Jeg vil i dag henvise deg til en artikkel i Stavanger aftenblad. Lederen i Kommunalt foreldreutvalg (KFU), Nina Bøhnsdalen, forteller at de får mange henvendelser fra foreldre. Foreldrene er bekymret fordi barna ikke får tilpasset opplæring, og de opplever konflikter med lærere og mobbing.
– At de flinke forsømmes er et stort problem som skolen nå må ta tak i.
Problemet er todelt: Det ene er at evnerike barn også har rett på å få en tilpasset opplæring. Alle barn har rett til å bli sett, mestre, utvikle seg, trives. Det er som med oss voksne: Blir du ikke anerkjent på jobben og får du ikke utfordringer, trives du ikke. Vi voksne kan bytte jobb. Men eleven må bli i skolen. Mange opplever at de verken blir sett eller forstått.
Det andre er at når disse barna kjeder seg og mistrives, blir mange urolige og «bråkete». En del blir testet for ADHD, som de ikke har, utdyper Nina Bøhnsdalen.
Les mer her:
Krumelurebloggen 
«Flinke» eller «smarte» elever trenger ikke nødvendigvis være de som pr definisjon er «evnerike». Det er lite fokus i media på de ungene som lærer fort, har god konsentrasjon og er smartest i klassen. Disse kjeder seg også! Lekser og oppgaver er unnagjort på null tid, – og så kjeder de seg resten av tida! I stedet for å få lære noe nytt «straffes» de med repetisjonsoppgaver.
Her er læreren viktig. Etter å ha mast i 5 år, fikk vårt barn ny lærer. Nå har hun alltid nok å gjøre, noe å bryne seg på – og stortrives! Jeg er så glad for at hun ble «oppdaget» og tatt på alvor FØR hun ga helt opp. Nå har hun en sjanse til å jobbe med skolefagene, selv om hun fortsatt synes det meste er for enkelt får hun innarbeidet gode rutiner for å JOBBE med ting.
Dette er også viktig.
Barn som sliter med skolefagene får utrolig god hjelp, men de som er smarte holdes tilbake – og «visner»….
Et godt poeng!
Jeg synes det er skremmende når ca 18% av elevene i elevundersøkelsen sier at de i liten grad utfordres faglig på skolen. Og da er det både skoleflinke og evnerike elever i den gruppa. – Alle «over snittet» er glemt?
Så er jo spørsmålet «hvorfor»..
Utsagn fra en lærer (reelt sitat): «Hvis jeg har valget mellom å hjelpe en elev som sliter med å lære seg å lese, og en elev som bare er flink, så vet ihvertfall jeg hvem jeg vil hjelpe.»
Implisitt: denne læreren anså det som uviktig å gi tilpasset opplæring til elevene i den øvre delen av skalaen. Jeg vet at hun er alene om å tenke slik, for jeg har hørt samme type utsagn fra flere kanter.
Hvorfor overses elevene over snittet?
Ideologisk motvilje? (Et valg vi gjør?)
Kunnskapsmangel?
For store klasser? – For få lærere?
Jeg lurer..
Lærerne har vel hele tiden et press på seg for at gjennomsnittet i klassen skal være på et visst nivå. Dermed fokuseres det på å hjelpe de svakeste elevene til å klare seg, mens de sterke overlates til seg selv.
Det som forundrer meg mest er enkelte (ikke alle!) læreres evne til å overhøre at foreldrene ønsker å bidra. Dersom de smarte elevene kunne få en tilpasset opplæringsplan er det ikke så vanskelig for foreldrene å holde overoppsyn med dette.
Har inntrykk av at mange lærere sliter med at de har så mange administrative oppgaver at de nesten ikke har tid til pedagogiske tiltak.
Jeg har nylig vært i kontakt med en skole der jeg ser at flere elever bl.a. får hospitere på trinn over i matte. Alt er ikke gloria for sterke elever her heller, men jeg ser én ting som skiller seg tydelig ut på denne skolen kontra andre: ledelsesfokus.
På denne skolen har ledelsen lært av tidligere erfaringer, og de er langt mer åpne enn mange andre skoler for at sterke elever skal få utfordringer.
Uten at vi har ledere som «ser» problematikken vil vi antagelig fortsette i det sporet vi er nå: tilfeldigheter og flaks. Slik som ditt barn: ny lærer = bedre tilpasset opplæring.
Synd, men sant.