den sære humoren, kanskje voksenhumor. De andre ungene skjønner ingen ting.
  (Eleven trenger deg – for å forstå seg selv og de andre. Ta gjerne en prat i friminuttet for å anerkjenne noe du synes var godt sagt, men som de andre elevene ikke forstod.)
• Barnet som forstår at han eller hun er annerledes, og tror at det er noe galt med dem.
  (Ved å anerkjenne barnet og SE hennes talenter kan du faktisk hjelpe henne mer enn du aner!)

En svært oppegående gutt jeg kjenner stod i garderoben på skolen sammen med mamma. En klassekamerat kommer bort og sier til mor

«Du, Ole er kjempeflink i matte, altså!»

Mor smiler og de har en liten samtale der i garderoben. Hyggelig. På vei hjem spør hun sønnen om det ikke var hyggelig at kameraten syntes han var god i matte. –

«Nei», sier guttungen. «Jeg er jo ikke god i matte. Det er bare oppgavene som er så lette.»

Denne eleven er sterk faglig, men ser ikke på seg selv som sterk. Men i idretten sin har han akkurat blitt plukket ut til en spesiell talentgruppe. Mor sier han ikke er spesielt god, men han liker å trene. Bare vissheten om at treneren synes han er et «talent» gjør  ham kjempemotivert. Han opplever å bli SETT og anerkjent for noe han yter. Tenk om du kunne sett ham på samme måte i klasserommet?

Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten å nevne foreldrene til den evnerike eleven. Du kan komme til å møte:

Foreldrene som maser om at barnet kjeder seg på skolen. Som lærere går vi fort rett i skyttergrava når vi hører uttrykket «kjeder seg». Vi har ALLERGI mot dette begrepet, tror jeg. Men LYTT! – Vær obs på å ikke putte disse foreldrene i kategorien for «pushy parents» med en gang!!

 Det kan faktisk hende de har rett – og du tar feil!! (Se også bloggen «En annen planet» om dette temaet.)
Flere internasjonale undersøkelser viser at lærere kun klarer å identifisere ca 50% av evnerike elever i en klasse.
(Fox 1983 i Ole Kyeds bok «De intelligente børn» fra 2007.)

(Boken «De intelligente børn» er dessverre utsolgt fra forlaget i Danmark, men det kan hende du finner den på biblioteket. Søk den evt. også opp hos Google Books)

Det viktigste du kan gjøre overfor denne elevgruppen, hva er det?
Anerkjenne, veilede, utforske, le og lære! Utfordre dem! SE dem!

Skoleforskerne Kjell Skogen og Ella Cosmovici Idsøe gir følgende råd til deg som lærer i denne artikkelen:

1. Gi de evnerike elevene mulighet til å avansere i undervisningen.
   (Krumelures kommentar: Behersker de temaet? La dem gå videre.)
2. Gi modifiserte oppgaver
   (Krumelures kommentar: Mer avanserte oppgaver innenfor samme tema).
   Slik utfordres de evnerike elevene intellektuelt, samtidig som de er engasjert i hva resten av klassen gjør.
3. Opprett en gruppe for de evnerike barna der de kan arbeide med avanserte prosjekter i ulike fag som de er interessert i.
   Denne gruppen kan for eksempel møtes før og etter skoletid eller mens de er på SFO/AKS.